Ukraina-krigen: – Ingen grunn til å forvente noe gjennombrudd

Ukraina, Russland og USA møtes tirsdag til to dager lange forhandlinger i Abu Dhabi.

– Kanskje kan samtalene bidra til å avklare partenes posisjoner, identifisere mulige kompromissområder og etablere mekanismer for videre dialog, sier Kristian Åtland til ABC Nyheter.

Han forsker på Russlands krig mot Ukraina ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).

Basert på tidligere erfaringer er det ingen grunn til å forvente et gjennombrudd i den nye forhandlingsrunden, mener Åtland.

– Til det står Ukraina og Russland altfor langt fra hverandre i spørsmål vedrørende territorium, sikkerhetsgarantier og de grunnleggende politiske rammene for en eventuell fremtidig fredsordning, sier han.

Det mest realistiske utfallet er trolig begrensede fremskritt, mener Åtland.

Det kan være enighet om videre samtaler, enkelte humanitære tiltak, utveksling av fanger eller mer detaljerte diskusjoner om hvordan en eventuell fremtidig våpenhvile mellom partene kan implementeres, overvåkes og håndheves, sier han.

Ledes av «hardliner»

Russlands sjefsforhandlinger i Abu Dhabi blir Vladimir Medinskij. Han er en nær rådgiver av president Vladimir Putin.

Medinskij er en erfaren mann.

Han har ledet Russlands delegasjon flere ganger tidligere, blant annet i Istanbul våren 2022 og våren 2025, og i Genève i februar.

– På ukrainsk og vestlig side blir han betraktet som en «hardliner» som deler og forsvarer Putins historiske, politiske og ideologiske syn på konflikten, sier Åtland.

– Han har i tidligere runder vist liten vilje til å fire på Russlands sentrale krav. Det er sannsynligvis også grunnen til at han får fortsette som sjefsforhandler, sier han.

nyheter

Russland avviser at Europa får plass ved forhandlingsbordet

To nye ansikter

Den russiske delegasjonen inneholder også nye fjes. Sergej Rjabkov og Jurij Zigarlovskij har så vidt Åtland vet ikke deltatt før.

– Rjabkov er viseutenriksminister med ansvar for blant annet forholdet til USA, rustningskontroll og atomspørsmål. Han betraktes som en tungvekter i russisk utenrikspolitikk, sier Åtland.

– Zjigarlovskij kommer fra Generalstaben, hvor han er stedfortredende sjef for det operative hoveddirektoratet, sier han.

De to er formodentlig inkludert i delegasjonen for å bidra i arbeidet med de bredere strategiske, sikkerhetspolitiske og utenrikspolitiske spørsmålene, samt de mer operative militære spørsmålene knyttet til en eventuell fremtidig våpenhvile, tror han.

– Deres deltakelse kan tolkes som et tegn på at Russland ønsker å være forberedt på mer substansielle samtaler enn tidligere, der både diplomatiske, sikkerhetspolitiske og militære spørsmål står på dagsordenen.

Samtidig er det grunn til å tro at deres – og Medinskijs – fullmakter er begrensede, og at eventuelle innrømmelser fra russisk side i siste instans må godkjennes av Kreml og president Putin, mener sjefsforskeren.

– Slik har det iallfall vært i tidligere forhandlingsrunder, sier Åtland.

nyheter

Melder om økning på 318 prosent

– Mye tyder på det

Sett fra russisk side kan samtaler som de kommende bidra til å fremstille Russland som en konstruktiv aktør som ønsker fred, samtidig som de kan lette litt på presset for nye vestlige sanksjoner, sier Åtland.

– Forhandlinger kan brukes til å samle informasjon, påvirke tredjeparter, kanskje særlig USA, og styrke Russlands internasjonale omdømme.

Mye tyder på at Putin fortsatt er av den oppfatning at tiden arbeider for Russland i den langvarige krigen, mener Åtland. 

– Da kan det være rasjonelt å holde fredsforhandlingene gående uten nødvendigvis å sikte mot en snarlig avtale. Russisk deltakelse i forhandlingene, selv på høyt nivå, bør ikke uten videre tolkes som et uttrykk for økt kompromissvilje, sier han.

Les også: USA-utsending: Russland og Europa må ha direkte samtaler