– Ukraina i krig ligner nå mer og mer på sånn Ukraina har vært i fredstid

Tirsdag godkjente president Volodymyr Zelenskyj en ny lov som gir Ukrainas riksadvokat økt myndighet over etterforskninger og saker som håndteres av antikorrupsjonsorganene Nabu og Sapo. Dette kan svekke organenes uavhengighet.

Det var store demonstrasjoner i Ukraina mot loven både tirsdag og onsdag kveld. Det forstår statsviter Jørn Holm-Hansen. Han forsker på ukrainsk politikk og byråkrati ved Oslo Met.

– Hele tiden siden invasjonen i 2022 har det blitt avslørt grov korrupsjon i Ukraina. Ofte har det dreid seg om toppfolk i byråkratiet og militærapparatet som karrer til seg penger som skulle vært brukt på de som er ute og slåss. Det er ganske stygt, sier han til ABC Nyheter.

Zelenskyj varslet onsdag kveld ett nytt lovforslag til nasjonalforsamlingen som svar på kritikken. Zelenskyj sa at han er forpliktet til å bevare uavhengigheten til Nabu og Sapo.

Noe av kritikken går på at mange mener loven har blitt hastebehandlet.

To embetsfolk i Nabu ble nemlig pågrepet for antatt spionasje til fordel for Russland mandag, og loven ble behandlet og vedtatt dagen etter.

– Vi deler alle en felles fiende: Den russiske okkupanten. Forsvar av den ukrainske staten krever et sterkt apparat for å håndheve lov og orden, et apparat som sikrer en sterk følelse av rettferdighet, sa presidenten tidligere på dagen onsdag.

– Nabu og Sapo var en trøst

Utstrakt korrupsjon var en av hovedårsakene bak den proeuropeiske Maidan-revolusjonen i 2014, og Nabu ble opprettet i 2015 i et forsøk på å rydde opp. Byrået har siden avdekket omfattende korrupsjon, også blant personer i Zelenskyjs administrasjon. At denne loven kan innskrenke disse organisasjonenes myndighet er det derfor mange som protesterer mot. 

Holm-Hansen sier mange ukrainere har trøstet seg med at landet har disse uavhengige organene som avslører korrupsjonen og får den dømt. 

– Nå har de ikke det lenger, sier han og legger til:

– Ukraina i krig ligner nå mer og mer på sånn Ukraina har vært i fredstid. De som sitter med den politiske og økonomiske makten, kan ture fram med korrupsjon og vennetjenester og blir beskyttet.

Ikke imponert over Zelenskyj: – Folk trodde på ham

Men Holm-Hansen er ikke nevneverdig imponert over Ukrainas øverste mann, og mener det nye lovvedtaket også viser at Ukraina under Zelenskyj ligner Ukraina under andre presidenter. 

– Som så mange andre presidentkandidater lovte han å få bukt med korrupsjonen, og folk trodde ham. Men så ender det hele nok en gang med korrupsjonsskandaler, som gjør at folk vil flokke seg om en annen kandidat, sier forskeren.

Nå er det militær unntakstilstand i Ukraina, og da skal det i henhold til grunnloven ikke holdes valg. 

– Men under overflaten ulmer det misnøye og den delen av den ukrainske politiske og økonomiske eliten som tapte så det sang mot Zelenskyj ved valgene i 2019, står klare til å felle ham så fort krigen er over. I og med vedtaket om å svekke anti-korrupsjonsarbeidet, har de fått en salgbar sak, mener Holm-Hansen.

Gavepakke til europeiske populister

Opprettelsen av Nabu og Sapo var også et viktig steg for Ukraina mot EU, og et EU-medlemskap. For EU var det nemlig viktig at Ukraina fikk på plass effektivt arbeid mot korrupsjon, og det å få noenlunde bukt med den verste korrupsjonen, var en forutsetning for at landet skulle ha håp om medlemskap en gang i framtida. 

Med gårsdagens vedtak i den ukrainske nasjonalforsamlingen, later det til at Ukraina har satt EU-tilnærmingen på vent, mener Holm-Hansen.

EU har allerede vært ute og kritisert lovvedtaket.

– I mange EU-land henger støtten til Ukraina i en tynn tråd. Folk synes de ofrer mye for at Ukraina skal vinne krigen. Energiprisene har skutt i været og våpenleveransene går på bekostning av velferdsoppgaver. Populister spiller på dette. De kan få vann på mølla når det nå ser ut til at korrupte folk i maktapparatet rundt Zelenskyj kan få ture fram uten straff, sier han.

– Særlig uheldig for Norge

Statsviteren mener lovvedtaket er uheldig or medlemslandene i både EU og Nato.

– Særlig gjelder det land som Norge, som gir betydelige beløp til Ukraina, sier han og legger til: 

– Man har hele tida vært veldig bekymret for at pengene ikke blir brukt til det de skal, men tvert om til å berike deler av den ukrainske politiske og økonomiske eliten. Jeg vil tro at disse bekymringene nå har gått over i dundrende hodepine.

Han peker på at de omfattende tiltakene giverlandene har utviklet for å hindre korrupsjon og nepotisme – eller i hvert fall redusere det – er avhengig av at Ukrainas eget etterforsknings- og rettsapparat spiller på lag.

Holm-Hansen mener det har vært en del ønsketenkning om Ukraina i Vesten. 

– Med gårsdagens vedtak blir vi minnet om at Ukraina ligger der det ligger, langt øst i verdensdelen vår. Ukraina sliter med mange av de samme problemene som nabolandene sliter med. Nabu og Sapo var et lyspunkt, men det lyspunktet ser ut til å ha blitt slukket. 

Han trekker imidlertid frem et annet lysglimt. Nemlig at massemediene kan drive kritisk journalistikk, og de ukrainske nettavisene er svært kritiske til den nye loven og hva det innebærer.

Nupi-forsker:  – Vanlig i krigstid

Nupi-forsker Julie Wilhelmsen sier til ABC Nyheter at det i utgangspunktet er vanlig at en del regler og hensyn som gjelder i fredstid settes til side i krigstid, for å kunne holde en samlet ledelse og innsats i motstandskampen. 

– Det finnes flere eksempler på slike tilsidesettelser i Ukraina siden Russlands angrepskrig begynte, for eksempel har noen partier blitt forbudt og en del medier blitt lagt ned, sier hun og fortsetter:

– Vestlige land har ofte latt være å kritisere slike innskrenkninger fordi man har vært fokusert på krigsinnsatsen. 

Wilhelmsen er usikker på hvor mye synet på Zelenskyj og Ukraina vil endres etter lovvedtaket.

– Men det er sannsynligvis av betydning at EU mener loven strider mot kjerneprinsipper i unionen og at en del ukrainere selv protesterer mot denne politikken, avslutter hun.

– Vesten burde ha fokusert på Putins angrep

Holm-Hansen tror imidlertid ikke at gårsdagens lovvedtak vil endre Vestens syn på Ukraina.

– Mange har investert mye i store ord om det ukrainske demokratiet og presidentens fortreffelighet, og det vil nok sitte langt inne å trekke disse ordene tilbake. 

Holm-Hansen peker på at Vesten har begrunnet de store bevilgningene til Ukraina med at Ukraina er et demokrati. Det synes statsviteren de skulle ha unngått.

– Sånn jeg ser det, burde de heller fokusert på at Vladimir Putins angrep på Ukraina er et brudd på folkeretten. Da er det vår plikt å støtte Ukraina selv om den politiske og økonomiske ledelsen der er litt rufsete, avslutter han.