«Ukjent» fredsmekler har fått over 1 milliard kr fra Norge

Denne saken ble først publisert hos Panorama Nyheter.

Stiftelsen som har mottatt milliardstøtte fra bistandsbudsjettet er Centre for Humanitarian Dialogue i Genève, også omtalt som Henry Dunant-senteret eller HD-senteret.

Nå har HD-senteret havnet midt oppe i en større debatt om norsk bistand og elitediplomati i kjølvannet av Epstein-saken.

«Handler det faktum at Norge har hatt mange framtredende posisjoner internasjonalt, om at vi alltid gir mye penger, og at våre framtredende politikere er en del av den globale eliten som passer på hverandre?» spurte Frp-leder Sylvi Listhaug i Stortinget sist uke. 

Ukjent for folk flest

Selv om det årlig er brukt mellom 40 og 50 millioner kroner av skattebetalernes midler, er det sveitsiske senteret lite kjent blant nordmenn. Selv i bistandsbransjen er det få som har hørt om det lavprofilerte senterets hemmelighetsfulle arbeid.

«…en pionér innen diskrét, upartisk og uavhengig konfliktmekling», er omtalen senteret gir seg selv på egen nettside.

Senteret samarbeider med Utenriksdepartementet i Norge om det årlige Oslo Forum, en fredsmeklerkonferanse som er omgitt av høyprofilerte gjester fra hele verden. Men de sommerlige møtene på eksklusive norske hoteller er preget av lukkethet, referatforbud, diskresjon og hemmelighold. 

Ingen bortsett fra inviterte gjester slipper inn.

Når UD arrangerer sine årlige pressekonferanser i forkant av det lukkede møtet, har mange norske utenriksministre solt seg i glansen av internasjonale størrelser, som FN-sjef António Guterres, artisten Bono og USAs daværende utenriksminister John Kerry, mens HD-senterets egne ledere holder seg unna tv-kameraene.

Norge var viktigste giver

I mange år etter oppstarten var norsk bistand Centre for Humanitarian Dialogues viktigste finansieringskilde, forteller en intern kilde på HD-senteret. 

Det siste tiåret har imidlertid fredssenteret gradvis klart å gjøre seg mindre avhengig av norske bistandsmidler. Det har skjedd gjennom bidrag fra EU og europeiske land. Tillegg til Norge er blant annet Sveits, Sverige, Nederland, Storbritannia og EU givere til Henry Dunant-senteret

Parallelt med omfattende og økende giverfinansiering har antallet ansatte og antallet lokalkontorer vokst jevnt, forklarer kilden. I 2024 var de samlede inntektene på knappe 600 millioner kroner. 

Den samlede støtten fra «fredsnasjonen» Norge for perioden 2000-2008 var på rundt 201 millioner kroner. Deretter ble den norske støtten opprettholdt på et høyt nivå, og i perioden 2009-2025 fikk stiftelsen norske bidrag på nærmere 803 millioner kroner (nominelt), framgår det av informasjon fra UD og Norad.

Barth Eide svarte Moxnes

De sistnevnte tallene ligger også i det tallmaterialet utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) har oversendt i et svar til stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes (Rødt). 

– Det blir nå rullet opp at det «elitediplomatiprosjektet» jeg kritiserte i 2021 er svært omfangsrikt, og har mottatt store beløp over bistandsbudsjettet uten at Stortinget har fått tydelig informasjon om det, sier Rødts stortingsrepresentant.

Moxnes kritiserer måten bistandssummer presenteres på og mener det må «tydelig framgå i statsbudsjettet hvem som mottar pengene vi bevilger, hva formålet er og hva resultatene har vært». 

– I rapporteringen i statsbudsjettet står det for eksempel ingenting om Henry Dunant-senteret under posten hvor de har fått bevilgninger. Da blir det umulig for oss folkevalgte å ta informerte beslutninger, sier han.

– Moxnes bommer på målet

– Det er viktig og riktig å passe på at bistandsmidlene brukes til beste for verdens fattige. Men når Moxnes går løs på fredsaktører som jobber med konfliktløsning internasjonalt, slik som Centre for Humanitarian Dialogue, bommer han, sier konfliktforsker og eks-utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson i en kommentar.

Hun mener det er feil å karakterisere alt internasjonalt fredsarbeid som «elitediplomati».

– Det dette dreier seg om er langsomme, krevende og ofte hemmelige samtaler med opprørsgrupper i felt, som regel i fattige land som er fanget i konflikt. Det er milelangt fra IPI, tenketanker og multilaterale kommisjoner i New York og Davos, sier hun. 

Hun mener at Moxnes med sine utfall mot fredsaktører risikerer å ramme pågående fredsprosesser.

– 395 millioner kroner av alle milliardene på bistandsbudsjettet går til denne typen fredsarbeid. Med den pågående eskaleringen av konflikter i verden, er dette arbeidet viktigere enn noen gang, sier hun.

Kortfattet omtale

Panorama har på sin side funnet kortfattede omtaler av HD-senteret under to punkter i UDs budsjett-forslag for 2026 - knyttet til posten Fred og konfliktløsning:

«Gjennom samarbeid med Senter for internasjonal konfliktløsning (NOREF) og Centre for Humanitarian Dialogue (HD), vil Norge fortsatt bidra langsiktig med uformelt konfliktdiplomati i politisk og væpnet konflikt, analytisk innsikt, nettverk og dialog samt globalt med å bringe parter i konflikt sammen. (...) Strategiske partnerskap, eget operasjonelt arbeid og fredsmeglersamlingen Oslo Forum skal bidra til å styrke Norges muligheter til å tilrettelegge for fredelige løsninger internasjonalt.»

Et annet sted i budsjett-teksten for 2026 heter det også at «Centre for Humanitarian Dialogue (HD) (bidro) til en rekke konkrete resultater, blant annet bakkanalsamtaler for deeskalering i interne og mellomstatlige konflikter, råd og teknisk støtte til parter i konflikt på tematikker som prosessdesign, våpenhvile og lokale konfliktløsningsavtaler».

Større enn de aller fleste 

Av tallmaterialet Moxnes har mottatt fra UD framgår det at Norge helt siden starten av HD-senteret i 1999 har vært blant stiftelsens aller mest rundhåndede økonomiske bistandsgivere. 

Og tilsammen for hele perioden til og med 2025 har beløpet, som nevnt, kommet opp i rundt 1 milliard kroner. (Reelt er det samlede beløpet - med dagens kroneverdi - betydelig høyere, siden inflasjonen i perioden ikke er medregnet.)

Den mye omtalte tenketanken Brookings i USA har til sammenligning mottatt drøyt 110 millioner kroner fra norsk bistand i en 25-årsperiode, mens velkjente International Crisis Group har fått 147 millioner kroner og International Institute for War and Peace Reporting 160 millioner.

Den Sør-Afrika-baserte forskningsinstitusjonen Institute for Security Studies (ISS Africa) er den som kommer nærmest HD-senteret i å være en norsk bistandsbaby. ISS Africa har mottatt til sammen rundt 468 millioner kroner.

Andre store mottakere er Aga Khan Foundation, som driver utviklings- og rettighetsprogrammer i Asia, som har mottatt 506 millioner kroner og velkjente Nairobi-baserte (opprinnelig britiske) Oxfam International som driver nødhjelp og langsiktig bistand i over 70 land. Oxfam har mottatt 241 millioner kroner fra Norge i perioden 2000-2024.

IPI fikk mye, i en kortere periode

Terje Rød-Larsens skandaleombruste forskningsinstitutt International Peace Institute fikk til sammenligning rundt 127 millioner kroner fra bistandsbudsjettet, men over en kortere periode enn mange av de andre. 

Støtten var særlig stor i perioden 2013-2017 da Børge Brende var utenriksminister.

Samtidig finnes det også et par internasjonale ikke-statlige organisasjoner som har mottatt mye norsk støtte, som ikke er på listen, men som ligger godt synlige i Norads statistikker. Blant dem er den London-baserte organisasjonen IPPF - International Planned Parenthood Federation (som jobber med seksuell og reproduktiv helse) og klima- og skog-organisasjonen World Resources Institute. Begge ligger på rundt 1,5 milliard kroner i 25-årsperioden.

Disse er av ulike grunner ikke omfattet av tallmaterialet Moxnes har bedt om, som omfatter «stiftelser, tenketanker og forskningsinstitusjoner» knyttet til UD og Norad, enten fordi de er regnet som «internasjonale ikke-statlige organisasjoner» eller at de er på Klima- og miljødepartementets budsjett.

Se egen sak: Milliardstøtte via USA-baserte aktører, klart mest til klima

Søreide glemte å melde inn styreverv

Det sveitsiske HD-senteret har de siste ukene fått sporadisk, kritisk oppmerksomhet i norske medier.

VG skrev 9. februar om at Ine Eriksen Søreide hadde glemt å melde inn sitt ulønnede styreverv i stiftelsen, der styrevervet samtidig ble koblet til omfattende norsk statsstøtte. 

I samme artikkel framkom det at både Espen Barth Eide (Ap) og før ham Vidar Helgesen (H) hadde hatt tilsvarende verv.

Eriksen Søreide gikk inn i styret i den sveitsiske stiftelsen etter Barth Eide i 2021. Eide var styremedlem fra 2016 til 2021. Han gikk ut av styret da han ble statsråd i Jonas Gahr Støres regjering.

– Det er et ulønnet verv. Vi sitter der fordi Norge er en stor donor og vi sitter der for å passe på at pengene blir brukt på riktig måte. Center for Humanitarian Dialogue ble etablert av Norge, Sveits og flere andre land. Den norske støtten følger normale kanaler. Fordi Norge er en stor donor, er det naturlig at man sitter i styret der. Før meg var det Vidar Helgesen (H), sier Espen Barth Eide til VG.

Stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes fra Rødt er tydelig uenig i det synspunktet.

– Vi må også få slutt på «stolleken» hvor tidligere utenriksministre og statssekretærer går inn og ut av styrene til stiftelser som mottar penger fra Utenriksdepartementet, slik tilfellet har vært med Henry Dunant-senteret. Både av hensyn til skattebetalernes penger og legitimiteten til fredsarbeidet trenger vi en opprydning her, sier Moxnes til Panorama.

Arbeider med vel 50 pågående konflikter 

I kjølvannet av medieoppmerksomheten om Høyre-leder og eks-utenriksminister Ine Eriksen Søreides tidligere styreverv i HD-senteret har UD valgt å legge ut informasjon om stiftelsen på sine nettsider. 

«Organisasjonen arbeider operativt i konfliktområder med overordnet mål om å bidra til å forebygge og løse konflikt, samt dempe humanitære konsekvenser av konflikt, gjennom å bringe aktører sammen», skriver UD om Centre for Humanitarian Dialogue (HD-senteret).

Departementet beskriver senteret som en uavhengig, ideell «not for profit»-organisasjon. Organisasjonen har i dag rundt 300 ansatte, arbeider med vel 50 pågående konflikter og har feltkontorer i Afrika og Asia.

HDs arbeid for konfliktløsning får støtte fra flere land og EU er største giver. Andre store givere er Tyskland, Norge, Sveits, Canada, Nederland og Sverige. Norges bidrag i 2024 utgjorde 11 prosent av samlede bidrag fra ulike land og givere.

Senteret anses som «ledende internasjonalt i å utvikle verktøy for å måle resultater av arbeid på feltet», ifølge UD.

– Diskresjon øker sjansene for å lykkes

En kilde med erfaring fra innsiden av HD-senteret sier til Panorama at fredsmeklerorganisasjonens lukkethet kan forklares med dens oppgaver med å holde kontakt og ha dialog med en rekke aktører midt oppe i eksplosive konfliktsituasjoner. 

– HD søker bevisst ikke oppmerksomhet, fordi diskresjon i seg selv øker sjansene for å lykkes. Vi er i kontakt med ulike parter som står mot hverandre, enten de er i krig eller de står på randen av en, sier han.

Kilden understreker samtidig at HD-senteret «ikke må forveksles med en tenketank». 

– Hoveddelen av HD-senterets innsats er konkret arbeid på bakken i mange titalls konflikter. Ofte samarbeider vi med andre land eller regionale organisasjoner, der det kan tjene formålet å la dem få oppmerksomhet heller enn oss, sier han.

Ifølge kilden har minst to nordmenn arbeidet for organisasjonen de siste årene.

Dømt for omfattende underslag

Panorama nyheters forløper Bistandsaktuelt rapporterte i januar 2018 at en tidligere økonomisjef i den sveitsiske fredsstiftelsen var dømt for å ha underslått 30 millioner kroner. Stiftelsen endte den gang opp med å betale tilbake til Norge sju millioner kroner, som utgjorde Norges anslåtte andel av giverstøtten.

«I juni 2010 fikk ledelsen i Centre for Humanitarian Dialogue (CHD) mistanke om at noe var galt. Revisjonsfirmaet KPMG ble hyret inn for å sjekke regnskapet i den sveitsiske organisasjonen. Undersøkelsene avdekket grove økonomiske uregelmessigheter, og endte med at organisasjonens økonomisjef ble politianmeldt for svindel. Organisasjonen anklaget den tidligere økonomisjefen for å ha brukt en rekke ulike metoder for å stjele rundt 30 millioner kroner mellom 2004 og 2010.

Revisorenes dramatiske konklusjoner førte til at topplederen og grunnleggeren av organisasjonen, Martin Griffiths, trakk seg fra sjefjobben. Han begrunnet selv sin avgang med at han «følte et moralsk ansvar» for det som var skjedd», skrev Bistandsaktuelt.

Det er ikke kjent at den sveitsiske fredsorganisasjonen har vært rammet av store skandaler siden. 

Støtte til konfliktløsning

Utenriksdepartementet skriver i artikkelen om HD-senteret på sin nettside at «internasjonale konfliktløsningsorganisasjoner bidrar til konfliktløsning verden over. Norge finansierer arbeid i utvalgte slike organisasjoner for å dempe og løse konflikt, fremme løsninger i tråd med folkeretten og styrke inkludering i fredsprosesser.»

Som eksempler på det sveitsiske senterets engasjementer trekker UD fram at HD-senteret har støttet FNs og Tyrkias tilrettelegging av forhandlinger mellom Ukraina og Russland som resulterte i kornavtalen i 2022. 

For å dempe konflikt i Sahel jobber HD gjennom støtte til et nettverk av 2000 lokale aktører. I dette arbeidet brukes det tradisjonelle meklingsmetoder for å løse og forebygge konflikter knyttet til husdyr og konkurranse om lokale ressurser.

Et annet eksempel er fra Spania, der UD mener at HD-senteret spilte en rolle som diskret ikke-statlig internasjonal tilrettelegger i tillegg til støtte fra stater til prosessen rundt tilnærmingen mellom den baskiske separatistgruppen ETA og myndighetene.

«Samarbeidet mellom stater og en ikke-statlig tilrettelegger som HD var avgjørende for at partene valgte å sette seg ved forhandlingsbordet. Selv om det ikke ble en endelig avtale, skapte kombinasjonen av spanske myndigheters press og tilrettelegging av samtaler med støtte fra Norge imidlertid en dynamikk som bidro til at ETA i 2011 ensidig erklærte at de avsluttet den væpnede aktiviteten», skriver departementet.

Centre for Humanitarian Dialogue har fått tilbud om å gi en kommentar til saken, men har foreløpig ikke besvart henvendelsen.