UD: Jobber for at flest mulig anerkjenner Palestina

Den 22. mai 2024 valgte Norge å anerkjenne Palestina. Senere har mange andre europeiske og vestlige gjort det samme. 

Men beslutninger om anerkjennelse av Palestina får også kritikk for at det drives med symbolpolitikk.

Statssekretær Andreas Motzfeldt Kravik i Utenriksdepartementet sier til ABC Nyheter at situasjonen for palestinerne er verre enn noen gang, og det må gjøres mer enn bare å anerkjenne Palestina.

– Derfor fortsetter vi å kreve at det må komme på plass en våpenhvile, at humanitær hjelp må slippe inn i Gaza og at gislene må løslates. Okkupasjonen må opphøre og palestinerne må få leve i fred innenfor rammen av en selvstendig stat, sier han.

– Dette viser hvor galt det har vært

Kravik understreker at å anerkjenne Palestina fortsatt er et viktig signal.

– Det at stadig flere land anerkjenner Palestina er både en viktig handling med rettslige og politiske konsekvenser, og en solidaritetshandling, sier han.

– De har rett til selvbestemmelse og en egen stat, og at man ikke lenger kan avvente resultatet av forhandlinger mellom partene. 

Statssekretæren påpeker at Israels regjering sier rett ut at de ikke ønsker noen palestinsk stat og det har ikke vært noen reelle forhandlinger på mange år. 

– Dette viser hvor galt det har vært at Israel i praksis har hatt et veto mot hva som skal skje med et folk og et land de ulovlig okkuperer, sier han.

– Kritisk viktig

Denne uken er utenriksminister Espen Barth Eide på FNs høyaktivitetsuke. Det samme er statsminister Jonas Gahr Støre. 

Statssekretæren sier Norge skal nå jobbe videre med en stadig større gruppe land for å styrke den palestinske staten.

– Det internasjonale engasjementet er kritisk viktig for å holde håpet om en palestinsk stat i live. Forrige uke vedtok FNs generalforsamling, med overveldende flertall, et veikart med konkrete tiltak som må gjennomføres for å realisere en palestinsk stat, sier Kravik til ABC Nyheter.

Han forklarer at dette veikartet er et resultat av samtaler på høynivåkonferansen i FN om Palestina i slutten av juli. 

– Universell anerkjennelse av Palestina er ikke et mål i seg selv, men et viktig element i dette veikartet, sier han.

Flere reaksjoner

Et av landene som ofte kritiseres sammen med Israel er USA. 

På FNs høynivåuke i New York er ikke Palestinas president Mahmoud Abbas til stede, slik han har vært før. USA er både nær alliert av Israel og vertskap for møtet, og Abbas er blitt nektet visum, noe som er møtt med omfattende kritikk i FN og av utenriksminister Espen Barth Eide.

Leder i Palestinakomiteen i Norge, Line Khateeb, reagerte tidligere denne uka på dette.

– USA og Israel bruker makt for å fordrive palestinere og støtte Netanyahus brutale krigføring og fordrivelse. Anerkjennelse alene er ikke et svar på den krisen palestinerne står i nå, sa Palestinakomiteens leder til ABC Nyheter.

Arbeider vi for at flest mulig anerkjenner Palestina

Statssekretær Kravik i UD vil ikke svare om de har noe direkte mål om å få USA til å anerkjenne Palestina, men sier:

– Fra norsk side arbeider vi for at flest mulig land anerkjenner en palestinsk stat.

– At flere land står sammen er også avgjørende for å øke presset på Netanyahus regjering for å få en slutt på grusomhetene i Gaza. Grusomheter som er åpenbare folkerettsbrudd og som må avsluttes umiddelbart, samtidig som FN og humanitære organisasjoner gis full humanitær tilgang, sier statssekretæren.