Tyskland sender 4000 soldater til Litauen – skal styrke Natos østflanke

De tyske troppene skal være en buffer dersom Russland angriper Baltikum.

Den nye kampstyrken skal være kampklar i 2027, skriver Reuters. Basen skal gi plass til soldater, lagring og vedlikehold for stridsvogner og annet militært utstyr, samt skytefelt for mange typer våpensystem.

Byggingen av den nye militærbasen, som er kostnadsberegnet til om lag tolv milliarder norske kroner, startet mandag denne uken.

Alle alarmklokker ringer

Når basen står klar, og alle soldatene er på plass, vil styrken fungere som en svært viktig buffer og avskrekking på Natos østflanke.

Les alt om krigen i Ukraina her!

Alle alarmklokkene har ringt i Nato etter at Russland invaderte Ukraina natt til 24. februar 2022. Krigen har vart i mer enn 30 måneder, og ingen ser foreløpig noen ende på den.

Skulle det verste scenariet slå til, og Ukraina må kapitulere, vil Natos yttergrense mot et nytt Stor-Russland bli drastisk flyttet. Da vil russiske styrker kunne bruke okkupert ukrainsk territorium som oppmarsjområde for et potensielt fremtidig angrep på de tre baltiske landene Litauen, Estland og Latvia.

– De aller verste scenariene

– Vi bør ikke forvente bare gode scenarier, men også de aller verste scenariene. Så vi må være klare. Russland er fortsatt den største trusselen mot oss og Nato, sa den litauiske forsvarsministeren Arvydas Anusauskas til Deutsche Weld da de omfattende planene først ble lansert i desember i fjor.

Tyskland har tidligere forpliktet seg til å utplassere tropper i Nato-regi. Den tyske forsvarsministeren Boris Pistorius har sammenlignet avgjørelsen med utplasseringen av allierte styrker i Vest-Tyskland under den kalde krigen. Den gang ble det gjort for å forsvare Vest-Europa i tilfelle et sovjetisk angrep.

Se video: Viktig bro for russerne ødelagt

– Avskrekking, for å presse russerne ut

Da den litauiske forsvarssjefen Raimundas Vaiksnoras talte under byggestarten, som er et av de største byggeprosjektene i landets historie, sa han dette:

– Det er en enorm investering for en nasjon på 2,9 millioner med en økonomi som er en tiendedel av størrelsen på Tysklands. Brigaden vil jobbe som en trygghet for befolkningen vår, og som avskrekking, for å presse russerne ut, understreket forsvarssjefen.

Basen i Rudninkai, ligger nær hovedstaden Vilnius. Avstanden til Belarus, som er Russlands nærmeste allierte, er kun 20 kilometer i luftlinje. Ved en eventuell skarp situasjon vil trolig varslingstiden være kort. Styrkene som utplasseres må derfor være klar til strid, og kunne yte rask motstand mot en potensiell fiende.

Åtte multinasjonale bataljonsstridsgrupper

Den nye tyske brigaden vil bestå av tre kampenheter: 122. panserinfanteribataljon fra Oberfychtach i Bayern, 203. panserbataljon fra Augustdorf i Nordrhein-Westfalen, og en sammensatt bataljonsstridsgruppe fra Natos Enhanced Forward Presence-enhet (EFP), skriver den statlige litauiske kringkasteren.

Nato-styrken Enhanced Forward Presence (EFP) består av åtte multinasjonale bataljonsstridsgrupper. Disse holder til i Latvia, Litauen, Estland og Polen samt Bulgaria, Romania, Slovakia og Ungarn.

Norge har siden 2017 bidratt med styrker til Natos forsterkede militære nærvær Litauen. I 2023 deltok Norge med 150 soldater, vekselvis fra Telemark bataljon og Brigade Nord, ifølge Forsvaret.

Skal forsvare Nato-territorium

Det norske bidraget inngår i en tyskledet multinasjonal bataljonstridsgruppe (MNBG) i Litauen. På grunn av Russlands angrep på Ukraina, ble dette i februar 2022 forsterket med én tropp og nødvendige støttefunksjoner i størrelsesorden 50–60 soldater.

Regjeringen har besluttet at det norske EFP-bidraget i første omgang skal videreføres ut 2024.

Dersom det skulle oppstå en åpen, væpnet konfrontasjon med russiske hærstyrker, vil de norske soldatene befinne seg helt i frontlinjen for å forsvare Nato-territorium sammen med topptrente soldater fra til sammen åtte Nato-land i Europa.