Tyrkia-ekspert: – Fare for at Erdogan ikke vil akseptere nederlag

Søndag er det presidentvalg i Tyrkia , og det står mellom Recep Tayyip Erdogan (69) og Kemal Kilicdaroglu (74).

Erdogan har sittet med makten i 20 år, men nå står han i fare for å miste den. Den kommende presidentperioden vil være begrenset til en enkelt sjuårsperiode.

– Det er knyttet stor spenning til hvem som blir den neste presidenten. Ingenting er avgjort før vi ser valgresultatet og presidenten eller opposisjonskandidaten aksepterer et nederlag. Ett viktig moment er faren for at Erdogan eklærer seg selv som vinner før alle stemmene er opptelt, sier Einar Wigen, professor i Tyrkia-studier ved universitetet i Oslo, til ABC Nyheter.

Wigen sier det virker veldig jevnt mellom Erdogan og Kilicdaroglu, men at sistnevnte ser ut til å ha et lite overtak.

– Erdogan er mindre populær enn noensinne. Han har gått fra krise til krise, og er tydelig ansvarlig for mange av Tyrkias problemer i dag. I tillegg ser han syk ut, sier han.

Viktige hendelser i Recep Tayyip Erdogans politiske karriere

* 27. mars 1994: Velges til ordfører i Ankara

* 14. august 2001: Stifter det konservative velferdspartiet AKP

* 22. juli 2007: Vinner parlamentsvalget med 46,6 prosent bak seg.

* 12. september 2010: Vinner folkeavstemning som gir regjeringen makt over utnevnelser til høyesterett.

* 10. august 2014: Vinner Tyrkias første direktevalg av president.

* 15. juli 2016: Erdogans regjering overlever forsøk på militærkupp.

* 16. april 2017: Folkeavstemning gir knapt flertall for skift fra parlamentarisk demokrati til presidentstyre.

* 24. juni 2018: Vinner presidentvalget med 52,59 prosent og blir Tyrkias første president med utvidede fullmakter.

* 6. februar 2023: Et kraftig jordskjelv rammer deler av Tyrkia. Massiv kritikk mot regjeringen.

Kilde: Associated Press / NTB

– Fare for at Erdogan ikke vil akseptere et nederlag

Selv om valget er dramatisk, handler ikke Tyrkias demokratiske problemer først og fremst om selve stemmegivningen og tellingen av valget, forteller Wigen.

– Det handler om alt rundt. Valgstyret har godkjent at Erdogan får stille i en tredje presidentperiode, til tross for at det bare er lov å sitte i to. I tillegg dreier det seg om at det brukes statlige midler til å støtte opp om presidenten. For eksempel gir statskanalen mye mer sendetid til Erdogan enn opposisjonskandidaten. Til sist er det faren for at Erdogan ikke vil akseptere et nederlag ved valgurnene.

Erdogan er kjent som en svært frittalende og også folkelig politiker, men av sine motstandere får han mye kritikk for sin autoritære stil og sin hardhendte politikk.

Meningsmålingene har jevnt over vist at Kilicdaroglu har et forsprang, og muligens vinner i en avstemning i andre runde. Første valgrunde er 14 mai, men få tror at en vinner kan utropes da. Andre runde går 28. mai.

Skyhøy inflasjon

Under valgkampen har Kilicdaroglu gått hardt ut mot Erdogans økonomiske politikk og har lovet store endringer gjennom bruk av ulike finansielle verktøy.

Wigen mener dette er noen av Tyrkias problemer:

– Inflasjonen er sannsynligvis opp mot 100 prosent. Jordskjelvet i vinter ble håndtert på en særs dårlig måte og det er utenrikspolitiske kriser i kø.

I oktober i fjor nådde inflasjonen skyhøye 85 prosent, det høyeste nivået på 24 år.

I løpet av sine år ved makten har Erdogan klart formet landet etter sin visjon om et gudfryktig, konservativt samfunn. Først som statsminister fra 2003 til 2014, deretter som president siden 10. august 2014.

Han ble gjenvalgt som president i 2018 med 53 prosent av stemmene under en ny grunnlov som gir presidenten utvidede fullmakter.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Tror utfallet kan påvirke Sveriges Nato-søknad

Foreløpig har Tyrkia satt en stopper for Sveriges Nato-medlemskap. Tyrkia har stilt en rekke krav til Sverige for å slippe landet inn i Nato, blant dem en liste over 120 «terrorister» som de krever utlevert. Dette er kurdiske aktivister og personer som ifølge Erdogan kan knyttes til den såkalte Gülen-bevegelsen som anklages for å ha stått bak et kuppforsøk i 2013.

Sverige har ikke villet imøtekomme kravet, men håper likevel at Tyrkia skal åpne Natos dør for dem.

Utfallet av valget kan påvirke hvordan Tyrkia ser på Sveriges medlemskap, tror Wigen.

– Opposisjonskandidaten ser nok ikke på dette som et forhandlingskort for å oppnå goder i like stor grad som Erdogan. Han ser på det mer som en sak hvor man kan fremstå som en av del av fellesskapet, mener Wigen.