Tvungen stans av den lengste norske lærerstreiken får internasjonal kritikk

At en streik kan få uheldige langtidsfølger for elevene, gjør det ikke greit med tvungen lønnsnemnd. Det mener den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILO.

165 lærere ved flere grunnskoler og tre videregående skoler i Bærum ble i september 2022 tatt ut i streik, her i Bærumshallen i Sandvika der det var informasjonsmøte. Et par uker senere ble streiken avsluttet med tvungen lønnsnemnd.
Publisert

Den svært lange lærerstreiken i 2022 ble avsluttet med tvungen lønnsnemnd. Da hadde den pågått fra 8. juni til 27. september, den lengste lærerstreiken som har vært her i landet. Ved avslutningen var over 8.000 lærere i streik.

Utdanningsforbundet klaget beslutningen inn for ILO, som nå kritiserer regjeringens beslutning. Konklusjonen fra ILOs organisasjonsfrihetskomité var klar denne helgen, opplyser forbundet til NTB.

Regjeringen sa de avsluttet streiken fordi den kunne gi langsiktige negative virkninger for elevene. Folkehelseinstituttet (FHI) mente 14.000 elever risikerte forverring av psykiske utfordringer dersom streiken fortsatte.

– Streik har store konsekvenser for livet til barn og unge, både med tanke på at de rammene skolen gir dem i hverdagen, forsvinner, og når opplæringstilbudet ikke er som det skal være, sa arbeidsminister Tonje Brenna den gang til NRK.

– Diffuse bekymringer

Men denne begrunnelsen får altså ikke støtte hos ILO, som sier at de mulige langsiktige virkningene av streik i utdanningssektoren ikke rettferdiggjør inngrep i streikeretten.

80 lærere ble tatt ut i streik på Skedsmo videregående skole i august 2022. Til slutt var 8000 lærere i streik i landets lengste lærerstreik.

– Dette er viktig for Utdanningsforbundet, fordi vi i klagen særlig vektla at regjeringens beslutning om tvungen lønnsnemnd ble stanset uten kunnskap om de faktiske konsekvensene, men først og fremst ble basert på diffuse bekymringer om de langsiktige virkninger av en streik blant lærere, sier forbundsleder Geir Røssvoll.

Han understreker at streikeretten er en del av menneskerettighetene og helt avgjørende for fagbevegelsen.

Kritiske røster

Mange var svært glad for at streiken var over. Men også her hjemme var det kritiske røster, blant annet hos Venstre og SV.

Kunnskapspolitisk talsperson i SV, Freddy André Øvstegård, var bekymret for at arbeidsgiversiden kunne komme til å spekulere i tvungen lønnsnemnd.

– Dette resultatet viser at SV gjorde rett i å stemme mot tvungen lønnsnemnd. Den hyppige bruken av tvang for å avslutte streiker svekker stillingen til arbeidsfolk i offentlig sektor. Streikeretten og kraften i fagorganisering blir uthulet av denne politikken, sa han.

– Regjeringens beslutning om tvungen lønnsnemnd ble stanset uten kunnskap om de faktiske konsekvensene, men ble først og fremst basert på diffuse bekymringer om de langsiktige virkninger av en streik blant lærere, sier forbundsleder Geir Røssvoll.

– Kutt bruken av tvungen lønnsnemnd

Komiteen sier ifølge Utdanningsforbundet at de beklager Norges bruk av tvungen lønnsnemnd for å avslutte lovlige streiker.

Også tidligere har Norge fått kritikk fra ILO i lignende saker. Komiteen omtaler nå bruken av tvungen lønnsnemnd for å avslutte lovlig streik som en langvarig utfordring.

De forventer at staten i samråd med partene i arbeidslivet finner løsninger som kan redusere bruken av tvungen lønnsnemnd fremover.

– Uttalelsen er tydelig på at utdanningssektoren har en vid streikerett. Det er svært viktig fremover, sier Røsvoll.

(©NTB)