Tuva (55) reagerte på meldingen fra «kjæresten»

Tuva Ørbeck Sørheim satt hjemme sammen med kjæresten sin. En helt vanlig kveld.

Så kom meldingen.

«Ring meg snarest.»

Ifølge Sørheim dukket den opp i meldingstråden hun hadde med kjæresten. Problemet var bare at kjæresten satt rett ved siden av henne.

Meldingen var ikke sendt av ham.

Ti minutter senere skal det samme ha skjedd igjen – denne gangen fra Sørheims nummer. Kjæresten fikk beskjed om å ringe henne.

– Det gjorde jeg jo ikke, sier Sørheim til ABC Nyheter.

Ifølge 55-åringen inneholdt ikke tekstmeldingene lenker, så for Sørheim opplevdes det ikke som et åpenbart forsøk på svindel. 

– Det var veldig rart. Jeg har ikke klart å komme til bunns i hva dette var og det har ikke skjedd noe siden, forteller hun.

Det første Sørheim tenkte var at dette måtte være svindel, men hun forstod ikke hva svindelen var. Det har hun heller ikke funnet ut av.

– Det var ikke farlig, men det var en rar og ekkel opplevelse, sier Sørheim.

Ekspert: – Dette er ubehagelig

Når en person mottar en tekstmelding fra et nummer kamuflert som noen de kjenner, kalles det ofte «spoofing».

Thorbjørn Busch, leder for sikkerhetsavdelingen Abuse, Fraud & Crime i Telenor Norge sier til ABC Nyheter at spoofing innebærer at kriminelle går inn i det globale teleøkosystemet og i den internasjonale meldingsinfrastrukturen og endrer hvilket nummer eller avsendernavn som skal vises. 

– Spoofing er en metode for å maskere det originale nummeret, og utgjør ingen sikkerhetsrisiko i seg selv. Spoofing er ikke en svindelmetode, men et verktøy svindlere bruker for å utøve sosial manipulasjon. 

Busch sier dette er ubehagelig, både for de som mottar meldinger og de som får nummeret sitt misbrukt, men det betyr ikke at telefonen eller SIM-kortet i telefonen er hacket.

– Det er svært sjeldent vi ser at spoofing brukes som et direkte målrettet angrep mot enkeltpersoner. Da må de kriminelle kjenne til relasjonen mellom avsender og mottaker, og i tillegg lure mottakere til å svare til et annet nummer, forteller Busch.

Busch poengterer også at dersom mottakeren svarer den bekjente, vil SMS-en gå til den ekte mottakeren og ikke til svindleren. Spoofing beskriver han derfor som en lite effektiv metode for svindlerne, og at det også er mer tungvint for dem. 

Busch forteller at de fleste har lavere terskel for å besvare meldinger eller anrop fra Norge kontra fra utlandet, og at det å besvare meldingen eller anropet i seg selv ikke er farlig. Det som avgjør om du blir svindlet eller ikke, er innholdet i det du sender eller oppgir i telefonsamtalen.

– Og her er vi inne på hva svindlerne egentlig prøver å oppnå med spoofing: Når de har deg på tråden, er målet som regel to ting. De vil få deg til å røpe informasjon de kan misbruke, som personnummer eller bankinformasjon, eller få deg til å klikke på en lenke de sender, som kan inneholde virus eller løsepengevirus, som kalles ransomware.

Vær litt ekstra på vakt

Busch oppfordrer de som vet at nummeret deres er blitt utsatt for spoofing, enten ved å ha blitt oppringt eller mottatt tekstmeldinger fra fremmede eller bekjente som har blitt kontaktet av deg uten at du selv har kontaktet dem, til å melde ifra til mobiloperatør.

– Blir du ringt eller mottar meldinger fra tilfeldige nummer, venner eller bekjente, vær litt ekstra på vakt om de handler om overføring av penger, bankinformasjon eller annen personlig informasjon, spesielt dersom de kommer litt «ut av det blå».

ABC Nyheter tar tempen på Nye Norge

Vi belyser de vesentlige utviklingstrekkene i samfunnet - hva som flytter oss fremover. Teknologi og vitenskap, klima og energi, arbeidsliv og oppvekst, migrasjon og urbanisering endrer hverdagen vår.

Busch forteller at man aldri skal gi fra seg informasjon som gjelder innlogging til bank eller andre kontoer.

Les også: Svindlere kopierer ansiktet ditt: – Utfordrende å oppdage