Trygve Slagsvold Vedum: – Godt under handlingsregelen

Regjeringen vil bruke 418,7 milliarder oljekroner i revidert nasjonalbudsjett. Det er under handlingsregelen og anslås til 2,7 prosent av oljefondets verdi.

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) sier regjeringen har prioritert trygghet i budsjettforslaget, med satsing på forsvaret, politiet og støtte til Ukraina.

Fakta om nøkkeltallene i revidert nasjonalbudsjett 2024

Hovedtallene fra regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett. Tallene for 2023 er i parentes.

* Foreslått oljepengebruk i 2024 (strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd): 418,7 milliarder kroner (384,9 milliarder kroner)

* Uttak fra oljefondet (Statens pensjonsfond utland): 2,7 prosent (3)

* Bruttonasjonalprodukt for Fastlands-Norge (volum): 0,9 prosent (0,7)

* Registrert arbeidsledighet hos Nav: 2 prosent (1,8)

* AKU-ledighet (SSBs tall basert på intervjuer i Arbeidskraftundersøkelsen): 3,8 prosent (3,6)

* Konsumprisindeks: 3,9 prosent (5,5). Anslås å være 2,8 prosent neste år.

* Sysselsetting: 0,5 prosent (1,3)

* Lønnsvekst: 5,2 prosent (5,2)

* Råoljepris: 83 dollar fatet (82). Anslås å fallet til 78 dollar neste år.

(Kilde: Finansdepartementet )

– Når man ser helheten i dag, vil man se at det er veldig ansvarlig budsjett, veldig trygg oljepengebruk, godt under handlingsregelen, sier Vedum.

– Det mest gledelige for alle, er at i år ligger det an til at vi får reallønnsvekst. Det brede lag får bedre hverdagsøkonomi.

Prioriterer trygghet

Prisveksten er på vei ned, skriver regjeringen, som venter økt kjøpekraft. Dessuten tror regjeringen at boliginvesteringene vil ta seg opp igjen. Samlet er det lagt til grunn vekst i fastlandsøkonomien med 0,9 prosent i år.

Vedum beskriver budsjettforslaget som «veldig ansvarlig» og viser til at oljepengebruken ligger under handlingsregelen.

Vedum sier også at hovedprioriteringen er å satse på tryggheten til folk i Norge. De store budsjettøkningene går til Forsvaret, politiet og sykehus, samt støtte til Ukraina, påpeker han.

Fakta om handlingsregelen

* Handlingsregelen er enkelt forklart en plan for å sikre en jevn og langsiktig, forsvarlig bruk av oljepengene.

* Regelen forutsetter at vi over tid bruker like mye av oljefondet (Statens pensjonsfond utland) som den forventede realavkastningen av fondet.

* Regjeringen fikk i 2017 Stortinget med på å sette anslått realavkastning til 3 prosent, mot tidligere 4 prosent. Bakgrunnen for dette er lavere forventet avkastning av oljefondet.

– Lav ledighet

Han framhever også at arbeidsledigheten har holdt seg lav. Det ventes at ledigheten vil ligge på 2 prosent i år, går det fram av hovedtallene i budsjettet. Det er en økning fra i fjor, da raten lå på 1,8 prosent.

– Tallene viser at det ligger an til at folk får bedre råd i 2024, og at det kommer til å være veldig lav ledighet og høye investeringer. Det er veldig bra, sa Vedum da han gjestet NRKs Politisk kvarter.

Utviklingen i norsk økonomi har vært noe sterkere enn regjeringen la til grunn i budsjettet i fjor høst, selv om renten virker innstrammende og inflasjonen har vært høy, skriver regjeringen i budsjettforslaget.

Videre skriver de at det fra tredje til fjerde kvartal i fjor ble sysselsatt 135.000 flere personer, de aller fleste i privat sektor.

Den registrerte ledigheten har holdt seg på 1,9 prosent av arbeidsstyrken siden august i fjor.

Høyre: Regjeringens pengebruk øker voldsomt

Regjeringens reviderte budsjett fremstår nesten som et ekstra statsbudsjett hvor pengene sitter løst, mener Høyre.

– Det er helt riktig å prioritere sikkerhet i en tid hvor krigen herjer i Ukraina. Det støtter vi. Samtidig viser de få nøkkeltallene vi har fått, at pengebruken øker voldsomt, også på nye politiske satsinger. Det gjenstår å se om regjeringen har hatt evne til å gjøre reelle prioriteringer, sier Høyres nestleder og finanspolitisk talsperson Tina Bru.

Budsjettlekkasjene i forkant av tirsdagens budsjettfremleggelse summerer seg til nær 20 milliarder kroner, påpeker Bru.

– Revidert budsjett fremstår nesten som et ekstra statsbudsjett hvor pengene sitter løst. Regjeringen har blitt så politisk uenig med seg selv at de trengte et nytt budsjett midt i året. Og nå venter basar i Stortinget i år igjen, sier hun.

Frp: Regjeringen tar ikke norsk økonomi på alvor

Fremskrittspartiet påpeker at flere tall i norsk økonomi viser en negativ utvikling og mener regjeringen ikke synes å ta det på alvor i revidert nasjonalbudsjett.

Frps nestleder Hans Andreas Limi trekker fram flere tall som indikerer negativ økonomisk utvikling i Norge, blant annet lav sysselsettingsandel, kraftig fall i antall nye jobber og negativ produktivitetsutvikling.

– Regjeringen ligger på etterskudd og synes ikke å ta dette på alvor. Vi har fortsatt veldig høy prisvekst i Norge sammenlignet med andre land i Europa. Istedenfor å ensidig øke offentlige utgifter, burde de se på å redusere skatter og avgifter for å hjelpe folk og bedrifter gjennom en tøff økonomisk hverdag, sier han.

Limi viser til en undersøkelse fra Norstat der en av tre sier at de ikke klarer en uforutsett regning på 10.000 kroner, noe han begrunner med høye renter og prisvekst som spiser av budsjettene til mange husholdninger.

– Det er et mål at folk blir mindre avhengig av offentlige ytelser, derfor er det viktigere enn noen gang å la folk beholde mer av sine egne penger, sier Limi.

Rødt: – Vedum har fått hakk i plata

Regjeringen trykker på pauseknappen i kampen mot Forskjells-Norge, mener Rødt-lederen, som mener budsjettet mangler skattekutt for vanlige arbeidsfolk.

– Regjeringen trykker på pauseknappen i kampen mot Forskjells-Norge, uten et eneste nytt tiltak for å øke inntektene eller kutte i regningsbunken for folk flest. Det er en pause verken Norge eller regjeringen har råd til, etter flere år med høye priser som har gjort at folk sitter igjen med mindre. Dette hadde vært det perfekte tidspunktet til å annonsere skikkelige skattekutt for vanlige arbeidsfolk og økte ytelser til de som har minst, sier Rødt-leder Marie Sneve Martinussen.

Hun mener regjeringen og Vedum ikke viser politisk handlekraft med dette budsjettet.

– Vedum har fått hakk i plata og håper nok en gang på at lysere tider er på vei. Men det landet trenger er politisk handlekraft og ikke enda en prognosemaker. Jeg skjønner at folk blir provosert når regjeringa er så selvtilfreds samtidig som mange folk fortsatt sliter med å få endene til å møtes, sier hun

LO om revidert nasjonalbudsjett: – Forsvarlig oljepengebruk

Regjeringen bruker 418,7 milliarder oljepenger, rundt 8 milliarder mer enn anslått i høst. LO mener det er forsvarlig, gitt dagens økonomiske situasjon.

– Det er rom for økt offentlig pengebruk for å motvirke arbeidsløshet og nedgangstider, slik regjeringen gjør nå. En noe mer ekspansiv økonomisk politikk vil ifølge våre beregninger ikke bidra til økt prisvekst, men kan motvirke økt ledighet, sier LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad.

Han påpeker at arbeidsledigheten har økt de siste to årene, noe han mener bunner i Norges Banks rentepolitikk. I februar var arbeidsledigheten på 3,9 prosent, tilsvarende 117.000 personer utenfor arbeidslivet, ifølge Statistisk sentralbyrå.

Bjørnstad påpeker at det er flere utfordringer og frykter særlig for byggenæringen, som sliter med lavt aktivitetsnivå og det største fallet i boliginvesteringer siden bankkrisen i 1990.

– Jeg vil poengtere at det er både handlingsrom og behov for finanspolitikk for å demme opp for økt arbeidsledighet, sier han.