– Trusselen Trump ikke vil snakke om
Svak detaljhandel utløser markant nedjustering av amerikansk BNP-vekst, og øker spenningen før onsdagens arbeidsmarkedsrapport.
SE SISTE NYHETSVIDEO
Denne artikkelen ble først publisert av Finansavisen.no
Tirsdagens skuffende detaljhandel fra USA har sendt amerikanske renter kraftig ned, og dollaren går samme vei. Onsdag svekker den seg nye 0,2 prosent mot euro, med en EURUSD som i 11.00-tiden ligger på drøye 1,19.
Den amerikanske «2-åringen» faller videre onsdag, og står i 3,45 prosent – det laveste nivået på 3,5 år. «10-åringen» er ned ytterligere ett basispunkt til 4,13 prosent.
Tar ned BNP-vekst
Detaljhandelen viste nullvekst på månedsbasis, og senket 12-månedersveksten til 2,4 prosent fra 3,3 prosent for en måned siden. Månedsveksten var ventet til 0,4 prosent.
Atlanta Fed har reagert med å ta ned GDPNow-prognosen for 4. kvartal til 3,7 prosent fra over 4 prosent i forkant. Tidlig i januar var prognosen over 5 prosent.
Senioranalytiker Ipek Ozkardeskaya i Swissquote sammenholder detaljhandelen med at misligholdet av lån i enkelte inntektsgrupper blant amerikanske forbrukere nå er på sitt høyeste siden pandemien.
«Dette er på linje med avtakende forbrukertillit, svakere jobbtall og et voksende antall klager på levekostnadskrisen – noe Det hvite hus helst ikke vil snakke om», skriver hun i onsdagens morgenrapport.
– En stor trussel
«Amerikansk privat forbruk kan være i ferd med å svekke seg for alvor denne gang. Det er en stor trussel for en økonomi hvor privat forbruk er hovedpillaren for vekst. Massive AI-investeringer vil sikkert fortsatt ta de tunge løftene, men ikke nødvendigvis skape arbeidsplasser eller lette på levekostnadene over natten», heter det videre.
Senioranalytikeren peker videre på det hun omtaler som «two-speed growth» i USAs økonomi – en situasjon der veksten er ujevn fordelt mellom inntektsgrupper.
Seniorøkonom Karine Alsvik Nelson i Handelsbanken Capital Markets trekker frem noe av det samme i onsdagens morgenrapport.
«Detaljhandelstallene peker mot et mer ujevnt konsum, hvor høyere aksjekurser ser ut til å støtte etterspørselen blant høyinntektsgrupper, mens lavere inntektsgrupper viser tegn til mer pressede budsjetter og økt «trading down»», skriver hun.
– Øker sensitiviteten
Handelsbanken inntar en mer forsiktig holdning til tallene, og tror deler av svakheten i detaljhandelen skyldes værforhold og at noe etterspørsel ble dratt frem til november gjennom kraftige rabattkampanjer.
«Selv om desember-tallene isolert sett var svake, venter mange økonomer at skatterefusjoner og fortsatt realinntektsvekst kan støtte forbruket inn i 2026», fortsetter Alsvik Nelson.
Seniorøkonomen peker videre på at pengemarkedet nå priser inn en noe høyere sannsynlighet for tre rentekutt fra Federal Reserve i år, hvorav to allerede er fullt priset inn.
«Samtidig understreker flere markedsaktører at detaljhandelstallene ikke var svake nok alene til å endre hovedbildet, men at de øker sensitiviteten foran dagens arbeidsmarkedsrapport», skriver Alsvik Nelson.
– Kjøles gradvis ned
I forkant av rapporten peker konsensus ifølge Trading Economics mot at 70.000 nye jobber ble skapt utenfor jordbrukssektoren i januar. Dette vil i så fall være noe opp fra 50.000 jobber måneden før.
Arbeidsledigheten er ventet uendret på 4,4 prosent, mens konsensus for (den månedlige) gjennomsnittlige lønnsveksten ventes uendret på 0,3 prosent. På årsbasis er forventningen at lønnsveksten faller fra 3,8 prosent til 3,6 prosent.
Samtidig vil rapporten inneholde årlige benchmark-revisjoner til sysselsettingen, og markedet ser her for seg en betydelig nedjustering på rundt 800.000 jobber gjennom fjoråret.
«Tall inn mot payrolls peker mot et arbeidsmarked som gradvis kjøles ned. Challenger-rapporten viste nylig en stor økning i annonserte kutt, samtidig som data for ledige stillinger har falt fra toppnivåene og indikerer lavere etterspørsel etter arbeidskraft», skriver Handelsbankens seniorøkonom.
«Likevel fremstår utviklingen fortsatt relativt ordnet. Økningen i ledigheten gjennom fjoråret ser i stor grad ut til å ha vært drevet av høyere arbeidsstyrkedeltakelse, heller enn en kraftig bølge av oppsigelser – noe som isolert sett peker mot en mer balansert avkjøling», fortsetter hun.