– Trusselen er ikke Trump, men Putin

Denne artikkelen ble først publisert av Finansavisen.no

Tidligere denne måneden varslet den danske regjeringen en ny runde med investeringer i sjøforsvaret rundt Grønland. Pengene skal gå til blant annet flere isbrytere, samt maritime patruljefly for overvåkning og bekjempelse av ubåter.

Opprustningen er en del av Natos plan for å øke sin tilstedeværelse i Arktis.

– Vi ser på et fremtidig trusselbilde vi må forholde oss til, sier generalmajor Søren Andersen til Bloomberg. 

Øvelser myntet på krig

Sjefen for den fellesoperative arktiske kommandoen på Grønland viser til at dansk etterretning har endret ordlyden det siste året og advart mot at risikoen for en eskalering mellom Nato og Russland er høyere enn noensinne.

Danmark gjennomførte i september sine største militærøvelser på Grønland noensinne. Mens tidligere øvelser har fokusert på redningsoppdrag og sivile oppgaver, handlet disse ifølge nyhetsbyrået om å forberede seg på krig.

Grønland har selvstyre, men Bloomberg påpeker at København fremdeles har ansvaret for forsvars- og sikkerhetspolitikken – en politikk som generalmajor Andersen i stor grad fronter.

– En regional supermakt

– Russland er en regional supermakt i Arktis. Min forventning er at Moskva vil omdirigere ressurser nordover, og ta i bruk ny våpenteknologi i regionen straks Ukraina-krigen er over, sier han videre, og viser til den russiske utbyggingen av baser de siste tiårene.

Etter en omdirigering av ressurser vil Russland ifølge dansk etterretning kunne «utgjøre en direkte trussel mot Nato.»

Kreml bare ler av advarslene, og nyhetsbyrået fremhever at president Vladimir Putin tidligere denne måneden – under et innlegg han holdt i debattforeningen Valdai – karakteriserte dem som «nonsens.»

I juli skrøt presidenten derimot av at marinen hadde fått ni nye ubåter på seks år, og at ytterligere fire Borei-A-klasse atomubåter – utstyrt med «toppmoderne våpen» – skal leveres i løpet av de neste årene. Båtene bygges nær Arkhangelsk, som huser den russiske nordflåten.

Trump var triggeren

Den danske opprustningen på Grønland har skutt fart etter at USAs president Donald Trump uttrykte ønske om å kjøpe øya. Sist desember vedtok Folketinget en økning av forsvarsinvesteringene der med 42 milliarder danske kroner.

Samtidig har fokuset dreid seg østover med flytting av spesialstyrker, etablering av en atomovervåkningsstasjon, styrket luftvern og nye overvåkningsdroner.

På den andre siden av Nordishavet tegner Bloomberg et scenario hvor russiske atomubåter gjemmer seg under isen og fyrer av missiler mot nord-amerikanske og europeiske mål. Kommer de seg ubemerket gjennom havkorridoren mellom Grønland, Island og Storbritannia, kan missiler med atomstridshode bli med til Nord-Atlanteren hvor båtene blir nesten umulige å spore.

– Nato langt bak Russland

Et russisk angrep karakteriseres ifølge nyhetsbyrået som lite sannsynlig, men vurderingen er at Moskva kan forsøke å blokkere alliert bruk av Grønland ved å angripe installasjoner viktige for Nato. 

– Flybasen Pituffik (tidligere Thule) er spesielt sårbar, mens flyplassen i Kangerlussuaq, kritisk energiinfrastruktur og til og med sivile mål i Nuuk er åpenbare mål, sier generalmajor Andersen.

Bloomberg understreker at Nato ligger langt bak Russland på militær kapasitet i Arktis. I tillegg til atomubåtene kommer verdens største isbryterflåte, egne arktiske brigader og flere titalls moderne, komplett flybaser langs nordkysten.

Danmark har på sin side blitt kritisert for aldrende radarer og patruljefartøy. De planlagte arktiske fregattene vil ta flere år å bygge, og langdistansedronene som er bestilt kommer tidligst i 2028.