Trumps tirade vekker til live diskusjonen om fryste russiske midler

Etter tre år med krig er ødeleggelsene i Ukraina enorme. Kostnadene for å bygge opp igjen det krigsherjede landet vil være tilsvarende store.

Nå har USAs president Donald Trumps harde uttalelser om å trekke seg fra Ukraina gjenopplivet diskusjonen om å bruke milliarder av dollar i frosne russiske eiendeler til å kjøpe våpen og støtte landets gjenoppbygging, skriver New York Times.

Pengene – til sammen omtrent 300 milliarder dollar eid av Russlands sentralbank – ble fryst etter invasjonen i februar 2022 med mål om å straffe president Putin og kutte av midler som kunne brukes til krig.

Presset øker

Nå som Trump truer med å trekke all bistand til Ukraina, øker presset i Europa for å finne nye måter å støtte landet på.

Philip D. Zelikow fra Hoover Institution forklarer at bare en liten del av de russiske pengene er i amerikanske banker, mens mesteparten – cirka 250 milliarder dollar – er plassert i banker i EU, Canada, Storbritannia, Australia, Japan og Singapore.

Dette gir en gruppe land mulighet til å handle uavhengig av om USA skulle støtte forslaget eller ikke.

Forrige uke uttalte tidligere britiske statsminister Keir Starmer at midlene bør overføres fullt ut for å hjelpe Ukraina med både gjenoppbygging og å styrke forsvaret. I helgen godkjente han et lån på 2,2 milliarder pund, som skal tilbakebetales med de frosne russiske midlene.

– Jeg kunngjør en ny avtale, som lar Ukraina bruke 1,6 milliarder pund i britisk eksportfinansiering til å kjøpe mer enn 5000 luftvernraketter som skal produseres i Belfast, sa Starmer etter møtet med Zelenskyj.

Se video: Her skjeller Trump ut Zelenskyj

Omstridt

Samtidig er forslaget om å overføre midlene omstridt. Flere juridiske eksperter og tidligere tjenestemenn, blant andre fra tidligere administrasjoner, har advart om at en slik overføring kan bryte internasjonal lov og svekke tilliten til vestlige finansinstitusjoner.

Land som Frankrike, Belgia og Tyskland har vært skeptiske.

– Russlands eiendeler er ikke våre eiendeler, derfor er de frosne, sa Frankrikes president Emmanuel Macron besøkte Det hvite hus forrige måned.

– Nok prat

Men flere ledere har tatt til orde for en slik overføring.

– Nok prat, nå er det på tide å handle! La oss finansiere bistanden til Ukraina fra de fryste russiske midlene, skrev Polens statsminister Donald Tusk på X i februar.

Estlands utenriksminister Margus Tsahkna uttalte nylig at tiden er inne for å ta neste steg, og både Estland, Litauen og Latvia har meldt sin støtte til ideen.

– USA har null ønske om å gi noen penger. Når alt kommer til alt, vil russiske eiendeler bli brukt uansett, sier Tymofiy Mylovanov, president ved Kyiv School of Economics og tidligere ukrainsk økonomiminister.

Han advarer mot at pengene vil bli brukt til å kjøpe våpen, i motsetning til gjenoppbygning, hvis krigen drar ut.

Usikkerheten rundt Ukrainas sikkerhet og fremtidige investeringer fortsetter å skape bekymring. Ifølge Ryan O’Keeffe, administrerende direktør og kommunikasjonsleder i BlackRock, vil ingen investere før det foreligger en fredsavtale og klare sikkerhetsgarantier.