Verden

Trumps presidentordrer vil møte mange hindre

Donald Trump hevdet å ha fått et mandat fra Gud til å endre USA. Men både rettsvesenet, Kongressen og andre land vil nok ha et ord med i laget.

Donald Trump undertegnet en rekke presidentordrer under sin første dag i Det hvite hus, men det amerikanske rettsvesenet og Kongressen vil trolig sette en stopper for flere av dem.
Publisert Sist oppdatert

Trump undertegnet en rekke såkalte presidentordrer i løpet av sine første 24 timer som president, og mange av dem omgjorde beslutninger tatt av forgjengeren Joe Biden.

I teorien har presidenten brede fullmakter gjennom slike direktiver, men i praksis vil mange av dem møte hindringer.

– Stormen av presidentordrer fra Trump – særlig de som dreier seg om innvandring og automatisk statsborgerskap ved fødselen – kommer trolig til å ende opp som store tapere som følge av grunnloven, sier den politiske veteranen Mike Fahey.

Innvandring

Mange av Trumps presidentordrer dreier seg om innvandring, blant annet en som proklamerte nasjonal krise langs USAs grense mot Mexico.

Dette gir ham i så fall anledning til å sette inn det amerikanske forsvaret langs grensa, til tross for at ordren bygger på et premiss om at USA blir invadert.

En annen presidentordre vil frata alle som blir født i USA den automatiske retten til statsborgerskap. Dette er imidlertid en rett som er nedfelt i grunnloven, og som amerikansk Høyesterett tidligere har fastholdt.

Søksmål

Flere borgerrettighetsgrupper og delstater i USA har alt gått til søksmål mot regjeringen som følge av denne presidentordren, og mange runder i rettsvesenet venter.

– Det kan nok hende det stemmer, det finner dere ut av, sa Trump, da han etter undertegningen i Det hvite hus fikk spørsmål om hvorvidt det hele ville renne ut i sanden.

Trumps beslutning om å opprette et eget effektivitetsdepartement som skal ledes av Elon Musk, vil også ganske sikkert ende i rettsvesenet når ansattes organisasjoner protesterer mot krav om kutt i føderale institusjoner og budsjetter.

Ikke den første

Trump er langt fra den første presidenten i USA som har undertegnet en rekke direktiver den første dagen i Det hvite hus.

Slike presidentordrer er først og fremst en måte å signalisere handlekraft på, samt å vise tilhengere at man holder løfter gitt i valgkampen, påpeker nyhetsbyrået AFP.

For en showmann som Trump kan selve forestillingen være like viktig som innholdet i ordrene og sannsynligheten for at de blir fulgt opp, mener kritikere.

Jubler

Trumps tilhengere jubler imidlertid over at han har benådet 1500 av dem som deltok i stormingen av kongressbygningen i 2021.

– Dette er mat for tilhengerne hans, sier professor Nicholas Jacobs ved Colby College i Maine.

– Selv om mye av det er rent symbolsk og vil møte hindringer i rettsvesenet, så er det akkurat slike dramatiske handlinger de ønsker å se, sier han.

Tester makten

Trumps presidentordrer vil utvilsomt teste hvor langt presidentens makt strekker seg, konstaterer Fahey.

– Det store antallet tyder i seg selv på at presidenten vil presse hardt på for å se hvor langt hans utøvende makt strekker seg, sier han.

Trump vil utvilsomt forsøke å få Kongressen til å gi sitt godkjentstempel på flere av presidentordrene, vel vitende om at det da vil bli langt vanskeligere for en etterfølger å omgjøre dem.

Republikanerne har rett nok flertall i begge kamre i Kongressen, men flertallet er knapt og det kan bli vanskelig for ham å få det som han vil.

Rettsvesenet blir likevel den største hindringen Trump kommer til å stå overfor, selv om han sikret konservativt flertall i Høyesterett sist han var president.

– Det største hinderet for Trump blir å få rettsvesenet med på de omfattende planene, sier analytikeren Gerard Filitti i den juridiske tankesmia The Lawfare Project.

Vil tvinge fram avtaler

På verdensarenaen regner Trump trolig med å kunne tvinge andre land med på avtaler som er i USAs interesse, men det forutsetter at motparten blir med på spillet.

Trump har varslet 25 prosent toll på varer fra Mexico og Canada, og han vil «ta tilbake» Panama-kanalen og presse Danmark til å «selge Grønland» til USA.

Han har gitt Tiktok en utsatt frist på 75 dager på å etterkomme kravet fra amerikansk Høyesterett og har samtidig antydet amerikansk partnerskap med det kinesiskeide selskapet.

– Enten inngår jeg en slik avtale, eller så gjør jeg det ikke, sier han.

Han forsvarer også beslutningen om å stemple de store narkotikakartellene som terroristorganisasjoner, selv om Mexico ifølge ham neppe liker dette.

Han har også kommet med utenomjordiske løfter ved å hevde at USA under hans ledelse skal plante det amerikanske flagget på planeten Mars.

Hvor mye av alt dette USAs 78 år gamle president kommer til å lykkes med, vil vi først vite om fire år.