Trumps Grønland-trusler avvist: – Det vil få følger uten sidestykke

Denne artikkelen ble først publisert av Finansavisen.no

USAs Grønland-retorikk vekker kraftige reaksjoner, og stemningen har ikke lagt seg etter gårsdagens toppmøte på den danske ambassaden i Washington.

Ifølge en offisiell dansk tjenesteperson endte møtet med en «fundamental uenighet» om eierskapet av øya, men nye møter skal finne sted.

Nå tar Islands tidligere president Ólafur Ragnar Grímsson plass i en stadig lengre kø av kritikere til amerikanernes forsøk på å annektere øya.

Avviser Trumps trusler

– Konsekvensene vil bli monumentale for den vestlige alliansen og verdensordenen, med ettervirkninger uten sidestykke i moderne tid, sier han til CNBC.

Grimsson, som er Islands lengstsittende statsminister fra perioden 1996-2016, er nå styreleder i Arctic Circle, verdens største årlige forum for arktiske problemstillinger. 

Han avviser overfor kanalen trusselbildet som USAs president Donald Trump serverer om russisk og kinesisk tilstedeværelse.

– Det finnes i dag ingen direkte, klar og åpenbar trussel fra Russland og Kina i Arktis, sier Grímsson.

– Kina ingen stor aktør

Han peker på at Kina i hovedsak spiller en rolle i Russlands arktiske områder, innen mineralutvinning og potensielt militærøvelser. I den nord-amerikanske og nordiske delen av Arktis karakteriseres både Kina og Russlands tilstedeværelse som begrenset.

– Kina er ingen stor aktør der, og Russland er ikke til stede, fortsetter Grímsson.

Vil Trump ha større amerikansk tilstedeværelse, hevder Arctic Circle-styrelederen at han bør begynne på hjemmebane.

– USA er allerede et arktisk land, med et areal større enn Texas. Men USA har under begge Trump administrasjoner underinvestert i infrastruktur som isbrytere og havner i sitt arktiske område, slik at ligger bak sine rivaler, fortsetter han overfor CNBC.

– Stor handlefrihet i dag

Grímsson viser til at USA har stor handlefrihet på Grønland i eksisterende avtaleverk, eksempelvis forsvarsavtalen fra 1951 som tillater amerikanerne å drive militærbaser på øya. Ifølge kanalen har danske politiske ledere uttrykt en vilje til å samarbeide med Washington for å øke sin og Natos tilstedeværelse der.

Amerikanske selskaper er dessuten involvert i gruveprosjekter på Grønland.

– Det finnes i øyeblikket ingen barrierer for økt nærvær av amerikansk forsvar og næringsliv på Grønland. Siden vi ikke har hørt mer detaljerte forklaringer på hva USA ønsker, er det svært vanskelig å forstå konkret hva dette handler om, sier Grímsson.