Trump vil ikke utelukke bakkeoffensiv i Iran

Mens raketter og droner flyr i alle retninger mellom Iran, Israel og Golfstatene, sier USAs president Donald Trump at krigen kan vare i over en måned, og han utelukker ikke en bakkeoffensiv.

Publisert

SE SISTE NYHETSVIDEO

På en pressekonferanse i Det hvite hus mandag – den første pressekonferansen siden USAs og Israels angrep på Iran ble startet lørdag morgen – sa Trump at krigen kan vare i mer enn de fire-fem ukene de har sett for seg.

Trump sa at angrepet først og fremst hadde som mål å stanse Irans atomprogram og et ballistisk rakettprogram han mener vokser hurtig.

Tidligere mandag understreket også forsvarsminister Pete Hegseth at målet er å ødelegge Irans raketter og marine og sørge for at landet ikke skaffer seg atomvåpen.

Han benektet at USA har regimeskifte som mål, trass i at Trump lørdag oppfordret Irans befolkning til å gripe anledningen og ta kontroll etter at Irans øverste leder Ali Khamenei var drept i et rakettangrep. Han avviste også at målet er å bygge demokrati.

– Ingen dustete regler for krigføring, ingen hengemyr med nasjonsbygging, ingen øvelse i demokratibygging. Ingen politisk korrekte kriger. Vi slåss for å vinne, og vi kaster ikke bort tid eller liv, sa Hegseth.

Nye rakettbølger

Både Israel og Iran varslet mandag at nye bølger med rakett- og droneangrep var iverksatt, og iranske medier meldte at nye typer raketter tas i bruk.

Irans revolusjonsgarde sa at deres mål i Israel inkluderer kontorene til statsminister Benjamin Netanyahu, i tillegg til militærinstallasjoner i Tel Aviv, Haifa og Jerusalem.

Israels militære sa at de hadde innledet en ny bred bølge mot hjertet av Teheran, og kraftige eksplosjoner ble hørt flere steder i byen.

Det ble også hørt nye eksplosjoner i Doha i Qatar, i Dubai og i Bahrains hovedstad Manama, og også i Jerusalem i Israel og i nærheten av flyplassen i Arbil i den kurdiskstyrte delen av Irak, som huser amerikanske soldater, og det ble observert svart røyk fra området ved USAs ambassade i Kuwait.

Hundrevis drept

Iranske Røde Halvmåne opplyste at 555 mennesker var drept i Iran siden krigen startet lørdag morgen.

Lederen for Den internasjonale Røde Kors-komiteen, Mirjana Spoljaric, advarer mot en større konflikt og gjør det klart at krigen setter sivile liv i stor fare.

At kriger fort blir uoversiktlige, viste seg da Kuwait ved en feiltakelse skjøt ned tre amerikanske jagerfly. Alle flygerne rakk å skyte seg ut og overlevde.

Irans revolusjonsgarde opplyste at de hittil har angrepet 500 mål som knyttes til USA og Israel. Irans utenriksminister sa mandag at Iran ikke nærer noe fiendskap mot Golfstatene, trass i at raketter og droner regnet ned over Golflandenes hovedsteder.

Tankskip i brann

Mandag meldte Revolusjonsgarden at de hadde skutt et amerikansk-flagget tankskip i brann i Hormuzstredet.

Iran opplyste alt lørdag at det trange Hormuzstredet mellom Persiabukta og Indiahavet var sperret, og et stort antall tankskip ligger ankret opp i Persiabukta.

QatarEnergy, en av verdens største naturgassprodusenter, stanser produksjonen av flytende naturgass (LNG) idet konflikten i Midtøsten tilspisser seg.

Stansen i produksjonen skjer etter iranske angrep på anlegg ved to av selskapets viktigste prosessanlegg.

Krigen og stengningen av Hormuzstredet har allerede ført til kraftig økning i både olje- og gassprisen globalt. Prisen på gass steg 50 prosent mandag, og oljeprisen steg 13 prosent.

Libanon dratt inn

Også Libanon er trukket inn i krigen etter at Hizbollah natt til mandag skjøt raketter mot Nord-Israel som gjengjeldelse for Israels drap på Ali Khamenei.

Israel reagerte med å bombe over 70 Hizbollah-mål i Sør-Libanon og Beirut. Minst 52 mennesker er meldt drept og 149 såret i angrepene, mens 28.500 er drevet på flukt, ifølge regjeringens kriseenhet.

Nato-sjefen Mark Rutte gikk mandag ut med full støtte til USAs og Israels krig mot Iran. Han sier angrepene svekker Irans mulighet til å skaffe seg atomvåpen og ballistiske raketter.

Men han gjør det også helt klart at det ikke er aktuelt for forsvarsalliansen å delta i angrepene.

Storbritannias statsminister Keir Starmer kom imidlertid i konflikt med Trump da han sa at Storbritannia ikke vil delta i angrepene mot Iran, og opplyste at de britiske militærbasene på Kypros ikke skal brukes av USAs bombefly.

Søndag sa han imidlertid at han godtok USAs forespørsel om å bruke basene til «spesifikke og begrensede forsvarsformål» i krigen. Samme dag ble basen angrepet med flere iranske droner, og mandag traff en drone en rullebane.

Kaos i luftfarten

Luftrommet over Iran og store deler av Golfområdet er fortsatt stengt, i likhet med de store flyplassene, ikke minst i Dubai, Abu Dhabi, Doha og Tel Aviv.

Titusener av mennesker sitter strandet på flyplassene etter at tallrike flyselskaper innstilte avganger til regionen og de store selskapene Qatar Airways, Emirates og Etihad satte alle fly på bakken.

Passasjerer både i Asia og i Europa har også fått sine flygninger via Doha og Dubai kansellert, og mange ble sittende fast i Dubai og Doha da de mellomlandet natt til lørdag.

Etihad og Emirates klarte imidlertid å få av gårde noen få fly mandag, selv om de understreker at flyplassene fortsatt i prinsippet er stengt.