Verden
Trump må tåle stadig flere nederlag i høyesterett
President Donald Trump har lidd flere tap i amerikansk høyesterett de siste månedene. Det til tross for at seks av de ni dommerne regnes som konservative, og at tre av dem er utnevnt av ham selv.
I desember nektet høyesterett Trump å sette inn nasjonalgarden i Chicago, slik han alt hadde gjort i byene Los Angeles, Washington og Memphis.
I februar sa høyesterett ja til å endre valgdistriktene i California foran mellomvalget til høsten, noe som antas å gå i Demokratenes favør.
Republikanerne raste, mens dommerne viste til at de noen måneder tidligere sa ja til å endre valgdistriktene i Texas. Det antas å gå i Republikanernes favør.
«Tåper og skjødehunder»
I samme måned slo høyesterett fast at Trumps innføring av straffetoll mot de fleste land i verden var grunnlovsstridig.
Trump kalte kjennelsen skammelig og lot skjellsordene hagle over dommerne, ikke minst over de to han selv hadde utnevnt, men som likevel stemte imot ham.
De er «tåper og skjødehunder» for venstreradikale demokrater og dem som bare er republikanere i navnet, raste han.
De er «en skam for nasjonen» og har latt seg påvirke av utenlandske interesser, hevdet han videre.
«Uavhengig institusjon»
Denne uka blokkerte høyesterett først Trumps forsøk på å sparke Lisa Cook fra styret i den amerikanske sentralbanken.
Cook, som er den første svarte kvinnen i styret, ble utnevnt av Trumps forgjenger Joe Biden i 2022, og hun har et åremål fram til 2038.
Høyesterett slo fast at sentralbanken er «en unik og særlig uavhengig institusjon» som presidenten ikke uten videre kan skalte og valte med, og dette ble ikke godt mottatt i Det hvite hus.
«Nødvendige tiltak»
Trump gjentok påstanden om at Cook har gjort seg skyldig i lovbrudd og varslet i sosiale medier at han umiddelbart vil «iverksette nødvendige tiltak» for å sikre at hun ikke får være med på å ta «avgjørende beslutninger» i sentralbankens styre.
Fem av de ni dommerne stilte seg bak kjennelsen i høyesterett, to av dem konservative.
Dommerne opphevet rett nok samtidig en kjennelse fra 1935 og utvidet presidentens makt til å sparke sjefer i andre føderale etater, noe Trump var godt fornøyd med.
– 90 års presedens er FULLSTENDIG OG UTVETYDIG SATT TIL SIDE, noe som i betydelig grad styrker presidentmakten på et tidspunkt da det trengs mest, jublet han på sin egen Truth Social.
Nektet anke
Mindre jubel ble det da høyesterett samme dag nektet å behandle hans anke i en sak om seksuelt overgrep, der han er dømt til å betale 5 millioner dollar i erstatning til journalisten E. Jean Carroll.
Carroll sier hun ble voldtatt av Trump på et kjøpesenter i 1996. En domstol i New York fant ikke dette bevist i 2023, men tilkjente henne 83 millioner dollar i erstatning for ærekrenkelse. Den dommen ventes også å bli anket til høyesterett.
Den amerikanske presidenten beskylder Carroll for løgn og gjentok tirsdag at anklagen hennes er falsk.
– Denne saken er egentlig rettet mot USA og alt landet står for, skrev han i en kommentar på Truth Social.
Tap om poststemmer
Trump ble også rasende da høyesterett i strid med hans og Republikanernes krav denne uka ga delstatene anledning til å telle poststemmer selv om de kommer inn i dagene etter selve valgdagen.
– Et stort nederlag, mener han, og langer samtidig ut mot de folkevalgte i Kongressen – blant dem republikanere – som har blokkert hans forslag til ny valglov.
En ny valglov er ifølge Trump helt påkrevd «... i en tid med en kraftig kommunistisk bevegelse i landet vårt – en som er farligere enn første verdenskrig, andre verdenskrig, Pearl Harbor og 11. september».
Ny kalddusj
Som om de to siste nederlagene ikke var nok, fikk Trump nok en kalddusj da høyesterett tirsdag slo en strek over presidentordren der han forsøker å begrense retten til statsborgerskap i USA.
Trump vil nekte barn født av foreldre uten amerikansk statsborgerskap eller lovlig opphold i USA, statsborgerskap, men høyesterett sier nei.
Den retten er nedfelt i landets grunnlov, slår et flertall av dommerne fast.
– Synd for landet vårt, mener Trump, men nekter å gi opp.
Ifølge ham er det ikke nødvendig med et «langdrygt og tungvint grunnlovsvedtak» for å endre ordningen.
– Kongressen bør begynne allerede i dag med å arbeide for å avskaffe statsborgerskap ved fødsel, som er kostbart og urettferdig overfor landet vårt.
Lite tyder imidlertid på at USAs folkevalgte kommer til å gjøre som han sier.