– Trump har et personlig motiv for fred mellom Ukraina og Russland
Kan Trump få våpnene til å stilne i Ukraina? Hva kan Putin og Zelenskyj gi i bytte mot fred?
Fredag møtes Donald Trump og Vladimir Putin i Alaska. Da kan skjebnen i den ekstremt blodige krigen mellom broderfolket i Ukraina og Russland besegles.
Ingen vet hva USAs 47. president har med seg i kofferten av argumenter for å overbevise Putin om at tiden er inne for å legge våpnene ned. Trump er kjent for å være svært uforutsigbar, og hverken Zelenskyj eller Putin kan med sikkerhet vite hvor de har presidenten i verdens mektigste land.
– Han bryr seg nok mindre om hvordan Ukraina har det
– Er det nå krigen skal avsluttes?
– For Putin handler det om å prøve å få ballen tilbake på Ukrainas banehalvdel. Han begynner nok på nytt å si at det er Ukraina som er problemet. Man kan jo tro at russerne har et håp om å bli enige med Trump på fredag, sier sjefsforsker ved Forsvarets Forskningsinstitutt, Tor Bukkvoll, til ABC Nyheter.
– Hva forventer egentlig amerikanerne å oppnå?
– Så lenge det blir en avtale, er det poenget for Trump. Han bryr seg nok mindre om hvordan Ukraina har det i etterkant. Han vil bare ha fred. Det er et veldig personlig motiv.
– Hva har russerne å gi, tror du?
– Det er vanskelig å gi opp territorier. Det var jo litt misforståelse til å begynne med. USAs spesialutsending, Steve Witkoff, så ut til ikke å ha fått med seg alt. Han fortalte at Putin kanskje er villig til å gi opp Kherson og Zaporizjzja for Donbas. Det er lite sannsynlig, for da mister russerne områder de tok til å begynne med, ned mot Azovhavet, inkludert landbrua til Krim.
– Da tror jeg Trump blir ganske forbanna
– Men hvis Trump og Putin blir enige, vil da Russland slutte å rykke framover?
– Det vil være litt dumt å inngå en avtale, og så bare fortsette å krige. Da tror jeg Trump blir ganske forbanna. Jeg ser ikke bort fra at det er et ønske om å få til en form for krigsstans. Om det er langsiktig eller midlertidig, er vanskelig å si. Dette er en krig som har kostet svært mye blod på begge sider. Helt siden Putin skjønte at det ikke gikk å ta kontroll over hele landet, så hadde det vært absolutt en målsetting å ta hele Donbas. Det er et forhandlingsutspill, og Putin ønsker nok å starte fra en slags maks-posisjon.
Sjefsforskeren, som har Russland som spesialfelt, har bitt seg merke i at Putin denne gang ikke har nevnt noe om den ukrainske opprustningen, nedskalering av styrker, og opphør av vestlig støtte, som betingelser for å inngå våpenhvile.
– Det var jo noe russerne var kategorisk imot før. Nå har jeg ikke hørt noe om det, i hvert fall ikke offentlig.
– Ingen tegn på noen mulig kollaps
– Hvis det skulle bli en slags fred, vil Ukraina da gjøre alt de kan for å fortsette oppbyggingen og ruste opp for eventuelt en ny krig?
– Ja, det vil de gjøre. Det er jo ingen som vil stole på at Putin ikke angriper på nytt.
– Inntil videre, før en eventuell våpenhvile eller fredsavtale er på plass, hvor lenge klarer Ukraina å stå imot en tallmessig overlegen fiende?
– Ifølge den amerikanske analytikeren Mike Koffman, som jevnlig besøker frontlinja, er det ingen tegn på noen mulig kollaps i de ukrainske styrkene.
– Hvordan klarer egentlig Ukraina å stå imot?
– Mangelen på folk kompenseres på ingen måte fullstendig, men i hvert fall en ganske god bit på vei, med droner. Fra vestlige land får de først og fremst luftvern. Det er ekstremt viktig. I tillegg mottar de etterretning og en del annen teknologi.
– Det er jo en blåmandag allerede
– Er du overrasket over at Putin er villig til å ofre så mange russiske liv for å nå sine mål?
– Utholdenheten på det området er større enn mange av oss hadde trodd. Det skyldes primært penger, og det faktum at propaganda virker. En del blir også tvunget til å delta i krigen på russisk side.
– Hva vil skje den dagen krigen en gang tar slutt, kan vi forvente et slags oppgjør i Russland?
– Det er jo en blåmandag allerede på det sosiale plan. Kriminaliteten går for eksempel rett i været, som man kunne forvente. Jeg tror det er bekymring i Kreml for hva som skal skje med alle de som kommer tilbake. Det er litt avhengig av hvordan krigen avsluttes. Hvis de som kommer hjem har en følelse av at de har oppnådd en form for seier, er det litt enklere. Hvis de føler at de har sloss forgjeves, blir det verre.
– Det eneste som kan få sårene til å gro
– Vil hevntanken slippe taket i Ukraina, eller vil det fortsette i generasjoner?
– Å ta tilbake territorium, er vanskelig. Å bare gå til angrep for å hevne seg, har jeg ikke noe tro på, uansett hvor sinte de er, men tilliten til Russland og russere er nok ødelagt for veldig lang tid framover. Det eneste som kan få sårene til å gro, måtte være om det kommer et regimeskifte i Moskva, og en slags forsoningsprosess i etterkant. Det kan man ikke utelukke, men i dagens situasjon ser det veldig lite sannsynlig ut.
– Tror du Ukraina blir medlem av Nato?
– Ja, jeg ser ikke bort fra det. Valget om å gå vestover med denne krigen, er endelig.
– Vil Zelenskyj være den som leder Ukraina hvis det blir våpenhvile og fred?
– Ukraina er et demokrati, så det er helt usikkert hvem som vil ta over, eller om Zelenskyj vil fortsette. Nå har de ikke valg på grunn av krigen. Men blir det våpenhvile og fred, regner jeg med at det gjennomføres valg. Det kan Zelenskyj selvfølgelig vinne, men det er sannsynlig at det finnes de som ønsker å stille opp mot ham, sier Tor Bukkvoll.