Trump forsvarer mulige krigsforbrytelser i Iran: – De er dyr

USAs president Donald Trump uttalte seg til pressen under et påske-arrangement i Det hvite hus kort tid før han skulle ha en formell pressekonferanse om Iran.

Han gjentok sine trusler om å målrettet angripe Irans bruer, kraftverk og annen sivil infrastruktur.

Da en reporter spurte ham om hvordan USA kan angripe Irans bruer og kraftverk uten at det vil være en krigsforbrytelse, viste Trump til iranske myndigheters drap på demonstranter, ifølge NBC News.

– De er dyr, og vi må stoppe dem, og vi kan ikke la dem ha et atomvåpen. Veldig enkelt, sa Trump, som også før USAs angrepskrig mot Iran gjorde det klart at han bare lar seg begrense av egen moral, og at han ikke «trenger folkeretten».

Ifølge den USA-baserte menneskerettsgruppa Hrana ble minst 7000 mennesker, de fleste demonstranter, drept under protestbølgen i Iran i januar.

– Jeg ville tatt oljen

Presidenten sa også at han vil foretrekke å bruke amerikansk militærmakt til å ta kontroll over Irans enorme oljeressurser.

– Å ta oljen for den er der, og det er bare å ta den. Det er ikke noe de kan gjøre med det. Dessverre, så vil ikke det amerikanske folk like å se oss komme hjem. Hvis det var opp til meg, ville jeg tatt oljen. Jeg ville beholdt oljen. Jeg ville tjent masse penger, sa Trump.

– Krigsforbrytelse å ha atomvåpen

Etter at Trump i forrige uke truet med å bombe Iran «tilbake til steinalderen» har flere kritikere og folkerettseksperter advart om faren for at USA begår krigsforbrytelser i Iran.

Men Trump sa mandag i samme seanse også at han «ikke er bekymret» for at det å bombe sivil infrastruktur vil kunne være krigsforbrytelser.

– Jeg er ikke bekymret for det. Vet du hva som er en krigsforbrytelse? Å ha atomvåpen, sa Trump.

USA har selv et av verdens største atomvåpenarsenal, mens både amerikansk etterretning og Det internasjonale atomenergibyrået IAEA har konkludert med at Irans atomvåpenprogram ble stanset i 2003.

Ble avviklet

USA har hevdet at Iran kan være i ferd med å utvikle atomvåpen, og har brukt det som én av en rekke begrunnelser for at de sammen med Israel gikk til angrepskrig mot Iran 28. februar. Iranske ledere har hele tiden fastholdt at deres atomprogram er utelukkende sivilt.

Iran har erkjent at de tidligere hadde et atomvåpenprogram, men dette ble avviklet i 2003 etter at landets øverste leder ayatolla Ali Khamenei hadde utstedt en fatwa – et religiøst dekret – som forbyr slike våpen. Khamenei ble drept i et amerikansk-israelsk angrep på krigens første dag.

Ingen beviser

Inspektører fra IAEA har de siste årene hatt tilgang til iranske atomanlegg og har ikke funnet beviser for at landet har et aktivt atomvåpenprogram.

Det har heller ikke amerikansk etterretning, bekreftet USAs øverste etterretningssjef Tulsi Gabbard i en høring i Senatet i mars i fjor.