Trump fikk til det ingen andre klarte i Midtøsten: – Høyt spill

Det er spørsmålet mange stiller seg etter at USAs president kunne innkassere en formidabel politisk triumf da partene godtok Donald Trumps 20-punkts fredsplan. 

USA-ekspert og Civita-rådgiver Eirik Løkke mener det er flere årsaker til at Trump lyktes akkurat nå.

– Først og fremst fordi Trump har vært villig til å legge press på Netanyahu.  I tillegg bygger Trump på en plan som har regional støtte, hvor alle de viktigste aktørene er om bord på planen. Netanyahu feilberegnet da han bombet Qatar, og Trump brukte den muligheten til å legge press på den israelske statsministeren.

– De gjør klokt i å gi honnør til Trump

– Hva er det med Trumps personlighet, handlekraft og evne til å forhandle, som gjør at han får viljen sin, og blir takket selv av politiske motstandere som Joe Biden og Bill Clinton?

– Politiske motstandere gjør klokt i å gi honnør til Trump. For det første er det fortjent. For det andre så gir det mer kredibilitet når de kritiserer Trump på andre områder, svarer Eirik Løkke.

– Har Trump rett når han skryter av at han har fått til noe som sine forgjengere, blant andre Joe Biden, ikke klarte?

– Ja, han har rett i at han har fått på plass en fredsavtale som ikke Biden greide. Og det skyldes at Biden ikke var villig til å presse Netanyahu like mye. Jeg tror også det skyldes at Netanyahu var mer villig til å føye seg etter Trump, fordi Trump er mer uforutsigbar.

Mer enn 227.000 drepte og sårede

Da fredsavtalen ble undertegnet på toppmøtet i Sharm el-Sheikh i Egypt, roste ledere fra Tyskland, Frankrike og Storbritannia Trump for innsatsen for få slutt på Gaza-konflikten mellom Israel og Hamas.

Dermed stilnet våpnene, gislene kunne utleveres og nødhjelp ble igjen transportert inn i Gaza. Men prisen var høy: Ifølge palestinske helsemyndigheter er mer enn 67.000 mennesker drept, og mer enn 160.000 såret, de fleste sivile, kvinner og barn. I tillegg er tusenvis av palestinere savnet, trolig begravd i ruinene av bygninger som israelske kampfly har bombet natt og dag.

– USA er Israels nærmeste og viktigste allierte. Kunne krigen ha vært stanset vesentlig tidligere, og dermed bidratt til å spare titusener av liv, noe vel også Trump må kunne sies å være medskyldig i?

– Det er ikke noe prinsipielt som taler mot at den nøyaktig samme avtalen kunne bli inngått for en god stund siden. Men det var først da Trump virkelig ville presse Netanyahu, samtidig som Qatar brukte tid på Hamas, at man fikk til en foreløpig avtale, forklarer Civita-rådgiver Eirik Løkke.

– Dette er en enestående dag for verden

Krigens klimaks har også skjedd på deler av Trumps vakt, etter at han ble innsatt som USAs 47. president 20. januar 2025. Men knappe ni måneder inn i sin 2. presidentperiode klarte han det Joe Biden ikke maktet: Å stanse krigshandlingene og lidelsene i Gaza.

– Vi har fred i Midtøsten. Dette er en enestående dag for verden, det er en enestående dag for Midtøsten. Vi har en sjanse som kommer én gang i livet til å legge de gamle stridene og det bitre hatet bak oss, sa Trump under Gaza-toppmøtet i Sharm el-Sheikh. Han oppfordret israelere og palestinere til å legge fiendskapet til side for å gi håp til nye generasjoner.

– Netanyahu vet hvor viktig USA er for Israel

– Hvilke krefter har vært sterkest i fredsprosessen, og hvilke signal har Trump sendt som har fått partene, og da spesielt Netanyahu og Israel, til å bøye av?

– Qatar har vært viktig. Trumps svigersønn Jared Kushner har vært viktig for å samle støtte i Gulfstatene. Trump har vært tydelig med Netanyahu på at han må vise vilje til fred. Det er uklart om Trump har truet direkte med noen sanksjoner for å få Netanyahu om bord, men det har neppe vært nødvendig. Netanyahu vet hvor viktig USA er for Israel. Samtidig er også Trump langt mer populær i Israel enn Netanyahu. Det har Trump utnyttet, sier Eirik Løkke til ABC Nyheter.

– Jeg dediserer denne prisen til president Trump

Kommunikasjonsdirektør i Det hvite hus, Steven Cheung, hyller Trump på sosiale medier: «President Trump vil fortsette å inngå fredsavtaler, avslutte kriger og redde liv».

Selv mener Donald Trump at han er en selvskreven kandidat til Nobels Fredspris, men måtte likevel bite i seg skuffelsen etter at venezuelanske María Corina Machado ble kåret til vinner. Hun var imidlertid raskt ute med å gi Trump mye av æren for at Venezuela ble satt på kartet.

– Jeg dediserer denne prisen til Venezuelas lidende folk og president Trump for hans bestemte støtte til vår sak. Vi er ved terskelen av seier, og i dag setter vi vår lit mer enn noen gang til president Trump, det amerikanske folk, folket i Latin-Amerika og verdens demokratiske land, skrev Machado kort tid etter at hun fikk vite at hun vant fredsprisen for 2025.

– Trumps ønske om fred er i strid med USAs kriminelle oppførsel

Trump takket umiddelbart for fredsprisvinnerens personlige gest.

– Personen som fikk Nobelprisen ringte meg i dag og sa: «Jeg tar imot denne prisen til ære for deg, fordi du virkelig fortjente den». Det var en veldig fin ting å gjøre. Jeg svarte ikke «gi den til meg», altså. Men jeg tror kanskje hun vurderte det, sa Trump, og la til at han har reddet millioner av liv.

Donald Trump har argumentert hardt for at han er en verdig vinner, først og fremst fordi han hevder å ha stanset hele åtte kriger, noe som flere kritikere hevder er en sterk overdrivelse.

– Den amerikanske presidentens ønske om fred og dialog er i strid med USAs fiendtlige og kriminelle oppførsel overfor det iranske folk, heter det i en uttalelse fra Irans utenriksdepartement.

– Et mindre problem hvis Trumps ego bidrar til å frigi gisler

Trump er imidlertid selvsikker på at hans personlige rolle har spart millioner av liv.

– Ingen i historien har løst åtte kriger på ni måneder. Og jeg har stoppet åtte kriger. Det har aldri skjedd før. Men de får gjøre som de vil, sa Trump, kort tid før Nobelkomiteens avgjørelse var kjent.

– Noen vil kanskje mene at Trump bruker krigen kynisk i jakten på fredsprisen og eget ettermæle. Er du enig i det?

– Ja, jeg er enig i det. Det er et mindre problem hvis Trumps ego bidrar til å frigi gisler og skape en mer fredelig utvikling i Midtøsten, understreker USA-ekspert Eirik Løkke.

Hevder å ha stanset åtte kriger

Foruten krigen mellom Israel og Hamas, ser Trumps liste over utenrikspolitiske triumfer slik ut:

• Krigen mellom Israel og Iran: USA sendte en rekke avanserte bombefly på vingene for å ødelegge Irans evne til å anrike uran. Trump mener 12-dagerskrigen ble avsluttet, og fredsavtale mellom erkefiendene ble inngått, som en følge av USAs bombing.

• Krigen mellom Kambodsja og Thailand: De to nabolandene utkjempet en kortvarig krig i september, men ble avsluttet etter at Trump meklet fram en fredsavtale.

• Krigen mellom Den demokratiske republikken Kongo og Rwanda: Landene signerte en fredsavtale i juni etter at USA gikk inn på meglersiden, men avtalen er skjør.

• Krigen mellom Serbia og Kosovo: Ifølge Trump skal hans samtale med partene ha stanset en eskalering, men Serbia avviser dette.

• Krigen mellom Armenia og Aserbajdsjan: Ingen formelle avtaler er inngått, men partene har erklært slutten på 30 år med krig.

• Konflikten mellom Egypt og Etiopia: Det pågår en konflikt om vannressurser, men foreløpig uten krigshandlinger. Det foreligger ingen bindende avtale.

• Krigen mellom India og Pakistan: De to atommaktene utkjempet en kortvarig krig i april og mai, før Trump fikk fremforhandlet en våpenhvile.

– Denne innblandingen står som et vitnesbyrd om hans rolle som en ekte fredsskaper og hans engasjement for konfliktløsning gjennom dialog, uttalte den pakistanske regjeringen, og nominerte samtidig Donald Trump til Nobels fredspris for 2026. India har imidlertid en mer nyansert versjon av hvorfor partene sluttet fred, og har dempet ned USAs rolle i forhandlingene.

«Trump startet ikke nye kriger»

Den danske journalisten og forfatteren David Trads skrev i oktober 2024 en kommentar i Altinget om Trumps rolle som fredsmegler. Han ramset opp ti hovedpunkter som forklarer hvorfor mange amerikanske foretrekker Trump, hvor av ett av punktene handler om evnen til å skape fred.

«Det er et sterkt poeng at Trump ikke startet nye kriger, og at kaoset om Afghanistan-exiten, Putins invasjon av Ukraina og Hamas-terroren i Israel skjedde under Biden. Amerika var, for å oversette Trumps slagord, virkelig stort da han var president. Da han ble kandidat i 2015 til 2016 sjokkerte han den republikanske eliten ved å stemple George W. Bush, presidenten som startet kriger i Afghanistan og Irak, som en «løgner» og en «idiot», skriver Trads.

«Skuffelsen er utvilsomt stor»

Etter et tiår med studier av Trumps enorme popularitet, oppsummerer han årsakene:

«Donald Trump leverte en utmerket økonomi de første årene i presidentskapet sitt, og han startet ingen nye kriger. Han oppfattes som en ekte mann og en alminnelig amerikaner, han elsker hurtigmat, boksing, biff og pommes frites. Dette er bare noen av grunnene til at så mange velger å stemme på den omstridte presidentkandidaten».

Samme dag som Nobelkomiteen annonserte at den venezuelanske opposisjonspolitikeren María Corina Machado mottar Nobels fredspris, skrev professor Espen Moe ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU følgende i en kommentar i Gemini:

«Skuffelsen er utvilsomt stor. Man trenger ikke å være veldig merittert som Trump-whisperer for å ha fått med seg at presidenten lenge har siklet etter en fredspris, noe han senest kommuniserte ganske tydelig fra talerstolen i FN. At nettopp Obama har fått den, gjør antagelig Trumps behov for tilsvarende anerkjennelse bare enda større».

Hodepine for Nobelkomiteen

Moe mener imidlertid at Trump har atskillig større sjanser til å vinne neste år dersom fredsavtalen i Midtøsten holder.

«Da vil den amerikanske presidenten være en klart mer legitim kandidat til fredsprisen i 2026 enn han har vært for noe annet han har tatt æren for i sine to presidentperioder. I så tilfelle blir Nobelkomiteen nødt til å vurdere om den freden og fremtiden som potensielt har blitt skapt i Midtøsten er nok til å gi fredsprisen til akkurat samme mann som ga Benjamin Netanyahu sin velsignelse (inkludert finansiering) til å ture frem mer eller mindre akkurat som han ville på Gaza nærmest helt frem til det sekundet avtalen ble underskrevet. Men det er en hodepine Nobelkomiteen blir nødt til å håndtere neste år», skriver NTNU-professoren.

– Det vil gi Trump et politisk tilbakefall

Civita-rådgiver Eirik Løkke advarer likevel om at fredsavtalen henger i en tynn tråd, og at det kan skje at konflikten antennes igjen på kort eller lang sikt.

– Hva skjer med Trumps posisjon dersom partene gjenopptar krigen?

– Det vil gi Trump et politisk tilbakefall, og svekke han. Det er mange skjær i sjøen og freden er skjør. Det er lite som skal til for at konflikten blusser opp igjen. I så måte spiller Trump et høyt spill, men det kan jo også være noe av årsaken til at han har lykkes bedre enn sine forgjengere, sier Løkke til ABC Nyheter.