Trump-familien inngår gunstige avtaler – nekter for interessekonflikter

I flere tiår har amerikanske presidenter vært nøye med å unngå enhver mistanke om personlig vinning. Harry Truman nektet å låne bort navnet til næringslivet – selv etter han pensjonerte seg. Richard Nixon gikk så langt som å avlytte sin brors telefon av frykt for at han skulle utnytte slektskapet. Og George W. Bush solgte alle aksjene sine før han tiltrådte.

Donald Trump har en annen innfallsvinkel.

Familiebedriften hans Trump Organization står midt i sin raskeste internasjonale ekspansjon siden grunnleggelsen for snart hundre år siden. Bedriften ledes av Trumps sønner, Eric og Donald jr.

I Trumps første presidentperiode inngikk bedriften ingen avtaler i utlandet – men i løpet av det drøye året som har gått i hans andre periode, har den inngått åtte avtaler, ifølge nyhetsbyrået AP.

Golfklubb og resort

Avtalene er inngått i land som Qatar, Vietnam og Saudi-Arabia. Trump Organization sier de forholder seg til en selvpålagt regel om at de ikke inngår avtaler med myndigheter i andre land.

Men i Qatar er avtalen – om utvikling av en Trump-golfklubb og et villaprosjekt – inngått med et selskap delvis eid av myndighetene. I Vietnam har The New York Times meldt at myndighetene presser bønder bort fra landområdene deres for å gi plass til en Trump-resort. Og i Saudi-Arabia bygges en planlagt «Trump Plaza»-resort ved Rødehavet av en eiendomsutvikler som står landets kongefamilie nær.

Om disse avtalene har hatt innvirkning på amerikansk politikk er nærmest umulig å vite, skriver AP. Men landene har fått flere ønsker innvilget av USA: Qatar har fått tilgang på avansert amerikansk teknologi, Vietnam har fått reduserte tollsatser og Saudi-Arabia har fått jagerfly.

Og Trump Organization har fått titalls millioner i honorarer.

Kryptovirksomhet

En annen avtale som har ført til spørsmål om interessekonflikter, ble først kjent i en artikkel i Wall Street Journal i januar, ett år etter at den ble inngått.

Dager før han ble innsatt, solgte Trumps familie nesten halvparten av kryptovirksomheten sin World Liberty Financial til et selskap med bånd til myndighetene i De forente arabiske emirater for 500 millioner dollar, meldte avisen.

WSJ skrev også at et annet selskap fra Emiratene, et statlig fond, investerte i kryptobørsen Binance ved å bruke en digital myntenhet fra World Liberty. Investeringen var verdt 2 milliarder dollar. Det gjorde at Trump-selskapet som mottok pengene kunne investere de trygt og beholde titalls millioner i renter.

Kort tid etter dette, reverserte Trump-administrasjonen en begrensing fra Biden-tiden og ga Emiratene tilgang til amerikanske databrikker.

World Liberty har nektet for at det var noen interessekonflikt, og sa at avtalen ikke hadde noen forbindelse til Trumps databrikke-politikk.

«Meme-mynter»

World Liberty har også gitt en separat inntektsstrøm til et nytt Trump-aksjeselskap gjennom salg av «governance tokens», som gir eierne visse stemmerettigheter i virksomheten. Det førte til 2 milliarder dollar i inntekt i fjor, noe Trump-familien tjener på gjennom sin eierandel i World Liberty.

Blant kjøperne var Justin Sun, en kryptomilliardær som i henhold til amerikansk lov ikke har lov til å gi politiske donasjoner i USA siden han er utenlandsk statsborger. Han brukte ifølge AP 75 millioner dollar på handelen. I februar i fjor ble et føderalt søksmål som anklaget Sun for å ha lurt investorer, satt på pause, før det ble inngått forlik i mars.

I tillegg ble suvenirlignende «meme-mynter» med Trumps ansikt lagt ut for salg dager før han ble innsatt. I løpet av de neste fire månedene genererte disse kryptomyntene 320 millioner dollar i inntekter til Trump-tilknyttede selskaper, ifølge Chainalysis.

Det er mer enn dobbelt så mye som Trumps hotell i Washington hadde i inntekter da han var president første gang.

I motsetning til lobbyister eller valgkampdonorer, kan kryptohandlerne kjøpe myntene anonymt. Men en som valgte å offentliggjøre kjøpet av meme-myntene, var Sun, som brukte 200 millioner dollar på dem.

Med det fikk han komme på en eksklusiv galla som Trump holdt for de ivrigste kjøperne av mynten.

– Ingen interessekonflikter

– Uansett hvilke begrensninger det var i den førte presidentperioden, ser de ut til å ha forsvunnet fullstendig. Ønsker man at framtidige presidenter skal være «åpne» for høystbydende? spør historiker Timothy Naftali ved Columbia-universitetet.

AP har bedt Det hvite hus om kommentar, og fikk til svar at Trump opptrer på en etisk forsvarlig måte. Det er barna hans som forvalter midlene hans, og Trump selv er ikke involvert i familieforretningene, heter det fra Det hvite hus.

– Det er ingen interessekonflikter, sier talsperson Anna Kelly.

I en egen uttalelse sier Trump Organization at de opptrer fullt ut i samsvar med alle gjeldende etikk- og interessekonflikt-lover, og legger til:

– Implikasjoner om at politikk har beriket Trump-familien er ubegrunnet.

I januar i år sa Trump selv til The New York Times at når det gjelder mulige interessekonflikter, «fant jeg ut at ingen brydde seg».

Han siktet da til et unntak presidenten har fra loven som forbyr føderale tjenestepersoner å ha økonomiske interesser i virksomheter som påvirkes av politikk de er med på å forme.

Forbes anslår at Trumps nettoformue nå er på 6,3 milliarder dollar, en økning på 60 prosent fra før han returnerte som president.