– Trump er resultatet av et politisk oppgjør

– På den ene siden har du amerikanere som har en brennende tro på at fremmede skylder dem noe som skal tas med makt av en spirende og svulstig sentralisert regjering. På den andre siden har du amerikanere som verdsetter det å ta ansvar for seg selv, frivillighet, minimal statlig innblanding, det å beholde hva man tjener, samt naturgitte rettigheter. Det er disse som forlangte å bli hørt for ett år siden, sier styrelederen i Republicans Abroad Norway, Austin Rasmussen, til ABC Nyheter.

Rasmussen er født i USA og sitter også styret hos Liberalistene i Norge. Han opplyser å ha jobbet syv år i amerikansk militær etterretning.

Trumps velgere svikter ikke

I dag er det nøyaktig ett kalenderår siden finansmogulen Donald Trump ble innsatt som president. Han tapte med 2,9 millioner stemmer. Imidlertid, siden demokratenes motkandidat Hillary Clinton fikk liten støtte fra distriktene, fikk Trump 57 prosent av valgmennene på sin side.

Dette er det femte tilfellet dette har skjedd i USA.

Dersom presidentvalget hadde blitt gjentatt ett år senere, ville 82 prosent av dem som stemte på Trump ha gjort det igjen, viser en spørreundersøkelse gjort av Morning Consult for Politico.

78 prosent av de som stemte på Clinton sier det samme.

USA-ekspert: – Det verste karakterdrapet i moderne amerikansk historie

Dette til tross for at andre spørreundersøkelser tyder på at flere av grepene Trump har gjort som president ikke er populære hos velgerne.

– Jeg blir jo litt overrasket?

– Din overraskelse kommer fra å leve i en medieboble som skummer ut av alt det negative som skrives om Trump. Dette er ingen overraskelse for dem som har stemt på ham, mener Rasmussen.

– Ikke misforstå, Trump er ikke perfekt. Hans retorikk kan være brautende og hyperbolsk, noe som skuffer enkelte. Men de ville ha stemt på ham på nytt, ikke på grunn av hans grove twittermeldinger, men fordi han gjennomfører politikken. Den riktige politikken, sier Rasmussen.

SE VIDEO:Disse fikk sparken av Donald Trump i 2017:

Se også:Slik har du aldri hørt Trumps replikker før

«Hva med bonden?»

Trump og republikanernes politikk har vært preget av å reversere Obamas grep og store offentlige kutt i budsjettet. 31 prosent kutt i Direktoratet for miljøvern (EPA), 21 prosent i Landbruksdepartementet, 21 prosent kutt i Arbeidsdepartementet, for å nevne noe. I stedet lover han skatteletter for alle.

I tillegg foreslo Trump kutt i helseordningen for lavinntektsfamilier, Medicaid, samt helsereformen Obamacare, noe han ikke fikk flertall i Kongressen til å gjøre.

Aktuelt: Professor kritisk til Trumps kognitive helsetest

Ifølge Landbruksdepartementets beregninger vil vedtatte budsjettkutt gå ut over tiltakene i distriktene - områdene som sikret Trump seieren.

– Trump sin politiske plattform baserte seg på deregulering og det å gjøre staten mindre. Dette ble han valgt til å gjøre, selv av folk i distriktene, sier Rasmussen.

De fleste av Trumps tilhengere mener at Trump innfrir, sier Rasmussen.

– Av gode grunner. Skattereform. Individuelle skattekutt. Lavere bedriftsbeskatning. Historisk avregulering. Flere jobber skapes. Aksjemarkedene går i taket. Obamas rot plukkes fra hverandre. Det å sikre en høyesterettsdommer i ånden til Antonin Scalia (utnevnt av Ronald Reagan, døde i 2016, journ.anm.). Flytte ambassaden til Jerusalem. Trekke USA ut av Paris-avtalen (som pålegger landene utslippskutt, journ.anm.). Melde seg ut av TPP (den trans-stillehavs

frihandelsavtalen), med mer.

Aktuelt: Forfatter tror bok vil bidra til å felle Trump

– «Bedragerske» demokrater

Spørreundersøkelsen Morningconsult utførte på tirsdag, viser at amerikanerne er svært splittet i synet på Trump. 43 prosent av republikanske velgere vil gi ham A-karakter, mens 64 prosent av demokratene vil gi ham en F. Totalt sett vil over 18 prosent gi ham en A, 17 prosent en B, og 35 prosent en F. Det Trump scorer best på er jobber, økonomi og bekjempelse av terrorisme.

Splittelsen spiller over på politikken til Trump. Meningsmålingsbyrået SSRS sin undersøkelse utført for CNN viser at 60 prosent av republikanerne mener at Trumps skattekutt vil gagne middelklassen, mens kun fire prosent av demokratene mente det samme.

– Dessverre så viser historien, som i 2016-valget, at meningsmålinger ofte ikke er troverdige og må tas med en klype salt. Halvparten av utvalget konsumerte løgner spydd ut av demokratiske ledere og deres programledere på TV. 80 prosent kommer til å få skattelette. Det er enkelt å sjekke.

– Den demokratiske lederen, Nancy Pelosi, beviser hvor uærlig og bedragersk det demokratiske partiet er. Amerikanerne våknet morgenen etter at Trump signerte under skattekuttet, selv om Pelosi sa dagen før at det kom til å bli «armageddon» og «slutten på verden», sier Rasmussen.

(Saken fortsetter under)

Om ett år, 6. november 2018, er det ny skjebnedag for Donald Trump. Alle de 435 setene i Representantenes hus skal til valg, sammen med 33 av de 100 setene i Senatet.

– En kan bare håpe på at Demokratene fortsetter med stø kurs og holder sine medie-kohorter i bånd slik at de gjør det samme, ettersom Republikanere kommer til å lykkes politiskmot venstrevridd fantasimed fornuftig politikk, avslutter Rasmussen.

Se også: Ørn fikk nok – gikk til angrep på Trump

Donald Trumps økonomiske politikk

Den 19. oktober ble det første budsjettet under Trump-administrasjonen vedtatt. Det gikk gjennom senatet langs partilinjene - 51 mot 49 stemmer.

Skattekutt

Ifølge en meningsmåling gjort av byrået SSRS for CNN i desember er kuttene støttet av kun 33 prosent av amerikanerne, mens 55 prosent er imot den. Spørsmålet de skulle svare på var hvorvidt skattekuttene vil gagne middelklassen. 60 prosent av republikanerne mente ja, mens kun 4 prosent av demokratene mente det samme. Andre meningsmålinger viser svært like tall.

31 prosent kutt i budsjettet til Direktoratet for miljøvern

Kuttet er stikk i strid med hva amerikanerne flest ønsker ifølge meningsmåling gjort av Ipsos for Reuters. Over 60 prosent ønsker å styrke eller bevare organisasjonen slik den er i dag. 35 prosent ønsket den redusert eller eliminert. Bakgrunnen for kuttet er at Trump ønsket å skape flere jobber i olje-, gass- og kullsektoren. Dette til tross for at flesteparten (39 mot 22 prosent) ønsker en reduksjon av kullutvinningen.

21 prosent kutt i budsjettet til Landbruksdepartementet

Kuttene vil fjerne milliarder av dollar fra tiltak til utvikling i distriktene, vann og infrastruktur, garantiordninger for huslån og jobbtrening. Trump foreslo til og med å fjerne statlige støtteordninger i tilfelle kraftig inntektsfall for bøndene, noe han ikke fikk flertall for. Ironisk nok vil kuttene ramme nettopp dem som sørget for overveldende støtte fra distriktene,

Ifølge New York Times har departementets egne beregninger konkludert med at kuttene føre til betydelig inntektstap for bøndene. Kun de største bøndene har noe å vinne. Avisen skriver at administrasjonen regner med at Midtvesten vil støtte republikanerne nærmest uansett hva de finner på.

21 prosent kutt i budsjettet til Arbeidsdepartementet antas også å gå mest ut over de fattige i distriktene.

Forslag om kutt i Medicaid

Systemet Medicaid er en behovsprøvd ordning for å dekke helsehjelp til lavinntektsfamilier. Den amerikanske kreftforening har foretatt en undersøkelse som viser at 81 prosent av amerikanerne er imot store kutt i ordningen. En tidligere undersøkelse fra mars i fjor foretatt av anerkjente Pew Research viste at 45 prosent «sterkt imot» kutt, mens 10 prosent var «sterkt for». Trump sine planer om å reversere Obamas helsereform vil også gjøre at millioner av amerikanere mister helseforsikring.

Amerikanerne skeptiske

Reuters sin spørreundersøkelse fra oktober 2017 viser at Trump mister støtte i småbyene der 15 prosent av amerikanerne bor. I det Trump overtok presidentvervet var 55 prosent positive og 39 prosent negative til ham. I oktober snudde tallene til 47 mot 47 prosent.