Trump-administrasjonen åpner tollgranskning mot en rekke land – blant dem Norge

Det skjer etter at USAs høyesterett slo fast at store deler av Trump-administrasjonens omfattende tollpolitikk var innført på ulovlig grunnlag.

Trump innførte følgelig importtoll på 10 prosent som varer fram til 24. juli, mens administrasjonen jobber med å finne mer varige tolløsninger.

USA anklager EU, Kina, Japan, India og andre – blant dem Norge, for et utvalg lovbrudd, blant dem import av varer som er produsert med tvangsarbeid, og overproduksjon.

Anklager Norge for valutamanipulasjon

Jamieson Greer sa onsdag at granskningene skal «fokusere på økonomier som vi har bevis for at synes å utvise strukturell overkapasitet og -produksjon i forskjellige produksjonssektorer, eksempelvis gjennom større og varige handelsoverskudd, eller gjennom underbruket eller ubrukt kapasitet», skriver Reuters.

Norge er ifølge Greer blant landene med overkapasitet, noe de store eksportene av olje og sjømat er beviser på, mener USA.

Videre anklages Norge for valutamanipulasjon, skriver Dagens Næringsliv. USAs kontor for handelspolitikk (USTR) peker her på bruk av statseide selskaper for å resirkulere oljeinntekter til utenlandsk valuta, blant annet dollar, framfor norske kroner.

Myrseth: Ingen grunn til undersøkelse

Granskningen igangsettes under seksjon 301 av USAs handelslov fra 1974. Den åpner for å ta grep mot det som oppfattes som fiendtlig handelspolitikk fra andre land.

Regjeringen mener granskningen er grunnløs.

– Vi ser i utgangspunktet ikke noe grunnlag for en slik undersøkelse, sier næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) til NTB.

– Vi har åpenhet rundt vår industripolitikk. Amerikanske myndigheter er tydelige på at de ikke har konkludert, og det er derfor for tidlig å si noe om hva som blir resultatet av disse undersøkelsene. Norges handel med USA er balansert, sier Myrseth.

NHO bekymret – EU varsler mottiltak

Grepet var ventet etter høyesterettsbeslutningen, men gir like fullt økt uforutsigbarhet for norsk næringsliv, understreker NHO-sjef Ole Erik Almlid.

– Vi forstår at administrasjonens intensjon er å videreføre tollsatser på tilnærmet samme nivå og med samme virkeområder som før høyesteretts avgjørelse. Vi er i dialog med norske myndigheter og våre medlemsbedrifter om konsekvensene av dette, sier Almlid til NTB.

EU og USA inngikk handelsavtale på sensommeren i fjor. Unionen undersøker nå om granskningen utfordrer avtalen og vurderer eventuelle mottiltak, sier EU-kommisjonens talsmann Olof Gill til AFP.

– Kommisjonen vil svare bestemt og proporsjonalt på ethvert brudd på forpliktelsene i handelsavtalen, sier Gill.

Handelsrepresentant Jamieson Greer ønsker en rask granskning, med høring rundt 5. mai og frist 15. april for innspill til denne.

Handelsoverskudd og uutnyttet kapasitet

USTR peker særlig på bilindustriene i Kina og Japan som sektorer med overkapasitet.

Stadig flere selskaper der er ulønnsomme eller ikke i stand til å betjene rentekostnader, mener USA. Japan går nøye gjennom granskningen, men holder fast ved handelsavtalen med USA, har regjeringen opplyst.

Den kinesiske elbilindustrien lager mer enn etterspørselen i Kina skulle tilsi, men BYD, den fremste produsenten, utvidet likevel på «aggressivt» vis produksjonen i utlandet, ifølge USTR.

Kontoret peker på selskapets fabrikker i Usbekistan, Thailand, Brasil, Ungarn og Tyrkia, og at det ventes åpninger også i Europa, der bilfabrikker ifølge USA produserer litt mer enn halv kapasitet.

Som bevis på overkapasiteten i EU, peker USTR på store amerikanske handelsoverskudd i Tyskland og Irland.

Varsler ny granskning

Greer sier han vil sette i gang en ny granskning ved bruk av seksjon 301, denne gangen gjennom et forbud mot amerikansk import av varer laget med tvangsarbeid.

Mer enn 60 land vil omfattes av granskningen, ifølge nyhetsbyrået AFP.

USA slo ned på import av solcellepaneler fra Xinjiang-regionen i Kina under president Joe Biden, og den nye granskningene kan føre til slike tiltak mot andre land.

Menneskerettsorganisasjoner og flere land har i årevis rapportert om hvordan kinesiske myndigheter sender uigurer og medlemmer av andre minoritetsgrupper til leirer i Xinjiang, og at de der blir utsatt for blant annet tortur og tvangsarbeid. Kina avviser dette og hevder at det er snakk om omskolering og arbeidstrening.