Tror på musikk med ro i seg: – Vi må på ny lukke igjen øynene og lytte mer

Ingvild Habbestad og Trond Kjelsås har fylt et helt album med lyden av nøkkelharpe, å høre på sanger skapt med utsikt over sjøen og fulle av ro.

Tittellåten «Blikstilt» handler nettopp om å sitte og se utover helt stille vann.

– Den fikk definere grunntanken i hele prosessen med platen: Om enhver kunne få sjansen til å sitte slik, og evne å finne sin fred med seg selv, sier Habbestad.

Påvirkes av omgivelser

Nøkkelharpe-spilleren og fiolinisten, som blant annet var å høre i NRKs «Stjernestøv»-julekalender, påpeker hvordan vann er vår livskilde, samtidig som det har enorme krefter som kan utslette oss.

– Vann er både ro og dramatikk, bevegelse og stillstand, sjelefred og uro.

– Klart det betyr noe hvor vi laget platen. Vi er sosiale, sansende vesener, som helt instinktivt reagerer på omgivelsene våre. Bare tenk på hvor lett vi lar oss påvirke positivt av en strålende, solrik morgen, eller hvor oppstemt og livsbejaende man kan føle seg når våren er i anmarsj, sier Kjelsås, som er utdannet jazzmusiker og også er produsent.

– Blå resept

Når de to er ute og spiller konsert, får de ofte høre at musikken deres burde vært på blå resept fordi den gjør tilhørerne godt.

– Jeg synes vi kan se en klar dragning vekk fra betongens murer mellom land og folk, mot det mer naturlige og medmenneskelige i samfunnet rundt oss. Det er heldigvis et voksende fokus på bærekraft, og det å bli mer selvforsynt. Det bringer oss nærmere naturen vi lever i – og av, og der ligger det mange gode verdier å basere samfunnsutviklingen på, sier Kjelsås:

– Vi opplever også en helt unik kraft og energi som skapes når mennesker deler en felles opplevelse. I konsertsalen er både publikums og musikernes oppmerksomhet rettet mot det samme, og da oppstår det et fellesskap, en felles bevissthet om du vil. Det er viktigere enn noen gang å samles om, og dele, gode kulturopplevelser.

Musikk for å meditere

Mens det er nøkkelharpe, trøorgel og tangenter som er å høre på Habbestad og Kjelsås' «Blikstilt», er det lyden av bukkehorn som bærer Karl Seglems nye musikkprosjekt «Nordic ró».

Der har han skapt musikk spesifikt for å meditere til, inspirert av naturen rundt oss. Det består av ti komposisjoner med meditasjoner på tre, seks og ti minutter og har noe universelt menneskelig ved som han «tror mange ønsker å høre».

Første låt er ute og heter nettopp «Tid og vatn». Seglems lydlandskap er skapt både elektronisk og ved hjelp av ulike naturlyder som vind, stein, tre, vann, sammenvevd med bruken av bukkehorn.

– Det er vel egentlig umulig å imitere naturen og autentiske lyder fra den gjennom musikkinstrumenter, men en må og kan la seg utfordre. Mange reagerer jo på lyden av bukkehorn ved å kalle den «ur-lyd», lyden av natur, noe både jordisk og overjordisk, sier Karl Seglem til NTB.

– For mange ord

Han er ikke i tvil om at vi trenger meditativ musikk mer enn noensinne.

– Det er svært mange lyttere i dag som aldri hører på musikk uten tekst, og det gjelder i de fleste sjangre. Denne musikken gir lytteren selv plass og rom til å forme tanker, følelser, drømmer – ord om du vil. Jeg tror mange lengter etter akkurat det, sier han:

– Det å finne en ro, få energi, drømme, være i en lyd som omfavner. Det blir satt altfor mange ord på – og i – musikk, ustoppelig. Det er ikke alltid nødvendig. Musikk er og har sin egen kraft, akkurat som vannet. For meg er musikk noe spirituelt, sier Seglem.

– Vann er antakelig det første vi er i stand til å høre lyden av. Vi må på ny lukke igjen øynene og lytte mer, og bedre, i dagens samfunn.