Tronskiftet endrer apanasjen til de kongelige – får 1,1 million kroner mer

I kjølvannet av kong Haralds død blir det endringer i apanasjen til de kongelige. Tidligere hadde kongeparet og kronprinsparet særskilte poster i budsjettet. Nå slås disse sammen inntil videre, og kongefamilien får én samlet apanasje.

– Tronskiftet innebærer at det blir fastsatt ny apanasje for den kongelige familien, heter det i budsjettforslaget fra Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, som har ansvaret for bevilgningene til kongehuset.

Regjeringen tar sikte på å komme tilbake med forslag til endringer for apanasjen for kongehuset i 2028.

– 2027 er et overgangsår, og vi jobber med å finne riktig dimensjonering og fordeling av bevilgningene, skriver Slottet i en e-post til NTB.

Deler på potten

Apanasjen er kongefamiliens lønn for jobben de gjør og skal dekke personlige utgifter, inkludert utgifter til drift og vedlikehold av egne eiendommer, og antrekk brukt til offisielle oppdrag.

I budsjettet for 2026 ble det bevilget totalt 29,7 millioner kroner til daværende kongepar og kronprinspar. For 2027 foreslås det en samlet apanasje på 30,8 millioner.

Kronprinsesse Ingrid Alexandra, som fremdeles studerer, og dronning Sonja får dermed ikke egen øremerket sum i apanasjen. Slottet påpeker imidlertid at de begge vil få sine utgifter dekket av den felles apanasjen.

10 millioner mer til hoffet

Under budsjettposten for kongeparet står også utgifter til hoffet og en tom post for særskilte prosjekter.

Budsjettforslaget setter av 288 millioner kroner til Det kongelige hoff, en økning fra 278 millioner kroner på inneværende budsjett.

Totalt er det satt av 319 millioner kroner til kongefamilien og kongehuset. I fjor var det 307 millioner kroner.

Det har ikke vært noen spesielle prosjekter som krever egne bevilgninger siden kong Harald og dronning Sonja fikk 20 millioner kroner til sin sarkofag på budsjettet i 2025.

Monarkiets pris

Midlene til det kongelige hoff skal dekke kongehusets utgifter til offisielle oppgaver og drift av organisasjonen, blant annet lønn for alle ansatte. Bevilgningen skal også dekke utgifter til innvendig vedlikehold og utvikling av de statlige kongelige eiendommene: Det kongelige slott, Bygdø kongsgård og Oscarshall slott.

I tillegg til budsjettpostene til kongefamilien og kongehuset, er det flere utgifter i statsbudsjettet knyttet til at Norge er et monarki.

Ifølge en oversikt i Nettavisen beløper dette seg til nesten 205 millioner kroner. Det inkluderer Statsbyggs forvaltning, ytre vedlikehold og drift av de kongelige eiendommene, kostnader til bemanning og drift av Kongeskipet, kongens adjutantstab og offisielle oppdrag i inn- og utland.

Regjeringens forslag til statsbudsjett for det kommende året skal gjennomgås av Stortinget, som deretter bevilger midlene.

(©NTB)