Trettebergstuen-saken kan havne i riksrett – ikke skjedd på nesten hundre år

Kontroll– og konstitusjonskomitéen har bedt Stortingets jurister om råd i saken mot Anette Trettebergstuen (Ap).

Ifølge NRK skal komitéen vurdere hvordan de skal forholde seg til et brev fra jussprofessor Eirik Holmøyvik, der han argumenterer for at den avgåtte kultur– og likestillingsministeren kan stilles til straffansvar etter at hun utnevnte nære venner og foreslo en tredje venn til betalte verv.

– Skal vi ha tillit til politikere, så kan det ikke være noe særbehandling. De må behandles etter samme regler som alle andre, sa Holmøyvik til VG da brevet ble sendt.

Se video: Trettebergstuen tok til tårene da hun gikk av

Riksrett, politianmeldelse eller henleggelse

Komitémedlem Grunde Almeland bekrefter overfor NRK at komitéen vil ha en utredning av de ulike valgene ved behandlingsmåte. Det inkluderer riksrett, sivil påtale eller om saken skal legges bort.

Skulle komiteen konkludere med riksrett, vil saken så bli sendt til Stortingets ansvarskommisjon. Kommisjonens fem medlemmer vil da utrede om det er grunnlag for riksrettsak.

Riksrett

Riksretten er en domstol som dømmer i saker reist mot medlemmer av regjering, storting eller Høyesterett for straffbare forhold begått i embetet.

Norge har hatt riksrett siden 1814. I 2007 ble riksrettordningen endret. Bakgrunnen for endringen var blant annet et ønske om å redusere den tidligere ordningens sterke politiske preg.

Brudd på konstitusjonelle plikter påtales i riksrett. Statsrådene kan blant annet straffes for å ikke gjennomføre tiltak, gjennomføre tiltak i strid med Stortingets beslutning eller holde tilbake eller gi uriktige opplysninger til Stortinget. Også stortingsrepresentantene kan straffes for å unnlate å gi Stortinget pliktige opplysninger, eller gi uriktige opplysninger.

Riksretten består av elleve medlemmer:

• Fem høyesterettsdommere (høyesterettsjustitiarius og de fire dommerne med lengst ansiennitet)
• Seks lekfolk (det såkalte riksrettsutvalget)

Høyesterettsjustitiarius leder riksretten. Riksrettsutvalget skal ha en politisk forankring, men sittende representanter og statsråder kan ikke velges.

Ansvarskommisjonen er et eksternt etterforskningsorgan som Stortinget kan bruke i mulige riksrettssaker. Ansvarskommisjonens medlemmer skal være uavhengige og ha kompetanse om påtale og etterforskning. Ansvarskommisjonen har fem medlemmer.

Medlemmer av riksrettsutvalget (de seks lekfolkene i riksretten) og ansvarskommisjonen velges av Stortinget for seks år av gangen.

Kilde: Stortinget

Forrige rettsak for 96 år siden

Riksretten er hjemlet i Grunnloven og skal bestå av 11 medlemmer, hvorav fem skal være høyesterettsdommere. De øvrige seks medlemmene oppnevnes av Stortinget, men et aktuelt medlem av statsrådet eller Stortinget kan ikke velges til medlem.

Det har ikke vært riksrettsaker i Norge siden 1926-27. Da ble statsminister Abraham Berge (FV) og seks av hans statsråder frikjent, etter å ha tildelt bevilgninger for å støtte Den norske Handelsbank uten å informere Stortinget.

Forrige riksrettssak før det, var i 1883-84. Da ble statsminister Christian August Selmer og øvrige medlemmer av statsrådet dømt til å ha sitt «embete forbrutt» i statsrådsaken. Rettssaken førte i praksis til innføringen av parlamentarismen, at regjeringen må ha støtte i Stortinget for å kunne være styringsdyktig.

(Artikkelen fortsetter under bildet).

Forsøkt i nyere tid

I 1977 ble det gjort et forsøk på å stille riksrett mot de tidligere stortingsrepresentantene Berge Furre og Finn Gustavsen, da de ble anklaget for å ha brutt taushetsplikten ved å røpe hemmeligstemplede opplysninger fra Schei-komiteens innstilling. Disse opplysningene skal de ha røpet under et åpent møte i Folkets hus i Oslo. Det ble opprettet en protokollkomité for å vurdere tiltale, men et svakt flertall (fem mot fire) landet på å ikke reise tiltale. Saken ble henlagt etter en votering i Odelstinget i 1979.

I 2006 anmeldte privatetterforsker Tore Sandberg tre høyesterettsdommere for det han mente var straffbare forhold i forbindelse med deres behandling av Fritz Moen-saken. Saken ble behandlet av Kontroll- og konstitusjonskomiteen, men de konkluderte at det ikke var grunnlag for å sende saken til Stortingets ansvarskommisjon.

Heller ikke da tre Frp-politikere i 2022 ønsket å stille tidligere samferdselsminister Knut Arild Hareide (Krf) for riksrett for håndteringen av førerkort for eldre, mente flertallet i kontroll- og konstitusjonskomiteen at det ikke var grunnlag for riksrett.

Hagen: Trolig ansvarskommisjon eller henleggelse

Overfor NRK sier kontrollkomitémedlem Carl I. Hagen (Frp) at han avventer svaret fra Stortingets jurister, men at det trolig ikke vil være aktuelt å anmelde Trettebergstuen for politiet.

– Slik jeg ser det, er det to muligheter: Enten ansvarskommisjonen, eller henleggelse, sier Hagen til NRK.

Trettebergstuen besvarte ikke NRKs henvendelser om saken.