Tredje laveste havisnivå i Antarktis

Havisen i Antarktis nådde i år sitt tredje laveste maksnivå i siden målingene startet for 47 år siden.

– Antarktis endrer seg raskere enn vi noen gang har forestilt oss. D Hastetiltak for å kutte klimagassutslipp og styrke motstandskraften er avgjørende hvis vi skal unngå å krysse farlige terskler, advarer professor Michael Meredith fra UK National Climate Science Partnership.
Publisert Sist oppdatert

I løpet av vinteren i Antarktis fryser havisen til rundt det sørlige kontinentet. Vanligvis når den sin største utbredelse i september eller oktober, før vårsmeltingen begynner.

I år ser det ut til at toppen ble nådd 17. september, og at isen da dekket 17,81 millioner kvadratkilometer, viser foreløpige tall fra USAS nasjonale senter for snø- og isdata, som ligger ved University of Colorado i Boulder.

Den laveste maksutbredelsen ble målt i 2023, mens fjoråret var det nest laveste som er målt.

– Antarktis endrer seg raskere enn vi noen gang har forestilt oss

Isen i Antarktis vokser om vinteren og når en topp i september eller oktober. Årets maksimumsnivå er det tredje laveste som er målt.

Professor Michael Meredith fra UK National Climate Science Partnership og oseanograf ved BAS, kommer med en sterk advarsel. Han mener dramatiske og ekstreme endringer i Antarktis nå skjer mye raskere enn forventet, med konsekvenser som vil påvirke alle på planeten.

– Antarktis endrer seg raskere enn vi noen gang har forestilt oss. Disse endringene påvirker allerede lokalsamfunn og økosystemer over hele verden. Hastetiltak for å kutte klimagassutslipp og styrke motstandskraften er avgjørende hvis vi skal unngå å krysse farlige terskler, oppfordrer klimaeksperten, skriver British Antarctic Survey.

Nok is til å oversvømme lavtliggende kystlinjer

Seniorforsker Ted Scambos sier til nyhetsbyrået AFP at isutbredelsen utviklet seg ujevnt, men med en svakt økende trend fram til 2016.

– Men det som ser ut til skje er at varme fra verdenshavet blander seg inn i farvannene nærmest Antarktis, og dermed har klimaendringene nådd også det frosne havet rundt kontinentet, sier han.

Is som flyter på havet, påvirker ikke havnivået når den smelter, men når havisen trekker seg tilbake, blir reflekterende hvite flater erstattet av mørk havoverflate som absorberer energi fra solen i stedet for å reflektere den.

«Ekstreme hendelser blir allerede hyppigere og mer alvorlige, og muligheten for å krysse irreversible vippepunkter øker». Illustrasjonsfoto: Tore Meek / NTB

Den antarktiske isdekket har nok landis til å heve havene høyt nok til å oversvømme lavtliggende kystlinjer rundt om i verden, selv om en slik katastrofal innvirkning sannsynligvis vil utfolde seg over århundrer, skriver AFP.

«Muligheten for å krysse irreversible vippepunkter øker»

Nitti prosent av varmen som genereres av menneskeskapt global oppvarming absorberes av havene. Hvis isdekkene i Antarktis passerer viktige terskler, kan havnivået stige med mer enn ti meter i løpet av de kommende århundrene.  Det vil true kystbyer, lokalsamfunn og infrastruktur over hele verden, inkludert Storbritannia.

En rekke av verdens mest fremtredende forskere samles i London, 29.–30. september. Forskerne understreket at risikoen som Antarktis sine raske endringer ikke lenger utgjør er fjern eller teoretisk.

«Ekstreme hendelser blir allerede hyppigere og mer alvorlige, og muligheten for å krysse irreversible vippepunkter øker», heter det i en pressemelding før møtet.