Tre år med krig i Sudan: – Folk er utslitte

Rundt sju av ti mennesker i Sudan lever nå i fattigdom, ifølge FN. Det er nesten dobbelt så mange som da borgerkrigen i landet brøt ut for tre år siden.

– Før krigen var det trolig rundt 38 prosent av menneskene som levde i fattigdom, og nå anslår vi rundt 70 prosent, sier Sudan-representant Luca Renda i FNs utviklingsprogram (UNDP).

Tre år etter at krigen mellom regjeringsstyrkene og paramilitære Rapid Support Forces (RSF) brøt ut, har FN publisert en ny rapport om forholdene for folk i landet.

Tallene Renda viste til, baserer seg på en fattigdomsgrense på rundt 4 dollar per dag. Minst en firedel av befolkningen anslås å leve av mindre enn halvparten av dette, sier han.

– Folk er utslitte, sier Amgad Ahmed til nyhetsbyrået AFP.

Han har bodd i Omdurman, tvillingbyen til hovedstaden Khartoum, gjennom hele krigen.

– Tre år med krig har gjort folk utmattet. Vi har mistet arbeid, sparepenger og all form for stabilitet, sier 42-åringen.

Millioner på flukt

Forholdene er særlig alvorlig i noen av de områdene som rammes hardest av krigen.

Det inkluderer deler av det sørlige Kordofan, som nå er den viktigste slagmarken. I Nord-Darfur lever så mange som 70 til 75 prosent av menneskene i nød, legger Renda til.

Titusenvis av mennesker er drept i krigen så langt, og nesten 12 millioner har blitt drevet på flukt. Flere områder har blitt kastet ut i sult og hungersnød. Begge de stridende partene har blitt anklaget for menneskerettighetsbrudd og krigsforbrytelser.

Kampene har eskalert i de sørlige Kordofan- og Blånil-delstatene. Stadig flere droneangrep fra begge sider av krigen har drept nesten 700 sivile siden januar, ifølge FN.

Forsiktig ro

I Khartoum har imidlertid en forsiktig ro bredt om seg siden regjeringshæren gjenvant kontrollen i fjor.

Gjenoppbyggingsarbeidet har startet i deler av byen, med markeder som har åpnet igjen og trafikk som tar seg opp. Tilbakekomsten har vært mest synlig i arbeiderklasseområder som tidligere stort sett var forlatt.

Ifølge FN har rundt 1,2 millioner mennesker reist tilbake til Khartoum siden hæren gjenvant kontrollen.

En halv milliard

På treårsdagen for krigsutbruddet onsdag samles donorland i Berlin til en internasjonal konferanse om konflikten. Målet er å gjenopplive de vaklende fredssamtalene og mobilisere hjelp til Sudan.

Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) skal delta – og regjeringen kunngjorde i den forbindelse at Norge i år gir 470 millioner kroner i øremerket humanitær og langsiktig bistand til Sudan. Midlene kommer på toppen av norsk støtte til FN og andre internasjonale aktører i landet.

Kun en varig fred med politisk samling i landet kan løse krisen i landet, der krigen stadig forverrer den humanitære situasjonen, understreker Eide.

– Det må være sudanerne selv som står i spissen for denne, og legge grunnlaget for overgang til demokratisk styre for og av det sudanske folk. Sivilsamfunnet må få spille en sentral rolle i arbeidet, sier Eide.

– Trenger handling nå

Men de stridende partene deltar ikke I Berlin, og konferansen ventes ikke å gjøre store framskritt mot fred.

– Vi trenger handling nå – for å stoppe volden, beskytte sivile, sikre tilgang til lokalsamfunnene som er i størst fare og finansiere responsen, sier FNs bistandssjef Tom Fletcher.

Den humanitære situasjonen i landet er utvilsomt alvorlig, understreker Renda:

– Tre år inn i denne konflikten står vi ikke bare overfor en krise – vi er vitne til den systematiske oppstykkingen av et lands framtid.

– Tapte levebrød

UNDP-rapporten viser at nesten sju millioner mennesker ble presset inn i ekstrem fattigdom i Sudan bare i 2023. Snittinntektene til folk har falt til 1992-nivå. Og den ekstreme fattigdommen er verre nå enn den var på 1980-tallet, ifølge rapporten.

– Disse tallene er ikke abstrakte. De gjenspeiler familier som har blitt revet fra hverandre, barn som ikke går på skole, tapte levebrød og en generasjon hvis framtidsutsikter stadig svinner hen, sier Renda.

Mer enn 21 millioner mennesker i Sudan står overfor akutt matusikkerhet, mens to tredeler trenger rask hjelp, ifølge FN.

Deler det de har

Samtidig viser nye undersøkelser fra Flyktninghjelpen at bare 15 prosent av familiene i Sudan sier at levekårene deres tillater dem å leve med verdighet. Nesten én av tre som mottar hjelp, deler det lille de har med andre.

Redd Barna sier at rundt 5,6 millioner babyer er født inn i krigsforhold «ingen barn noen gang burde oppleve», inkludert overfylte tilfluktssteder, ødelagte helsefasiliteter eller fordrivelse.

– Denne konflikten har virkelig påvirket hvert eneste barn i Sudan, sier organisasjonens landdirektør Mohamed Abdiladif.

– Dype, psykiske spor

Den internasjonale Røde Kors-komiteen har registrert over 11.000 saker om savnede personer i Sudan. Det er en økning på mer enn 40 prosent det siste året, skriver Røde Kors i en pressemelding.

– Usikkerheten rundt skjebnen til savnede familiemedlemmer er knusende. Ikke å vite om en ektefelle eller et barn lever, er en påkjenning som setter dype, psykiske spor, sier Jørgen Haldorsen, utenlandssjef i Norges Røde Kors.

Krigen i Sudan har utviklet seg til verdens største, men også den mest oversette, humanitære krisen i verden, ifølge organisasjonen.

– Dette er en krise som overgår det meste jeg har sett. Familier lever på randen av overlevelse. Millioner har mistet alt de eier, og vet ikke hvordan de skal holde barna sine i live, sier Haldorsen.