Torpederer Putins krigskasse

(Artikkelen er først publisert av Finansavisen)

Den sterkeste rubelen på over tre år legger press på den russiske krigsøkonomien, skriver Financial Times.

Rubelstyrkelsen er en følge av økt handelsubalanse og høye renter. Bare siden 19. mars, like etter at USAs president Donald Trump forlenget et unntak fra sanksjoner på russisk olje, har rubelen steget over 20 prosent mot dollar og euro.

Samtidig har Iran-krigen utløst en global energikrise, og løftet olje- og gasspriser kraftig. Rubelen står nå i 71,09 mot dollar, ned fra 115 rubler ved nyttår.

Les også: Russland må kutte

– Mer skade enn nytte

En sterkere rubel sørger for å gjøre eksporten mindre konkurransedyktig. Samtidig gir sanksjoner og en stagnerende russisk økonomi svak import, noe som begrenser effekten billigere importvarer har på inflasjonen.

– Russlands økonomi er eksportorientert, så en betydelig styrkelse av valutaen gjør mer skade enn nytte, sier analytiker Alexander Potavin i det Moskva-baserte meglerhuset Finam til avisen.

Financial Times trekker videre frem at president Vladimir Putin på en industrikonferanse tidligere denne måneden beskrev den sterke rubelen som en «trist sak» for økonomien.

– Vi ser at valutakursen rett og slett dreper den russiske kornhandelen akkurat nå. Russiske korneksportører sliter med å sette priser på lønnsomme nivåer uten å tape konkurransekraft, sier råvareanalytiker Masha Belikova i Fastmarkets Agricensus i ukrainske Dnipro.

Les også: – Han er desperat, og klarer seg ikke uten

– Dreper eksporten

Alexander Sjokhin, leder for Russlands største næringslivslobby, uttalte nylig til russisk radio at rubelen «dreper eksporten vår i tillegg til allerede eksisterende restriksjoner.»

Ubalanser i handelen er ifølge avisen hovedforklaringen bak rubelstyrkelsen. Russland eksporterer mer enn landet importerer, og mange kanaler for kapitalstrømmer – som utbytter og Swift-overføringer – er stadig stengt. 

Samtidig holder den russiske sentralbanken styringsrenten på 14,5 prosent for å takle en inflasjon som var 5,6 prosent på årsbasis i april.

– I de kommende årene vil rubelen holde seg sterkere enn mange vil like. Det vil bli en stor utfordring, ved siden av et stramt arbeidsmarked, sa økonomiminister Maksim Resjetnikov i april.

Les også: Russland kan angripe Europa i løpet av 12 måneder

– Håndterbart press

Økonom Sofya Donets i det Moskva-baserte meglerhuset T-Investments hevder likevel overfor Financial Times at presset på russiske statsfinanser foreløpig er håndterbart.

– Årets budsjett er basert på salg av russisk olje til 59 dollar pr. fat, og stigende eksport har motvirket fallet i rubelinntekter mens valutaen styrker seg, sier hun.

Olje- og gasseksport står for omtrent 20 prosent av den russiske statens inntekter, men den sterkere rubelen bidro likevel til at disse inntektene falt 40 prosent i årets fire første måneder sammenlignet med samme periode i fjor.

– Neppe intervensjon

Den russiske tankesmien CMASF karakteriserer ifølge avisen rubelen som en «betydelig risiko» for budsjettet, og anslår et mulig inntektstap på 1.600-1.700 milliarder rubler (22,5-24 milliarder dollar) innen årsslutt.

Analytikere tviler likevel på at sentralbanken tyr til uortodokse grep for å svekke rubelen.

– Det vil skje bare hvis rubelen skulle styrke seg til helt ekstreme nivåer, sier den erfarne valutatraderen Sergej Romantsjuk.