Verden

Tormod Heier: – Krigen er en gedigen katastrofe sett med russiske øyne

Overfor Russlands befolkning prøver Putin å fremstille krigen som en suksess og en styrkedemonstrasjon. I realiteten er krigen en nedtur av enorme dimensjoner.

– Amerikanerne vet veldig godt at må det gjøres på en måte som gjør at Putin ikke ydmykes, men at han kan få lov til å fremstå som en seierherre slik at han kan si til befolkningen i Russland at denne krigen vant vi, sier forskningsleder ved Stabsskolen, Tormod Heier.
Publisert Sist oppdatert

Det mener Tormod Heier, oberstløytnant i Hæren, forskningsleder ved Stabsskolen og professor II ved Høgskolen i Innlandet.

– Det er jo et høyt spill. Putin styrker kanskje sin posisjon og samler Russland, men han oppnår jo akkurat det stikk motsatte av sine uttalte mål, og da blir det en enda vanskeligere sikkerhetssituasjon for Russland i årene som kommer, sier Heier til ABC Nyheter.

Ett av Putins hovedmål er å demilitarisere Ukraina. I stedet har Ukraina bygd opp en av Europas mest slagkraftige og motstandsdyktige hærer, støttet av en rekke Nato-land.

Målene som slo helt feil

Selv om de ukrainske tapene også har vært store, er ingen land i nærheten av å ha fått tilført så store mengder våpen og ammunisjon, som Ukraina. I dag fremstår Ukraina som en av de mest militariserte og opprustede stater i Europa.

Et annet av Putins viktigste mål med invasjonen, er å denazifisere Ukraina, selv om ytterst få land deler Putins forsøk på å klistre Kyiv-regimet til nazistisk ideologi. Samtidig har Ukraina tatt store steg i å knytte seg nærmere Vesten, med utstrakt politisk og militært samarbeid med demokratiske land i Nato og EU.

På dette bildet, hentet fra en video distribuert av det russiske forsvarsdepartementets pressetjeneste torsdag 15. mai 2025, forbereder russiske hærsoldater en 152 millimeter haubits Giatsint-B mot ukrainske stillinger inne på ukrainsk territorium. Foto: AP/NTB
På dette bildet, hentet fra en video distribuert av det russiske forsvarsdepartementets pressetjeneste torsdag 15. mai 2025, forbereder russiske hærsoldater en 152 millimeter haubits Giatsint-B mot ukrainske stillinger inne på ukrainsk territorium.

– De har mistet alle de viktige bufferstatene

Putin ønsket å presse Nato lenger vekk fra Russlands yttergrense. I stedet har Nato rykket enda tettere på, ikke minst på grunn av medlemskapet til Finland og Sverige. I tillegg har enorme mengder Nato-våpen strømmet til Ukraina, som brukes daglig i de harde kampene langs den 1.000 kilometer lange frontlinjen.

– Hele krigen er jo en gedigen katastrofe sett med russiske øyne. De får kanskje 20 prosent av Ukraina, men de mister da Europa neste største land. De har også mistet alle de viktige bufferstatene som holder USA og Nato på en armlengdes avstand, poengterer Heier, og ramser opp Sverige, Finland, Armenia og Syria.

– Jo mer russerne driver på med denne strategien, jo mer samhold skaper de hos den fienden de frykter aller mest. Dette er en brutal sannhet som jeg lurer på om egentlig Putin ser seg tjent med, fordi det skaper et indre russisk samhold, som igjen styrker hans maktposisjon i Moskva, forklarer Heier.

– Selv om Ukraina har fått nei til deltagelse i Nato, er du enig i at det likevel pågår en slags «snikinnføring» i Nato i og med at Ukraina har mottatt masse militært materiell av Nato-land, samt at viktig etterretning og militær rådgivning flyter delvis fritt mellom Ukraina og Nato?

– Ja, absolutt, bekrefter Tormod Heier.

Unge medlemmer av den 28. separate mekaniserte brigaden, rekruttert under en ny modell for frivillig militærtjeneste «Kontrakt 18-24», tar en pause under en taktisk feltøvelse på et ikke oppgitt sted i Donetsk-regionen 1. mai 2025. Foto: AFP/NTB
Unge medlemmer av den 28. separate mekaniserte brigaden, rekruttert under en ny modell for frivillig militærtjeneste «Kontrakt 18-24», tar en pause under en taktisk feltøvelse på et ikke oppgitt sted i Donetsk-regionen 1. mai 2025.

– Får Putin til å fremstå som en seierherre

Han tror Putins mål nå er å beholde de områdene de allerede har okkupert, og prøve å blidgjøre Trump uten samtidig å fremstå som svak.

– Jeg tror den russiske planen er å stabilisere de områdene de har tatt, og så komme i dialog med Trump. Slik kan Trump få Putin til å fremstå som en seierherre i de områdene som så langt er tatt, og så gradvis konsolidere disse fire østlige fylkene i Ukraina, hvor han egentlig bare har kontroll med om lag 80 prosent.

– Betyr det at du nå ser utgangen på denne svært blodige utmattelseskrigen?

– Ja, det kan man ikke se bort fra, fordi den har kostet så mye for begge parter. Jeg tror at vi nå ser begynnelsen på slutten av krigen, men det kan ennå ta flere måneder. Når Trump og amerikanerne begynner å sette mer press på partene, noe Biden ikke gjorde, er det mye mer bevegelse og større utsikter for fred enn noen gang, men ingen vet hvor lang tid det vil ta.

Se video: Historisk angrep

– Da risikerer han å bli avsatt

– Men det å skulle gi inntrykk av at Putin skal fremstå som seierherre, blir ikke det litt falskt?

– I den russiske selvforståelsen, og med tanke på den russiske, nasjonale identiteten, så er det helt avgjort at statslederen for et av verdens mektigste land ikke taper en krig, eller ydmykes av andre stormakter og land. Da mister du også legitimiteten innad i Kreml, og han kan risikere å bli avsatt. Derfor er det kjempeviktig for Putin å fremstå som denne faste, sterke lederen, som tar vare på befolkningen sin, og løfter landets status tilbake der den historisk og rettmessig hører hjemme, altså blant stormaktene internasjonalt, svarer Tormod Heier.

– Putin må ikke ydmykes

– Så tvang og press er ikke det som biter på Putin?

– Russland har nok ikke så mye annet valg enn antagelig å se seg tvunget til å starte forhandlinger om våpenhvile og eventuelt fredsforhandlinger. Amerikanerne vet veldig godt at må det gjøres på en måte som gjør at Putin ikke ydmykes, men at han kan få lov til å fremstå som en seierherre slik at han kan si til befolkningen i Russland at denne krigen vant vi.

– Russland ser ut til å ville hale ut tiden, avvise våpenhvile og fortsette bombingen, fremfor å inngå fred?

– Det vil nok være mange tilbakeslag underveis, men det er skapt en dynamikk, særlig på vestlig side, som gjør at europeiske land kommer mer aktivt med på ukrainsk side. Da blir det lettere å snakke det språket som gjør at Russland er utsatt for en såkalt tvangssituasjon. Det betyr at de ikke har noe annet valg enn å avslutte stridighetene, men det må gjøres på en måte som sikrer Putins overlevelse og status, poengterer Heier.