Topp-generaler i Sverige og Norge er enige: Norden må ruste opp raskere

– Vi må bygge en sterkere forsvarsstyrke. Vi må bygge den raskt fordi den eksterne situasjonen ser ut som den gjør, sier den svenske forsvarssjefen, general Michael Claesson, i podkasten «Kom igjen, Marsch!».

Sammen med Norges forsvarssjef, general Eirik Kristoffersen, diskuterer de den sikkerhetspolitiske situasjonen i Norden, som har tilspisset seg i kjølvannet av et mer aggressivt Russland, ulike former for hybridkrig og krenkelser av Natos luftrom.

– Norden har en nådetid

Etter at både Finland og Sverige ble medlem av Nato, har den russiske retorikken blitt hardere og mer truende. Behovet for å stå samlet i Norden tvinger frem et enda sterkere samarbeid for å kunne stå imot et fremtidig russisk angrep.

Hovedlærer og leder for avdeling landmakt ved Krigsskolen, Palle Ydstebø, svarer slik på spørsmål om Norden er forberedt på den nye sikkerhetspolitiske situasjonen, og trusselen fra Russland:

– Finland er det i alle fall, det har de alltid vært. Vi andre har en vei å gå, men siden hele den russiske hæren står fast i Ukraina, og Russland vurderes å trenge minst fem år på å bygge opp en landstyrke, som sammen med resten av de russiske væpnede styrkene kan true Nato, så har Norden en nådetid som kan gjøre oss godt forberedt på en gjenoppbygd russisk militær trussel.

  – Ingen grunn til panikk

– Hvor mye haster det å få samkjørt forsvaret av Norden, inkludert anskaffelser av nødvendige, moderne våpensystem?

– Ingen grunn til panikk, men ikke noe å vente på. Russland kommer ikke til å ligge på latsiden, hvis de har ressurser til å satse. Nato er rammen dette vil foregå innenfor, noe som forenkler standardisering innenfor våpensystemer og samvirke mellom avdelinger.

– Er Norden bedre rustet til felles forsvar i dag, og hvor sterke er egentlig Norden samlet?

– Norden er bedre rustet nå enn før finsk og svensk Nato-medlemskap. Hovedsakelig fordi Nato-rammen gjør det mulig å samkjøre det vi har på en måte som gir relativt mer kampkraft på helheten enn summen av landene hver for seg. Jeg er mer usikker på utholdenheten og evnen til å stå i krigen lenge.

Nordens formidable luftstyrke

Et av Nordens fremste våpen, er antall kampfly. Totalt vil 250 moderne kampfly stå klare til å forsvare de nordiske landene når Norge, Sverige, Danmark og Finland har fullført sine innkjøp og oppgraderinger, og alle bestilte fly er levert.

– Det har vært en voldsom driv i det nordiske luftsamarbeidet for å kunne være operative sammen i tilfelle krise eller krig, sa professor ved seksjon for militærstrategi og fellesoperasjoner ved Forsvarets høgskole, Håkon Lunde Saxi, til NRK tidligere i år.

Palle Ydstebø er ikke i tvil når han skal peke på hva som er Nordens styrke og svakheter på forsvarssiden.

– Styrken er Nato, Finland og i praksis et felles flyvåpen. Svakhet er luftvern, mangel på langtrekkende våpen, og mangler på volum og seighet i form av reserver og ammunisjon, hvis vi ser bort fra Finland.

– Da vil vi falle akterut

– Er du bekymret for volumet, kapasiteten, beredskapen og kvaliteten i det norske forsvaret?

– Ikke så mye for kvalitet og beredskap på det som er, men på land mangler det volum i de avdelingene vi har. Det tar også lang tid å sette opp nye avdelinger. I tillegg trengs det volum i form av mobiliserbare reserver og logistikk, spesielt innen ammunisjon og tilgjengelige reservedeler på beredskapslager.

I podkasten «Kom igjen, Marsch!» kommer forsvarssjef Eirik Kristoffersen inn på krenkelsen av Natos luftrom ved hjelp av russiske droner i Polen, Estland, Romania og muligens Danmark. Polen ba om at Natos artikkel fire ble utløst. Kort tid etter varslet Nato-ledelsen en ny militæroperasjon, «Eastern Sentry», for å styrke alliansens østflanke.

– Hvis vi ikke har gjort en skikkelig jobb med det vi kaller ubemannede plattformer innen tre til fire år, vil vi falle akterut, sier Kristoffersen. Han ber Nato-land om raskt å bli enige om felles standarder for droneforsvar.

– Samarbeid i fred, krise og krig

I september i fjor lanserte de nordiske forsvarssjefene et felles forsvarskonsept for Norden. Her ble det understreket at Nato-medlemskapet til Sverige og Finland innebærer en milepæl for forsvaret av Danmark, Finland, Island, Sverige og Norge.

– Forsvarskonseptet beskriver og muliggjør i større grad det nordiske samarbeidet i fred, krise og krig. Konseptet skal synkronisere forsvarsplanene til de nordiske landene. Det legger også til rette for flere felles øvelser, utdanning, styrkeoppbygging, fellesoperasjoner og sikring av kommunikasjon og felles militær infrastruktur, heter det i en felles uttalelse.

Finland sterkest – Norge og Sverige langt bak

Samtidig er det store ulikheter i volumet på bakkestyrker i de nordiske land. Det finske forsvaret regnes som Nordens sterkeste og klart dominerende forsvarsmakt. Finland har en krigsstruktur på 280.000 soldater, pluss en reserve på rundt 900.000 soldater.

Sverige har omtrent 25.600 soldater i landets stående styrker, pluss en mobiliserbar reserve på om lag 60.000 soldater. Målet er å øke de stående styrkene til 90.000 soldater innen 2030. 

Til sammenligning har Norge omtrent 18.000 fast ansatte, 10.000 vernepliktige i førstegangstjeneste, pluss om lag 40.500 soldater i Heimevernet, som utgjør en mobiliseringsstyrke.

Avgjørende for forsvaret av Norden

Vinteren 2024 ble øvelsen «Nordic Response» avviklet med deltagelse fra mer enn 20.000 soldater fra 13 allierte land, artillerisystemer, stridsvogner, beltevogner og andre landfartøy.

Øvelsen hadde hatt sitt tyngdepunkt i det nordlige Norge, Sverige og Finland samt i tilhørende luftrom og havområder. Målet var å øve på forsvaret av Norden.

Til sammen 50 ubåter, fregatter, korvetter, hangarskip og ulike amfibiefartøy, deltok på øvelsen. I tillegg deltok mer enn 100 kampfly, transportfly, maritime overvåkningsfly samt allierte CH43 Super Stallion, Merlin, Cobra og Osprey.

Vinteren 2026 er det klart for den neste store norskledede øvelsen «Cold Response 2026». Denne øvelsen vil fokusere på kaldtværs-operasjoner og involvere allierte styrker som trener under krevende vinterforhold.

Øvelsen er høyaktuell på grunn av den nåværende sikkerhetssituasjonen i Europa, og avgjørende for å styrke evnen til å gjennomføre fellesoperasjoner i Norden.