Tom Hagen sentral i milliardærstrid i hytteparadis

Denne artikkelen ble først publisert hos Kapital.

– Jeg har gledet meg i Kvitfjell i 30 år. Hadde det ikke vært for Tom Hagen, hadde det vært det beste stedet å være. Nå ønsker jeg ikke å uttale meg mer om den problemstillingen, sier Einar C. Nagell-Erichsen, kanskje den mest sentrale utbyggeren som har vært i aksjon i Kvitfjell-området, til Kapital.

Tross kvaliteter som relativt kort reisevei fra Oslo, høy grad av snøsikkerhet, fine skiløyper og et av landets beste alpinanlegg, har Kvitfjell i Ringebu kommune de siste tiårene tapt terreng til andre populære vinterdestinasjoner, for eksempel Hemsedal og Hafjell. Flere mener at dette skyldes fremferden til milliardær Tom Hagen og hans selskap, Kvitfjell Eiendom – eller mangel på sådan. Hagen har siden starten kontrollert store områder i Kvitfjell, der det de siste tiårene har skjedd bemerkelsesverdig lite.

Dette synet underbygges av at området Hagen kontrollerer, på østsiden av fjellet, også taper mot andre nærliggende områder, som Kvitfjell vest og Varden. Da Kapital tidligere i år kunne presentere en liste over landets 150 dyreste fjellhytter, lå hele tretti av dem på Kvitfjell – men ingen av dem i øst.

– Det er et flott område som har mye potensial, men man har ikke klart å forløse potensialet siden ikke alle trekker i samme retning, sier Anders Buchardt, som er styreleder og aktiv hovedeier i Alpinco, selskapet som blant annet eier alpinanlegget på Kvitfjell.

Liv Anniken Berg, tidligere leder for Kvitfjellåsen Velforening, forteller at Kvitfjell øst har stagnert og at eiendomsprisene er adskillig lavere enn ved sammenlignbare steder på Kvitfjell. En megler som kjenner markedet i området godt, bekrefter at prisene på østsiden er «en god del lavere» enn på Kvitfjell vest og Varden, og at det har vært sånn i mange år.

– De er holdt kunstig nede, for deler av området har svært gode solforhold. Dette skyldes avtalen med Tom, som har bygget minimalt gjennom de siste ti-femten årene, men bare tviholder på området, sier Berg.

Omstridt avtale

Det var i forkant av de olympiske leker på Lillehammer i 1994 at Tom Hagen sikret seg de omstridte utbyggingsrettighetene i vinterparadiset. Skøyteentusiasten, som blant annet sponset Johan Olav Koss inn til tre gull, hadde en finger med i spillet da infrastrukturen skulle bygges ut i OL-byen. Da det fem år før lekene ble besluttet at det planlagte alpinanlegget på Kvitfjell skulle benyttes til utfor og super-G under lekene, var Hagen på ballen.

– Jeg vil understreke at Tom Hagen var den eneste som stilte opp og sa at han ville være med og utvikle Kvitfjell. Det gjorde at jeg kunne presentere et komplett opplegg med tilfredsstillende privat finansiering overfor departementet, Stortinget og regjeringen, sier tidligere Ringebu-ordfører Erik S. Winther.

En utbyggingsavtale, som blant annet skulle sikre fremdriften i prosjektet, ble satt på papiret i 1992. Som tidligere omtalt i Dagbladet, har denne siden vært gjenstand for betydelige stridigheter. Avtalen, som Kapital har sett, bærer tydelig preg av å skulle være midlertidig – hovedformålet som oppgis i dokumentet, er å gjøre Kvitfjell til «et godt alpin- og turiststed, bygd på kommersiell drift, innen 1994».

«Det er en forutsetning at utbyggingen skal skje kontinuerlig og etter nærmere avtalt fremdriftsplan,» heter det i avtalen.

Sånn skulle det imidlertid ikke bli – de siste tiårene er det solgt svært få tomter i Hagens område. Kapital har, med bistand fra Prognosesenteret, gjennomgått tinglysningene tilbake i tid og funnet kun ti transaksjoner der Kvitfjell Eiendom er på selgersiden, hvorav enkelte av dem i tillegg er mellom selskapet og nærstående til Hagen selv.

Svært få salg

– Tom er en bølle. Folk er rett og slett redde for ham, og det er trist, fordi det fører til at så få tør å stå frem og si hva som har skjedd og hva de mener, sier Liv Anniken Berg.

Hun forteller at hun ble valgt til leder for velforeningen med et mandat om å forsøke å løse opp i den flere tiår lange konflikten mellom hytteeierne, Hagen og de andre aktørene i området. Et stykke arbeid som både Berg og flere andre mener har vært lite fruktbart, som følge av liten samarbeidsvilje hos sistnevnte.

Den manglende aktiviteten har gitt flere problematiske utslag for hyttefolket. Planen var i utgangspunktet at det skulle etableres sameier, som så skulle overta ansvaret for fellesarealer og videre drift, så snart de respektive feltene nådde en viss salgsgrad og infrastrukturen var på plass.

Det naturlige ville deretter vært at utbygger trakk seg ut. Hagen, som selv har hytte i det aktuelle området, ville da blitt en «ordinær» hyttenabo og sameier – dog også driver av nærliggende næringsvirksomhet i form av hotell og hytteutleie.

Dette har imidlertid ikke skjedd – over tretti år etter at utbyggingsavtalen ble signert – fordi man aldri har nådd gitt salgsgrad. Ifølge Liv Anniken Berg har potensielle hyttebyggere henvendt seg til Kvitfjell Eiendom for kjøp av tomt, men ikke fått svar på sine henvendelser.

Hun forteller at mangel på sameie har vært problematisk både av juridiske og praktiske årsaker.

– Det har svidd at vi i alle år ikke har kunnet opparbeide et fond som kunne vært brukt til hyggelige tiltak, som generell oppgradering av området med for eksempel tilbringerheis og økte tilbud til barn. Mange av de andre velene har akkumulert penger på bok. For oss hadde det vært veldig aktuelt med en tilbringerheis – i sin tid ble det lovet av Tom og Kvitfjell Eiendom at det skulle være ski-in/ski-out i vårt område, noe det fortsatt ikke er etter tretti år, sier hun.

Sluttet å betale

Den manglende progresjonen gir også andre merkelige utslag, hvorav ikke alle har gått i Hagens favør. En av indikasjonene på at utbyggingsavtalen fra 1992 skulle være midlertidig, er at den ikke inneholder noe punkt om indeksregulering. Dette har bidratt til å forsure forholdene ytterligere, ettersom tretti år med prisstigning har gjort at driften av infrastrukturen etter hvert ble et tapsprosjekt for Kvitfjell Eiendom. På et tidspunkt økte derfor selskapet sameieavgiften, uten at dette var forankret i noen avtale.

Deler av fellesutgiftene i området har vært relatert til oppkjøring av interne skiløyper – en jobb Alpinco har fått betalt for via Kvitfjell Eiendom gjennom «alle år». Kapital har imidlertid sett dokumentasjon på at Kvitfjell Eiendom på et tidspunkt sluttet å betale de 60.000 kronene dette kostet.

– Det står i vår avtale med Kvitfjell Eiendom at driftskostnader, som brøyting og skiveier, er dekket. Men på et tidspunkt tenkte Tom at det ble for dyrt, så da sluttet han bare å betale, tok de 60.000 kronene og brukte dem på andre ting, sier Liv Anniken Berg.

Hun forteller at velforeningen ved flere tilfeller har tilbudt Hagen en ny avtale med vesentlig høyere årsavgift, som også har blitt redigert i henhold til Hagens ønsker.

– Men det ender alltid opp med at Tom trekker seg og at forhandlingen stopper opp rett før avtalen skal underskrives. En avtale og et kompromiss har det derfor ikke vært mulig å få til gjennom alle disse årene, sier Berg.

Tilbakeholdelsen av løypebidraget førte til slutt til et vedtak på velforeningens årsmøte i 2023 om at Hagen skulle politianmeldes for økonomisk underslag.

– Men saken er henlagt selv om det er åpenbart hva som har skjedd og at dette kan dokumenteres. Og utgiften er vippet tilbake på hytteeierne. Nå betaler vi i realiteten dobbelt for å få kjørt opp løyper internt i hytteområdet, sier Liv Anniken Berg.

Ser til andre områder

At Kvitfjell Eiendom plutselig sluttet å betale, bekreftes av daglig leder Odd Stensrud i Alpinco.

– Vi fikk aldri noen god redegjørelse fra Kvitfjell Eiendom for bakgrunnen for at de stoppet betalingene, sier Stensrud.

Når det gjelder påstandene om at Kvitfjell øst har tapt i forhold til andre områder på Kvitfjell, bekrefter Alpinco-sjefen at de har valgt å satse andre steder – og med andre samarbeidspartnere – i utviklingen av området. Dette til tross for at Kvitfjell øst opprinnelig var tenkt å være skidestinasjonens sentrum.

– Vi har måttet se oss om etter andre områder for å kunne utvikle fjellet og få til en destinasjon, fordi det ikke har vært noen utvikling på de arealene som Kvitfjell Eiendom kontrollerer. Så det er jo kortversjonen av historien, sier Stensrud.

Forholdet mellom Kvitfjell Eiendom og Alpinco er tilsynelatende ikke det beste. I en del av kommunikasjonen mellom hytteeiere, selskaper og kommunen som Kapital har fått tilgang til, går Hagens Kvitfjell Eiendom ut mot Alpinco, som de mener har fått fordeler av kommunen og i for stor grad fått styre utviklingen.

– Det må de gjerne gjøre, men det er vel kanskje slik at du til en viss grad må levere selv, før du kan begynne å skyte på andre. Det må du gjerne skrive, sier Stensrud.

Som flere, stiller Stensrud heller spørsmål ved hvorfor Kvitfjell Eiendom ikke har solgt tomter gjennom flere perioder med sterkt hyttemarked.

– Kvitfjell Eiendom har sittet og kontrollert området, og det er en kjensgjerning at de ikke har bygd noe der, sier han.

«Gordisk knute»

Også andre av de kommersielle aktørene som har hatt aktivitet i området, har hatt et anstrengt forhold til Hagen.

– Det har stort sett bare vært negativt. Han har stukket kjepper i hjulene og bidratt til å forsinke det meste av vårt arbeid på Kvitfjell, sier en person som har hatt en sentral rolle i utviklingen av området og kjenner godt til utfordringene som har oppstått.

Vedkommende mener at Hagen trenerer, krangler og «skylder på alle andre enn seg selv». Hvis han møter motstand truer han med advokater og «tenker at andre gir seg hvis han bare er vanskelig nok», hevder vedkommende.

– Problemet er at han har en horisont som er lenger enn de fleste. Man er på hytta for å ha det hyggelig, ikke for å ta en fight med en rettighetshaver som ikke leverer på sine forpliktelser. Han hevder å ha krav mot forskjellige hytteeiere fordi de ikke skal ha levert på sitt. Det blir påstand mot påstand. Alle håper på at ting skal fungere til han ikke er der lenger, sier vedkommende, og beskriver situasjonen som en «gordisk knute».

– Det skyldes vel en personlighetsform de fleste ikke har vært borti før. Jeg vet ikke hva som motiverer ham, og han har i hvert fall ikke blitt enklere med årene.

– Mangler baller

Vedkommende mener ellers at kommunen har havnet i en skvis, ettersom den i realiteten ikke ønsker en lang og ubehagelig rettsprosess mot en aktør med Hagens kampvilje og dype lommer. Andre mener at kommunen «mangler baller».

I utbyggingsavtalen fra 1992 står det blant annet at kommunen fritt kan disponere arealer som ikke er bygget ut innen tre år – noe som tilsynelatende ikke har fått konsekvenser. Advarsler om mulig ekspropriasjon fra kommunens side skal ha blitt møtt med trusler om rettslige skritt fra Hagens side.

Kommunedirektør Håvard Gangsås spiller imidlertid ned situasjonen.

– Jeg har holdt på med denne saken i fem år og føler vi har hatt god dialog. Prosessen er slik at vi har vedtatt en ny reguleringsplan for området før jul. Denne vil danne grunnlag for ulike tiltak, og vi har løpende møtevirksomhet om saken med grunneier, sier Gangsås.

Om kritikken av kommunens håndtering – eller mangel på håndtering – samt påstander om forskjellsbehandling, sier han følgende:

– Vi har vært aktive siden jeg kom inn. Hva som ble gjort før min tid, uttaler jeg meg ikke om. Det skjer fra tid til annen at noen mener ditt og datt, men jeg tror vi står trygt i den måten vi har gjort ting på, prøver å forholde oss nøytrale og følger det vi har av planer.

– Vanskeligere med Hagen

En politiker som ikke nødvendigvis er enig i at dialogen med Hagen og Kvitfjell Eiendom kan beskrives som god, er tidligere ordfører Anders G. Fretheim. Han har blant annet skrevet bok om Kvitfjells tilblivelse og kjenner godt til problemstillingene som drøftes i denne saken.

– Jeg har hatt et veldig godt samarbeid med utbyggerne på Kvitfjell opp gjennom årene, men at det var adskillig vanskeligere med Hagen enn med de andre, det er ikke noe å legge skjul på. Han var vanskelig å forhandle med. Når man forhandlet med Hagen, så var det ett skritt frem og to tilbake. Så da gikk det så sakte, sier han.

Fretheim bekrefter ellers at det er solgt lite i de sentrale områdene Hagen sitter på.

– Slik jeg oppfattet Tom, så var enten tidene for gode, eller så var de for dårlige. Så derfor skjedde det ingenting.

Fretheim er også forelagt at Hagen skal ha truet med advokater når kommunen har brakt temaet ekspropriasjon på banen.

– Hagen har ressurser, så han kan bruke mye penger på advokater og slikt, og det er jo ikke noe hyggelig. Men vi vil jo gjerne at Kvitfjell skal utvikles videre, og han sitter på arealer som han ikke vil utnytte. Til slutt så har jo ikke kommunen andre muligheter.

– Hvordan ville du løst situasjonen?

– Det beste er jo hvis han vil samarbeide om den nye reguleringen og få orden på de tingene som ikke er i orden nå, med parkering og veier og slikt. Men hvis han ikke vil det, da er det vel ikke noen annen vei enn at kommunen regulerer området og eventuelt eksproprierer det.

Kritiske utbedringer

Eks-ordføreren er ikke alene om å se at tvungen overdragelse kan bli ytterste konsekvens av den fastlåste Kvitfjell-striden.

– Det er kritisk at det som går på det sikkerhetsmessige, ski-in/ski-out, kjørevei, parkering og så videre, løses innen rimelig tid. Hvis ikke utbygger ønsker å gjøre det innen en rimelig tidshorisont, må kommunen vurdere hvilke virkemidler de har, sier Odd Stensrud i Alpinco, som på spørsmål fra Kapital viser til at ekspropriasjon er ett av verktøyene kommunen sitter på.

– Det må til syvende og sist være kommunen som kommer frem til dette etter dialog med utbygger. Men ekspropriering er jo et virkemiddel for å kunne få hånd om arealet, slik at det kan utvikles sentral infrastruktur. Det burde være i alles felles interesse å få bygd ut på en skikkelig måte, sier han.

Kommunedirektør Gangås bekrefter at vedtaket av den nye reguleringsplanen er en forutsetning for eventuell ekspropriasjon i fremtiden.

– Noe av vitsen med denne typen regulering er at vi har et offentlig formål med området, og da kan vi i ytterste konsekvens ekspropriere for eksempel gangveier eller veisystem. Men det er sjelden vi gjør det – vi er kjent for å prøve å oppnå gode løsninger sammen, sier han.

– Propp i systemet

Blant flere av kildene i denne saken synes det å herske enighet om at det beste for Kvitfjell Øst rett og slett hadde vært om Tom Hagen pakket sammen og forlot området. Liv Anniken Berg beskriver Hagen som en visjonær og veldig dyktig forretningsmann som er i stand se muligheter der andre ikke gjør det, men som samtidig skaper strid og krangling om små problemer og småbeløp.

– Det beste for oss hadde vært at han trakk seg ut av området, og at det kom inn en seriøs driver som tok ansvar og landet prosjektene, sier Berg.

Etter å ha brukt hundrevis av timer i dialog og forhandlinger med Hagen, trekker hun den slutningen at milliardærens virkelighetsoppfatning tydelig avviker fra de andre aktørene i områdets.

– Han har en forståelse av at alle andre saboterer for ham, er ute etter å stoppe ham og at han blir urettferdig behandlet. Men dessverre, når man går inn i saken, snakker med partene og gjennomgår dokumentasjonen, er det ganske tydelig at Tom er årsaken til mange av konfliktene. Det gjør at man ikke kommer noe videre. Han blir en propp i systemet, sier hun.

Sterke følelser

At Hagen tilsynelatende har følelsesmessige bånd til Kvitfjell, gjør imidlertid at Berg er usikker på om Hagen noensinne vil forlate området av egen fri vilje.

– Dette er babyen hans. Han har sterke følelser for Kvitfjell og ønsker å ha kontroll over området. Jeg tror han merker at han er upopulær, men manglende selvinnsikt om eget ansvar i konfliktene gjør at han føler seg veldig misforstått og at han opplever seg selv som et offer, sier hun.

Hun legger til at det er Hagen som, etter hennes oppfatning, gjennomgående har vist manglende vilje til å gjennomføre utbyggingen og løse konfliktene.

– Hadde han hatt et reelt ønske om å avslutte konfliktene og igangsette byggingen i området, så hadde han gjort det for lengst – det er en meget handlekraftig mann vi snakker om her.

Svarer ikke på spørsmål

Kapital har sendt Tom Hagen en relativt omfattende liste med gjengivelse av detaljene som fremgår i denne saken, samt en rekke spørsmål om blant annet den lave salgsaktiviteten, utfordringene hyttenaboene har opplevd samt påstandene om manglende samarbeidsvilje, bøllete oppførsel og så videre. Vi har deretter blitt kontaktet av en representant for Tom Hagen Eiendom, som opplyser at hverken han eller Hagen selv har anledning til å svare innen Kapitals deadline.

For et par år siden uttalte Hagen følgende til Gudbrandsdølen Dagningen, i et intervju som ble gjort før kommunens nye plan kom på plass:

– Vi har en gammel plan som fortsatt gjelder og trodde på et tidspunkt at vi skulle få til utvikling. Men det har ikke blitt slik. Det skyldes nok både oss selv og andre.

Blant annet viste milliardæren til at mangel på skivei fra Kvitfjelltoppen og ned til områdene som omtales i denne saken gjorde markedssituasjonen mer krevende, ettersom dette har kommet i orden i andre utbyggingsområder.

– Vi har planer om å fortsette i Kvitfjell, men nå får vi se hvordan den nye planen blir, svarte Hagen på spørsmål om selskapet kom til å bygge noe på det store arealet de disponerer.

Peker på Alpinco

Når det gjelder manglende betaling for løypekjøring, skriver Kvitfjell Eiendom i et brev til velforeningen at de mener oppkjøring av interne skiløyper ikke er dekket av sameieavtalen, selv om det tidligere har blitt belastet sameieregnskapet.

Deler av Hagen og Kvitfjell Eiendoms syn på utviklingen i området fremgår ellers av et høringsinnspill til kommunen fra desember i fjor, der det igjen vises til blant annet manglende skivei.

«Hovedansvaret for infrastruktur i en alpindestinasjon påligger ofte eierne av heisanleggene, hvilket er naturlig i lys av at det er heiseierne som oppnår inntekter fra aktiviteten i alpinanlegget. I Kvitfjell er dette Alpinco», heter det i brevet.

Det hevdes videre at det «i realiteten er samme Alpinco, og ikke kommunen, som har stått bak ny regulering av våre områder og Kvitfjell Alpinlandsby».

– Retter baker for smed

Etter ti år i ordførerstolen forlot Erik S. Winther jobben på rådhuset i Ringebu i 1995. Men han har fortsatt å følge med på situasjonen, også etter at han var ferdig i embetet. Han mener Hagens kritikere retter baker for smed i denne saken.

– Jeg hadde det beste samarbeidet man kunne få med Tom Hagen. Han var helt sentral og har oppfylt alle vilkår til punkt og prikke. Så har det kommet inn andre aktører som ikke har gjort det de skulle. Det kom inn nye politikere i kommunen som brakte inn andre kandidater, og da ble det et helvetes spetakkel, for å si det rett ut, sier han.

Winther mener at spetakkelet gjorde at Hagen etter hvert trakk seg tilbake.

– Jeg kan rett og slett ikke si mer enn at de som kom inn, ikke fikk til noe samarbeid med Hagen, men motarbeidet ham og fant nye løsninger. Avtalene som jeg står inne for og har skrevet under på, ble da bare borte. Det er klart at Tom Hagen reagerte på det, men det er ikke så mye han kunne gjøre uten å gå til rettssak.

Blant annet forteller den tidligere ordføreren at det fra starten av var meningen at området skulle ha ski-in/ski-out, men at innkjøringen forsvant i senere regulering.

– Det er ikke Tom Hagens skyld, ikke i det hele tatt. Han vil gjerne ha det.

Det hører med til historien at Tom Hagens kone, Anne-Elisabeth Hagen, forsvant i 2018. Hagen selv ble pågrepet 28. april 2020 og siktet for drap eller medvirkning til drap. Siktelsen ble henlagt som «intet straffbart forhold bevist» 18. oktober 2024, og politiet beklaget samme år lekkasjer i saken. Dette kan bidra til å forklare manglende aktivitet i Hagens områder på Kvitfjell de siste årene – om enn ikke hele 30-årsperioden siden prosjektets begynnelse.

– Hagen har vært i en vanskelig situasjon i fem-seks år, og har nok vært mer opptatt av andre ting. Han er en detaljist, vil at ting skal være i orden og ha kontroll på det han gjør, men ble satt på sidelinjen, oppsummerer Winther.