Tolletaten har beslaglagt 70 millioner brukerdoser kokain siste tre år

I perioden 2023–2025 beslagla Tolletaten 70 millioner brukerdoser kokain. Det kommer fram i en ny rapport.

Publisert Sist oppdatert

– Smuglingstrykket i Norden øker, smuglermetodene blir stadig mer avanserte, og rutene endres hyppig. Det er viktig med en vedvarende høy innsats for å begrense innførselen av kokain til Norge, sier tolldirektør Benedicte Bjørnland i en pressemelding.

I en rapport som Tolletaten lanserte onsdag, kommer det fram at etaten har beslaglagt 70 millioner brukerdoser kokain de siste tre årene.

– Selv om en del av dette er ment for det nordiske og europeiske markedet, er det store tall for et land med 5,6 millioner innbyggere i Europas utkant, skriver Bjørnland i rapporten «Kokain i grenseland».

Over tre tonn kokain beslaglagt

Siden 2019 har politiet beslaglagt over tre tonn kokain i Norge. Tolletaten står for 90 prosent av den beslaglagte mengden. Bare i fjor beslagla Tolletaten 278 kilo kokain – den nest største mengden beslaglagt i løpet av et år noensinne.

Rapporten handler om kokaintrusselen i Norge og Europa, og Tolletatens rolle i å bekjempe innførselen av stoffet til Norge.

De siste årene har mengden beslaglagt kokain økt kraftig i Norden. Senest i januar beslagla tollerne i Sverige tre tonn kokain i Helsingborg – det største kokainbeslaget i Norden noensinne.

– Vi vet at de kriminelle nettverkene som står bak kokainsmuglingen, anser Skandinavia som ett felles marked. Valg av rute avhenger til enhver tid av hvor de anser det som lavest risiko for å bli tatt. Smuglingstrykket er derfor også stort mot Norge, sier Bjørnland.

Attraktiv inngangsport

Tolletatens etterretningssjef Erik Spradbrow sier Norge tradisjonelt ses på som en endestasjon for kokainsmugling, men at dette har endret seg de siste årene.

– Nå erfarer vi at utenlandske kriminelle også har benyttet Norge som et innførselsland til resten av Europa, sier han.

De siste årene har flere EU-land styrket innsatsen i kampen mot kokainsmugling. Som følge av dette endrer de kriminelle blant annet smuglerruter – og ser mot mindre og dårligere sikrede havner. Tolletaten mener dette potensielt kan gjøre Norge til en attraktiv inngangsport for kokainsmugling til Europa.

– Vi ser en fare for at Norges lange kystlinje skal bli et «hull i gjerdet» inn til Europa for kriminelle smuglernettverk. Vi har verdens nest lengste kystlinje og over 3000 havner – over 600 av dem håndterer internasjonal trafikk. Det er en utfordring, sier Spradbrow.