Tidligere UD-ansatt: – Tydelig føring ovenfra om at IPI-støtten skulle innvilges

UD avviste nylig at millionstøtten til International Peace Institute (IPI) skyltes politiske hensyn og ikke kritiske faglige vurderinger. En tidligere UD-ansatt som behandlet støtten til tankesmien, beskriver derimot saksbehandlingen som «nokså kjapp» fordi den var styrt ovenfra.

Tidligere UD-ansatt Tor E. Gjerde setter spørsmålstegn ved hvordan Norges støtte til Terje Rød-Larsens tankesmie ble innvilget.
Publisert

Denne saken ble først publisert hos Panorama Nyheter.

Få minutter etter at saken der UD avviser at millionstøtten til Rød-Larsens tankesmie manglet faglig grunnlag ble publisert i forrige uke, ringte telefonen. Det var Tor E. Gjerde som har skrevet en rekke bokanmeldelser og debattinnlegg i Panorama.

Panorama nyheter

Panorama nyheter er et uavhengig nettsted om bistand, globale forhold og internasjonal utvikling.

Få Panorama rett i innboksen her!

Denne gangen ringte han av en annen grunn. Han ville fortelle om tildelingen av den norske støtten til IPI og rette et kritisk blikk på et system han selv hadde vært en del av, gjennom 35 år som ansatt i UD og Norad.

Vi avtaler å gjøre et intervju. Der forteller Gjerde at han som saksbehandler i UD behandlet søknader fra internasjonale tankesmier fra 2006, deriblant fra International Peace Academy (IPA), som skiftet navn til IPI i 2008.

– Det var en nokså kjapp saksbehandling. UD hadde mottatt en søknad fra det som den gang het IPA. Jeg mente at den trengte grundig vurdering fordi det var snakk om tilskudd i millionklassen. Det fikk jeg beskjed om at ikke var nødvendig. Det kom en tydelig føring ovenfra om at søknaden skulle innvilges, forteller Gjerde.

Han vil ikke si konkret hvem føringen kom fra, bare at den kom ovenfra i UD-systemet.

– Det jeg kan si, er at jeg oppfattet beslutningen som viktig. Norge skulle i utgangspunktet være positive til alt som hadde med den store Oslo-prosessen å gjøre.

– Bare ett eksempel

Gjerde forteller at det i lang tid etter Oslo-avtalen mellom Israel og Den palestinske frigjøringsorganisasjonen (PLO) pågikk en forlenget prosess, der Norge ifølge statsbudsjettet skulle slutte opp om tiltak som kunne «fremme en framforhandlet tostatsløsning».

IPI jobbet med fred og Midtøsten-spørsmål. Tankesmien fikk også i 2005 Terje Rød-Larsen som leder, som både hadde spilt en viktig rolle i fremforhandlingen av Oslo-avtalen i 1993, og vært rådgiver for utenriksministeren i Midtøsten-spørsmål i 1993–1994.

Samtidig fikk mange andre små og store tiltak også støtte utover 2000-tallet. Et annet – noe mindre spektakulært eksempel enn IPI – er ifølge Gjerde The Madeleine Korbel Albright Institute.

– Man kan jo spørre seg hvorfor i all verden Norge skulle støtte en slik tankesmie, sier Gjerde.

Tor E. Gjerde i hjemmet sitt i Oslo. Duken kjøpte han mens han jobbet ved representasjonskontoret i Al-Ram i Palestina.

Han svarer selv at det trolig var fordi Albright-instituttet jobbet med Israel-Palestina-spørsmålet.

– En norsk aktør som fikk støtte til forskning som handlet om dette, var Fafo som Terje Rød-Larsen var primus motor i å få grunnlagt.

Forskningsinstituttet Fafo fikk også midler i 1993. UD har tidligere opplyst til NRK at de betalte tilskudd på 6 millioner kroner i datidens kurs til Fafo, som ble brukt for å finansiere Oslo-prosessen. Disse pengene ble ifølge Klassekampen blant annet brukt til å finansiere deler av «tidsbruken for Terje Rød-Larsen».

Privatarkivet til Terje Rød-Larsen

Fredag forrige uke ble det kjent at Økokrim har beslaglagt graderte dokumenter knyttet til Oslo-avtalen fra Rød-Larsens hjem. 

UD har siden uttalt til NRK at dette er et brudd på deres regelverk.

Gjerde stiller imidlertid spørsmål om det hadde vært mulig for Rød-Larsen å ha et «privatarkiv» fra Oslo-prosessen, om UD hadde hatt et bedre system for tilskuddsforvaltning på 90-tallet.

Terje Rød-Larsen.

– Om det hadde vært tilfellet, hadde UD måttet be Rød-Larsen om å rapportere og dokumentere. Hvis ikke, kunne de ikke bevilget midler til hans arbeid i Oslo-prosessen.

Det er dermed en klar sammenheng mellom UDs den gang svakere forvaltningssystem og «privatarkivet», ifølge Gjerde.

Nye krav til utbetalinger

I forbindelse med en reform av Norad/UD i 2004 ble det bestemt at et nytt og strengere forvaltningssystem, kalt PTA, gradvis skulle innføres i UD i årene fram mot 2009. Dette var et system som bistandsdirektoratet Norad allerede brukte, opplyser UD til Panorama.

– Det var en stor reform, der det ble innført strengere regler for tilskuddsforvaltning i UD, og man flyttet oppgaver fra Norad til UD for å styrke forvaltningen, forteller Gjerde.

Han hadde selv byttet jobb fra Norad til UD noen år før reformen.

– Da UD ble påtvunget å bruke det samme systemet som Norad brukte, vakte det oppstyr i departementet, fordi man var vant til å ta raskere beslutninger som fokuserte på politikk heller enn kostnader.

Gjerde mener at reformen hadde en disiplinerende effekt på saksbehandlingen i UD.

– Det var en klar tradisjon i UD der klassisk utenrikspolitikk ble ansett som viktigst, mens bistand og tilskudd ble sett på som mindre viktig. Det var interne konflikter knyttet til dette. Medarbeidere som kom fra Norad-systemet, ble beskyldt for å være bokholderiaktige og tallfokuserte, forteller han.

– Men penger er konkret politikk, og det har vist seg viktig å ha orden i bøkene, legger han til.

Politiske versus faglige vurderinger

Det var imidlertid krav til faglige vurderinger før det nye forvaltningssystemet PTA ble introdusert i UD mellom 2004 og 2009.

– Det er selvfølgelig riktig at det fantes et formelt system for å sikre faglige vurderinger, slik både tidligere Norad-direktør Jon Lomøy og UDs pressetalsperson Mariken Bruusgaard Harbitz har påpekt i Panorama. Men det blir for overflatisk å bare påpeke det. Spørsmålet er hvordan vurderingene ble brukt.

Det holder ikke å ha generelle regler hvis de ikke brukes på en fornuftig måte, understreker han.

– Det blir tåkelegging hvis man ikke går grundigere inn i det, og ser på hvordan bistandskontraktene ble utformet, og om det sto noe i dem om hvordan resultatene skulle brukes.

Gjerde forteller at han ikke kjente Terje Rød-Larsen personlig. Samtidig understreker han at ingen som jobbet i UD på 1990-tallet og utover 2000-tallet, kom utenom Rød-Larsen, ettersom hans ånd «svevet over» institusjonen.

– Tid for selvransakelse

IPI-saken har generert mye oppmerksomhet og debatt så langt i 2026.

– Saken er interessant i seg selv, men særlig fordi den illustrerer noe mye større. Det finnes mange lignende saker, mener Gjerde.

Han mener tiden er inne for selvransakelse i UD.

– Vi må spørre oss hva det var som gikk galt, og hvorfor gikk det galt. Det er nok mange i UD som nå ser seg i speilet.

Selv har han et ønske til granskningen som nå skal finne sted.

– Et tips til Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité er å med en gang starte en delstudie der man ser på bistanden til tankesmier. Det kan være et godt sted å starte i granskningen.

UD: – Regjeringen vil sikre full åpenhet

Utenriksdepartementet har blitt forelagt kritikken fra Tor E. Gjerde.

Departementet ønsker imidlertid ikke å kommentere de konkrete påstandene Gjerde kommer med. Årsaken er at «Kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget har bestemt at det skal settes i gang en gransking av utenrikstjenesten og andre etater i lys av Epstein-avsløringene».

Det opplyser Helene Sandbu Ryeng, underdirektør i UDs kommunikasjonsenhet.

– Regjeringen er opptatt av å sikre full åpenhet om alle spørsmål som stilles i forbindelse med Epstein-saken, skriver Ryeng til Panorama.