Tidligere sikkerhetsminister: – Trump var i realiteten utløsende for Assad-regimes fall

Den tidligere britiske sikkerhetsministeren Tom Tugendhat hevder at Donald Trumps beslutning om å autorisere drapet på den iranske kommandøren Qasem Soleimani i 2020 var en avgjørende katalysator for både Assads regimets fall og Irans svekkelse i Midtøsten, skriver The Guardian.

Tugendhat spår at det iranske regimet kan kollapse innen få år dersom utviklingen fortsetter på den nåværende kursen.

– Det slår meg hvordan noen personer kan være mye mer sentrale, mye viktigere og avgjørende for en organisasjon enn man forstår i øyeblikket. Realiteten er at da Qasem Soleimani ble drept i januar 2020, var alle relasjonene, alle avtalene for alle rundt i regionen hans personlige, sa Tugendhat i podcasten Conflicted.

Mener drapet etterlot et vakuum

Den tidligere lederen for den britiske utenrikskomiteen, mener at Trumps beslutning om å eliminere Soleimani utløste en rekke hendelser som har ført til destabilisering i både Syria og Iran.

Soleimani var en sentral figur i Irans strategiske operasjoner i både Syria og Irak, og hans lederskap ble sett på som avgjørende i kampen mot den sunnimuslimske islamistgruppen IS, samt for å fremme Irans interesser i regionen. Tugendhat argumenterer for at Soleimanis død ikke bare var et vendepunkt i Irans geopolitikk, men også for Syria, der hans død etterlot et vakuum som har vært vanskelig å fylle.

– Han ble erstattet, men ikke egentlig, fordi ingen kunne erstatte de personlige relasjonene han hadde opparbeidet gjennom 20 år. Det er det som nå rakner. Så jeg må si, selv om det ikke er populært, at president Trump i realiteten var utløsende for Assads regimes fall, sier han.

Kommentaren kommer i forkant av femårsdagen for Soleimanis drap, som fant sted i Bagdad 3. januar 2020.

Se video: Derfor unngår pilotene denne flekken

Alvorlige konsekvenser

Tugendhat påpeker at Trumps beslutning om å drepe Qasem Soleimani i 2020 har hatt alvorlige konsekvenser for Irans makt i regionen, særlig innenfor den iranske Revolusjonsgarden (IRGC).

Ifølge Tugendhat har denne handlingen forverret IRGCs interne problemer, ettersom unge medlemmer kritiserer den gamle ledelsen for å være korrupt og ineffektiv, særlig i lys av tapet av Syria. IRGC ser på dette som et alvorlig nederlag og er mer opptatt av å bevare sin makt enn å løse de pågående konfliktene i regionen. Tugendhat advarer også om at et press for samtaler mellom Iran og USA om en ny atomavtale møter motstand fra ekstreme krefter i IRGC, som anser det som umulig å forhandle med USA etter Soleimanis død.

I tillegg diskuterer Tugendhat situasjonen i Syria, som fortsatt er preget av interne konflikter mellom kurdiske grupper og den sunnimuslimske gruppen Hayat al-Tahrir Sham (HTS). Han ser fortsatt potensial for stabilisering i Syria, men advarer om at de rivaliserende gruppene og den langvarige usikkerheten kan hindre landets gjenoppbygging.

Tugendhat kritiserer også Vesten for en kortsiktig tilnærming til Midtøsten, og mener at feilgrep som USAs tilbaketrekning fra Afghanistan og manglende respons på Assads kjemiske våpenbruk har styrket Vladimir Putins posisjon som en «sterk mann» i regionen. Tugendhat mener at Vesten har misforstått Putins stabilitetsbilde, og at dette har ført til en falsk oppfatning av hans lederskap.

Samtidig mener Tugendhat det finnes håp om at Syria, med riktig støtte og internasjonal tilnærming, igjen kan bli et økonomisk tyngdepunkt i regionen. Men han advarer om at både Syria og Iran står overfor store utfordringer, og at det kreves kloke beslutninger for å hindre ytterligere destabilisering i Midtøsten.