Verden

Tidligere Nato-topp slår alarm: – Vi har vært dumme 

Nato-landene øker forsvarsbudsjettene kraftig. Problemet er at våpnene de vil kjøpe, ikke finnes.

Tidligere sjef for Natos militærkomité admiral Rob Bauer, med forsvarssjef Eirik Kristoffersen og daværende sjef for Luftforsvaret, nå sjef Forsvarets Nato-avdeling, Rolf Folland.
Publisert Sist oppdatert
SE SISTE NYHETSVIDEO

Nato-land som forsøker å ruste opp i møte med trusselen fra Russland, møter nå «tomme hyller» etter flere tiår med manglende satsing på forsvarsindustrien.

Det sier admiral Rob Bauer, tidligere leder av Natos militærkomité, til The Times.

– Vi har vært dumme, fordi vi kun fokuserte på å bli rike – på effektivitet.

Bauer mener Vesten har prioritert effektivitet og billig produksjon framfor beredskap.

Ifølge admiralen får vestlige land svi for dette nå, og kan måtte vente opptil sju år på sentralt militært materiell som stridsvogner, kampfly og Patriot-luftvernsystemer.

– Forsvarsproduksjonskapasitet er nå den største utfordringen i alliansen, sier han.

Når landene nå forsøker å ruste opp samtidig, finnes det verken nok produksjonskapasitet, store nok lagre eller robuste nok forsyningskjeder til å møte etterspørselen, ifølge Bauer.

Peker på Kina-avhengighet

Den tidligere Nato-toppen peker særlig på Europas og USAs avhengighet av råvarer og forsyningskjeder kontrollert av autoritære stater.

Kina utvinner minst 60 prosent av verdens sjeldne jordmetaller og prosesserer mer enn 90 prosent av dem. Slike metaller er avgjørende for både sivil industri og moderne forsvarsteknologi.

Da Donald Trump i fjor innførte toll på kinesiske varer svarte Kina med å vise muskler. Bauer viser til at Kina holdt tilbake eksporten av magneter, og kort tid etter stoppet produksjonen av biler i Tyskland. 

– Kina gjorde dette for å vise Europa og verden at de har pressmidler de kan bruke.

Han mener Vesten nå må erkjenne at forsvarsindustrien ikke kan bygge beredskap dersom sentrale råvarer og innsatsfaktorer kontrolleres av land som kan bruke dem politisk.

Bauer peker på at slike råvarer også finnes i land som Canada, Norge, Finland, Sverige og Australia. Problemet, mener han, er at vestlige land i for liten grad har vært villige til å åpne gruver og bygge opp egen prosessering.

Trump og Xi under toppmøte i Busan, Sør-Korea i fjor.

Forsvar ble «skittent»

Ifølge Bauer har forsvarsindustrien slitt i flere tiår fordi både europeiske regjeringer og finansinstitusjoner har vegret seg for å investere i sektoren.

Forsvar ble lenge sett på som noe man helst ikke ville forbindes med.

– Det var som pornografi og sigaretter. Det var skittent, ikke etisk eller i strid med bærekraftsmål, sier Bauer til The Times.

Det har fått konsekvenser, mener den tidligere Nato-toppen. Når landene nå forsøker å ruste opp samtidig, finnes det verken nok produksjonskapasitet, store nok lagre eller robuste nok forsyningskjeder til å møte etterspørselen.

Bauer mener markedet alene ikke vil klare å løse problemet. Myndighetene må i større grad gripe inn, prioritere knappe råvarer og sørge for at produksjonskapasiteten rettes mot forsvar.

Han sammenligner situasjonen med USA under andre verdenskrig, da bilindustrien ble lagt om til militær produksjon.

Russlands fullskalainvasjon av Ukraina har snudd mye av den politiske debatten i Europa. Men Bauer advarer om at det tar tid å gjenoppbygge en forsvarsindustri som er blitt bygget ned gjennom 30 år.

Samtidig peker han på Ukraina som et eksempel på hvor raskt produksjonen kan økes når behovet er akutt. Ifølge Bauer har ukrainsk industri på få år gått fra å produsere rundt 300.000 droner i året til mer enn tre millioner.