Verden
The Economist: – Et kaos Trump har skapt
Gulfstatene er fanget i et kaos som Donald Trump har skapt, skriver The Economist.
(Artikkelen er først publisert av Finansavisen):
Dette skriver utenlandske aviser på lederplass
Gulfstatene er fanget i et kaos som Donald Trump har skapt. Etter mer enn fem måneder med krig er Hormuzstredet fortsatt for det meste stengt. Nå er gulfstatene inne i et kappløp om å gjøre stredet overflødig. Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater bygger nye oljerørledninger for å omgå Hormuz.
Irak planlegger å lede oljefatene sine nordover, mens amerikanske og saudiske investorer vurderer et gigantisk raffineri utenfor stredet, men jakten på motstandsdyktighet har sine begrensninger.
Rørledningsprosjekter blir ofte forsinket, og man må ikke glemme alle råvarene som kommer i tillegg til råoljen. Uten Hormuz kan Qatar fortsatt ikke eksportere sin flytende naturgass – en femtedel av verdens forsyning. Gulfstatenes raffinerier er fortsatt i stor grad avskåret fra omverdenen.
Og dette gjelder bare eksportsiden, som er den delen av regnskapet med størst interesse for resten av verden. Sett fra gulfstatenes perspektiv kan mange av de kritiske importvarene deres, fra mat til metaller, heller ikke transporteres billig over land.
Foreløpig trenger gulfstatene at skipene deres kan passere Hormuz uten å bli angrepet. USAs bomber har ikke klart å oppnå dette.
Den eneste realistiske veien ut er en avtale, hvor lite tiltalende den enn måtte være. Iran ønsker å administrere stredet sammen med Oman, som har en mer pragmatisk regjering.
Gulfstatene har kanskje ikke noe annet valg enn å betale transittavgifter. Rederiene vil trolig kunne akseptere slike avgifter så lenge de ikke kommer i konflikt med sanksjonene. Det betyr at USA må være med på laget.
En ny regional blokk tar form i Midtøsten, men det er ikke den alliansen mellom Israel, Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater som USA ønsket seg. Forsvarsavtalen med Pakistan og Tyrkia viser at Saudi-Arabia vender ryggen til Abraham-avtalene.
Frontlinjen innen kunstig intelligens er i ferd med å løpe løpsk. De mest avanserte KI-modellene har gått fra å generere tekst til å bli svært kapable, autonome aktører. De utvikler seg raskere enn arbeidet med å sikre at de er trygge.
Å være venstreorientert er noe man må ha råd til. Elever på gymnaset foretrekker venstreorienterte og grønne partier, mens elever fra familier med lavt utdanningsnivå foretrekker Alternativ for Tyskland. Denne splittelsen viser hjelpeløsheten til det utdannede borgerskapet.