– Terrorpotensialet til jihad-nettverk i Europa større enn noen gang

Antall jihadist-angrep i Europa har gått ned med omkring 60 prosent i år sammenlignet med rekordåret 2017. Likevel mener seniorforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt Petter Nesser at terrorpotensialet til jihadistiske nettverk i Europa er større enn noen gang.

Tyske myndigheter anslår i en fersk rapport at det befinner seg 25.000 islamistiske ekstremister i «bred forstand» i landet. Av disse regnes 2240 som jihadister. Ifølge EU-tall er Storbritannia hjem til 25.000 islamistiske ekstremister, 3000 betraktes som en direkte trussel og 500 er under konstant overvåking.

– Man har aldri sett tilsvarende tall fra europeiske myndigheter, hverken av fremmedkrigere eller ekstremister totalt sett, sier Nesser til ABC Nyheter. Han er Norges fremste ekspert på ekstreme islamistgrupper i Europa.

En av årsakene til de høye tallene kan være at europeiske myndigheter har et tettere fokus på problemet etter angrepsbølgen 2014-17. Men det har utvilsomt vært sterk vekst, mener forskeren.

– Sikkerhetstjenester har ikke ubegrenset med ressurser, men må prioritere de farligste.

Fremmedkrigerne vender hjem

I løpet av krigen i Syria har et rekordhøyt antall europeiske fremmedkrigere, cirka 5000, reist til konfliktområdene. 1500 har i dag vendt hjem, og mange hundre av dem sitter i fengsel. De får relativt korte fengselsstraffer.

Dermed har europeiske ekstremister tettere bånd til grupper i aktive konfliktområder – som IS – enn noen gang tidligere.

– Min hovedbekymring dreier seg om hva som skjer på lengre sikt, med en eventuell nymobilisering av militante grupper i konfliktsoner, som kan benytte de europeiske nettverkene som ressurs, sier Nesser.

Som territoriell organisasjon er IS smadret, trolig for godt, men gruppa utgjør fremdeles en betydelig trussel.

Les mer:Én prosent av «Kalifatet» gjenstår - IS sprer seg til andre land

Jihadistangrep i Europa ned i år

Siden sommeren 2017 har det ikke vært jihadistangrep i Europa som har kostet mer enn 10 menneskeliv, og det er mindre omtale av terror i europeiske medier.

Hittil i 2018 har minst 12 jihadistiske terrorplaner blitt avdekket. Seks av dem førte til angrep. Det er en nedgang på omkring 60 prosentsammenlignet med fjoråret.

– Trusselbildet i Europa i 2018 er likevel helt i samsvar med det vi har sett siden fremveksten av IS, sier Nesser.

Forskeren har siden 2003 ført oversikt over veldokumenterte jihadistiske terrorangrep og angrepsplaner i Europa, basert på åpne kilder.

Oversikt fra Nessers kronikk i Politico denne uken:

– Vi ser kontakt mellom terroristene som opererer i Europa og hjemlige ekstremistmiljøer, europeiske fremmedkrigere i konfliktsonene, og andre i IS-nettverket gjennom krypterte sosiale medier.

Les også:Utvider siktelsen mot hans norske jihad-kjæreste (31)

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Planlegger «Paris-angrep»

Avdekkede planer i år føyer seg inn i bildet man har sett siden IS’ fremvekst i 2014. Det dreier seg om soloangrep med skytevåpen, stikkvåpen og kjøretøy, men også planer om større og mer komplekse angrep med bomber, automatvåpen og flere angrepslag.

Et eksempel på et slikt angrep i Europa skjedde i Paris 13-14. november 2015: 130 personer samt syv gjerningsmenn ble drept i en serie koordinerte angrep i sentrum av Paris. Det ble brukt bomber og automatgevær. 89 av de drepte befant seg på en konsert i Bataclan-teateret.

27. september i år ble sju IS-sympatisører pågrepet i Nederland, mistenkt for planer om å angripe en offentlig tilstelning med automatgevær og håndgranater. De hadde også planer om å detonere en bilbombe i nærheten av åstedet.

Les også:PST: Bombedømt tenåring planla terror i Norge

(Artikkelen fortsette)

Sjelden alene

– Folk som opererer helt på egenhånd er faktisk veldig sjelden. Det er få saker hvor man kan si at mistenkte gikk til angrep etter kun å ha konsumert jihadist-propaganda på egenhånd. I de fleste angrepene og angrepsplanene ser man en eller annen form for kontakt med noen i for eksempel IS-nettverket, sier Nesser.

Større angrep i Europa 2015-17

• 7-9. januar 2015: 17 personer og tre angripere blir drept i i Paris-området. Hovedangrepet rettet seg mot lokalene til den satiriske avisen Charlie Hebdo. Al-Qaida på den arabiske halvøya påtok seg ansvaret.
• 13-14. november 2015: 130 personer samt syv av gjerningsmennene blir drept i en serie koordinerte angrep i sentrum av Paris. Det ble brukt bomber og automatgevær. 89 av de drepte befant seg på en konsert i Bataclan-teateret. Europol har klassifisert angrepet som jihadistisk terror.
• 22. mars 2016: Selvmordbombere tar livet av 32 personer og seg selv på flyplassen og ved en t-banestasjon i Brussel. Ytterligere 320 blir skadd. Europol har klassifisert angrepet som jihadistisk terror.
• 14. juli 2016: En varebil ble kjørt inn i folkemengden under feiringen av Bastille-dagen i Nice. 84 personer ble drept. Gjerningsmannen ble skutt og drept av politiet. IS påtok seg ansvar for angrepet.
• 1. januar 2017: Massedrap på nattklubben Reina i Istanbul under nyttårsfeiringen. 39 drept og 70 såret. IS påtok seg ansvar for angrepet.
• 22. mai 2017: En selvmordsbomber angrep Manchester Arena, og tok livet av seg selv og 22 sivile konsertgjengere under en Ariana Grande-konsert. Europol har klassifisert angrepet med jihadistisk terror.
• 16-21. august 2017: 14 forgjengere ble kjørt ned og drept på den berømte gågaten Las Ramblas i Barcelona. Dagen etter ble en kvinne drept i et tilsvarende angrep i Cambril. Fem mistenkte ble skutt av politi og døde på stedet eller senere. To mistenkte ble drept da et av deres eksplosiver gikk av ved en feil i Alcanar før bilangrepene. 16 ble skadd da ytterligere en bombe gikk av ved opprydding. IS påtok seg ansvar for Ramblas-angrepet.

Kilde: Wikipedia

Historisk har folk med fremmedkrigererfaring, for eksempel arabiske fremmedkrigere som etablerte treningsleire i Afghanistan på 80-tallet, vært viktige for å bygge terrornettverk i Europa.

– Fremveksten av IS og krigen i Syria har virkelig blåst nytt liv i det europeiske jihadistmiljøet. I flere av de dokumenterte planene og angrepene i Europa de siste årene er personer som har vært ute som fremmedkrigere involvert på en eller annen måte, selv om det langt fra alltid er tilfelle, sier FFI-forskeren.

– I etterforskede saker viser det seg at folk med en slik bakgrunn ender opp som «entreprenører», og bygger nettverk og terrorceller. Folk som var involvert i ting på 90- og 2000-tallet har også dukket opp igjen som bakmenn i nylige terrorplott, sier Nesser.

Flere terrorplott de siste årene har blitt koordinert gjennom krypterte sosiale medie-apper – av «virtuelle entreprenører».

Norge: Fembarnsfar fikk seks år for IS-deltakelse

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Tidobling i Sverige

Svenske myndigheter melder om en tidobling av antall ekstremister i 2018 sammenlignet med ti år tilbake, omtrent 2000 personer.

– Sverige har hatt etablerte jihadistnettverk siden 90-tallet, og tidligere år fungert som tilfluktssted for islamistmiljø som algeriske GIA og al-Qaida. Det er et større land, og Sverige har mottatt flyktninger fra noen av landene der jihadistgrupper har operert.

Tallene er betydelig lavere i Norge. I forrige uke opplyste PST overfor ABC Nyheter at omkring 30 nordmenn er drept i Syria, 40 har returnert, og 30 antas å befinne seg i landet.

Invasjonen i Irak

– Trusselbildet er i stor grad en bieffekt av de militære intervensjonene europeiske land har bidratt til. Vi ser at jihadistisk angrepsaktivitet går opp i Europa i forbindelse med intervensjoner, ikke minst etter invasjonen av Irak i 2003, sier Nesser.

IS regnes som arvtaker av al-Qaida i Irak, som oppsto etter den amerikanskledede invasjonen av landet.

– Det er temmelig unison enighet om at invasjonen av Irak var et feilgrep. Noen ganger kan det være nødvendig å intervenere for å forebygge angrep, men dilemmaet er at det kan motivere flere til å slutte seg til jihadistenes rekker - og radikalisere nye grupper.