Tenåring henrettet i Iran etter januar-protestene

De tre iranske mennene Mehdi Ghasemi, Saleh Mohammadi og Saeed Davvodi ble hengt i byen Qom sør for Teheran torsdag, melder det iranske rettsvesenets nyhetsbyrå Mizan.

Ifølge menneskerettighetsgrupper fikk de ingen rettferdig rettssak, og tilståelsene var fremtvunget under tortur.

De tre mennene anklages for å ha knivdrept to politibetjenter 8. januar i Qom under de landsomfattende demonstrasjonene der tusenvis av mennesker ble drept på få dager. De ble også dømt for å ha utført «operasjonelle handlinger» til støtte for Israel og USA.

Saleh Mohammadi var en 18 år gammel demonstrant og bryter, som i retten trakk sin tilståelse og forklarte at den ble fremtvunget under tortur. Det valgte retten å se bort ifra, opplyser menneskerettsorganisasjonen Iran Human Rights (IHRNGO), som har base i Oslo.

Frykter massehenrettelser

Det iranske rettsvesenet truet i januar med å henrette folk som ble pågrepet i demonstrasjonene, som myndighetene slo ned på med hard hånd.

Titusenvis av mennesker ble pågrepet, og aktivister advarte om at Iran kunne gjennomføre en bølge med henrettelser av demonstranter. Nå gjentar IHRNGO advarselen og sier det er en «svært reell og nær forestående fare for massehenrettelser av demonstranter».

Før nettet stengte ned igjen da USA og Israel gikk til krig mot Iran 28. februar, hadde IHRNGO fått bekreftet dødsdommer mot 27 demonstranter, blant dem Mohammadi.

Iran har lenge blitt anklaget av menneskerettsforkjempere for å fremtvinge tilståelser fra innsatte med vold og tortur, og for ikke å tillate et tilstrekkelig forsvar i retten.

Trusler fra Trump

USAs president Donald Trump truet i januar med å angripe Iran hvis myndighetene dreper fredelige demonstranter.

Da gatene ble fylt av hundretusenvis av demonstranter i Iran, sa han at «hjelpen er på vei», noe som av enkelte ble tolket som at USA ville gripe inn for å beskytte demokratibevegelsen.

Etter at det kom meldinger om massedrap på demonstranter, truet Trump igjen med «svært kraftige tiltak» hvis pågrepne demonstranter henrettes.

Siden har Trump gjentatte ganger påstått at han forhindret at Iran henrettet 800 pågrepne demonstranter ved henging. Det benektet lederen for Irans rettsvesen, men fredagens kunngjøring er første gang myndighetene bekrefter henrettelser av noen av de pågrepne fra protestbølgen.

Noen uker senere gjenopptok Iran og USA forhandlinger om det iranske atomprogrammet, og de var ifølge meklere svært nær en fredsavtale da USA sammen med Israel gikk til angrepskrig på Iran 28. februar.

Onsdag kunngjorde iranske myndigheter den første henrettelsen etter krigsutbruddet da de henrettet en mann med både svensk og iransk statsborgerskap. Han ble pågrepet i fjor sommer og var dømt for spionasje for Israel. Henrettelsen ble torsdag kraftig fordømt av Sverige og EU.

Ukjent dødstall

Demonstrasjoner mot økende levekostnader brøt ut i Iran i slutten av desember og utviklet seg til en landsomfattende protestbølge som nådde sin topp 8. og 9. januar.

Da stengte myndighetene internett og telefonlinjer. Internasjonale medier og uavhengige observatører har begrenset tilgang i Iran, og det er ikke kjent nøyaktig hvor mange demonstranter som ble drept. Anslagene har variert mellom 7000 og over 30.000 drepte fra ulike kilder, mens den iranske regjeringen selv hevder at drøyt 3100 mennesker ble drept.

Den USA-baserte Human Rights Activists News Agency (Hrana), som blant annet støttes av National Endowment For Democracy i USA, oppga i en rapport 23. februar at over 7000 mennesker, blant dem minst 6488 demonstranter og 236 barn, ble drept i løpet av 50 dager med demonstrasjoner.

Ifølge rapporten, som kom få dager før krigen brøt ut, jobbet aktivistene med å verifisere ytterligere 11.744 tilfeller.

Siden USA og Iran gikk til angrep 28. februar, har Hrana rapportert at over 3000 mennesker er drept i angrepene, blant dem nesten halvparten sivile.