Verden
Tallet på drepte stiger i Gaza, angrepene fortsetter
Israel fortsetter angrepene mot Gazastripen, der hovedkvarteret til hjelpeorganisasjonen Palestinas Røde Halvmåne i Khan Younis var blant målene tirsdag.
Helsemyndighetene i Gaza opplyste tirsdag formiddag at 207 palestinere var drept og 338 såret i israelske angrep det siste døgnet.
Minst 22.185 palestinere er dermed drept og over 57.000 er såret i Gaza siden Hamas-angrepet mot Israel 7. oktober.
Tallet på drepte antas å være langt høyere ettersom tusenvis av mennesker også er meldt savnet og fryktes å ligge under ruinene av bombede bygninger.
Skolebarn
Minst 8200 av de drepte var barn, og ifølge utdanningsdepartementet i Gaza var drøyt halvparten av dem i skolealder. Over 7500 skolebarn er også såret i de israelske angrepene, ifølge tall gjengitt av det palestinske nyhetsbyrået Wafa.
Under tirsdagens angrep mot hovedkvarteret til Palestinas Røde Halvmåne i Khan Younis ble fire mennesker drept, blant dem et spedbarn, ifølge helsemyndighetene på Gazastripen. Israel har ikke kommentert dette angrepet.
Soldater drept
Den israelske hæren hevder på sin side å ha drept «dusinvis av terrorister» og å ha avdekket et våpenlager, tunneler og utskytningsramper for langtrekkende raketter det siste døgnet.
Hvor mange israelske soldater som befinner seg inne på Gazastripen er ikke kjent, men hærledelsen bekrefter at 173 soldater hittil er drept der.
Rundt hver femte drepte soldat er enten skutt av sine egne, offer for eget vådeskudd eller påkjørt av israelske stridsvogner, ifølge hærledelsen.
Under Hamas-angrepet 7. oktober ble 332 israelske soldater og 57 politifolk drept.
Drap på krigsfange
De israelske soldatene har tatt flere hundre, kanskje tusenvis av krigsfanger i Gaza, og Amnesty International og andre har etterlyst svar på hvor de holdes.
Amnesty ga i desember uttrykk for dyp bekymring over fangenes skjebne og viste til rapporter om umenneskelig behandling og dødsfall blant dem.
Den israelske hæren medga tirsdag at en soldat er satt under etterforskning, mistenkt for å ha skutt og drept en palestiner som var tatt til fange i Gaza på nyttårsaften.
– Terroristen ble overlatt til en soldat som skulle vokte ham og som mistenkes for å ha skutt ham slik at han døde, heter det i en kunngjøring.
Kritisk for flyktninger
For Gazastripens 2,3 millioner innbyggere blir situasjonen stadig mer kritisk, advarer FN, m som viser til at over 1,9 millioner nå lever som flyktninger under svært primitive forhold. De fleste oppholder seg i områder i sør som Israel tidligere har bedt dem om å flykte til, men det gir ingen trygghet for israelske angrep.
– Forholdene er håpløse, sier 43 år gamle Mostafa Shennar som flyktet fra Gaza by og som sammen med nærmere en halv million andre flyktninger nå oppholder seg i Rafah på grensa til Egypt. Også der er det nesten daglige israelske angrep.
FN og hjelpeorganisasjoner forsøker etter beste evne å hjelpe krigsflyktningene, men Israels blokade og konstante angrep gjør det svært vanskelig å få inn og distribuere mat og annen nødhjelp.
Katastrofal hungersnød
Alt før jul slo FN fast at hver fjerde palestiner i Gaza opplevde «katastrofal hungersnød», men Israels statsminister Benjamin Netanyahu og forsvarssjef Herzl Halevi har begge slått fast at krigen langt fra er over og vil pågå i månedsvis.
Den israelske hærens talsmann Daniel Hagari opplyste mandag at kampene kan bli langvarige og pågå i hele 2024, og at de første av de rundt 300.000 israelske reservistene som er utkommandert, i løpet av uken får reise hjem. Dette for å forberede reserviststyrken på at krigen kan bli langvarig, sa han.
Uklar Netanyahu
Netanyahu har slått fast at Hamas skal knuses, men det er uklart når han eventuelt kommer til å proklamere seier over den palestinske bevegelsen som også har forgreninger til Israels naboland.
Israel har også vært svært vage på hvem som skal styre Gazastripen etter at Hamas eventuelt er knust. Netanyahu har varslet et langvarig israelsk nærvær, og flere statsråder og ledende politikere i hans eget parti har tatt til orde for på nytt å etablere israelske bosetninger der, nesten 20 år etter at de forrige ble avviklet.
Dette har ført til protester fra en rekke hold, også fra Israels nære allierte og militære støttespiller USA som fastholder at Gaza er palestinsk og skal styres av palestinere.
Avslo avtale
Hamas og andre militante grupper i Gaza antas fortsatt å holde nærmere 130 israelske gisler og krever våpenhvile og fangeutveksling for å frigi dem.
Ifølge den amerikanske nettavisen Axios , som viser til anonyme israelske kilder, la Hamas i nyttårshelgen fram et nytt forslag til avtale om fangeutveksling. Forslaget kom via meklere fra Qatar og Egypt, men ble avvist fra israelsk side.
Dette til tross for at Netanyahu må tåle hard kritikk i Israel for at han gjør for lite for å sikre at gislene blir frigitt.
Åpen for samlingsregjering
Hamas-bevegelsens politiske leder Ismail Haniyeh sier også at de er åpne for å styre sammen med Fatah i Gaza og på Vestbredden når krigen er over
Hamas åpnet for en slik samlingsregjering etter at de vant det siste valget i palestinske områder i 2006, men omverdenen aksepterte ikke en regjering der de inngikk.
– Vi har mottatt en rekke initiativ som gjelder den interne palestinske situasjonen, og vi er åpne for ideen om en nasjonal regjering for Vestbredden og Gaza, sa han tirsdag.
Både Israel, USA og EU har imidlertid satt Hamas på sin liste over terrororganisasjoner og det er høyst uklart om en slik samlingsregjering vil bli anerkjent internasjonalt og godtatt av palestinernes president, Fatah-leder Mahmoud Abbas.