Syria klatrer på korrupsjonsindeks etter regimeskifte

Denne saken ble først publisert hos Panorama Nyheter.

Syria har rykket opp hele fem plasser, med en økning på tre poeng på Transparency Internationals liste over hvordan eksperter oppfatter korrupsjonsnivået i offentlig sektor. 

Cecilie Hellestveit sier til Panorama at årsaken til forbedringen først og fremst er Assad-regimets fall i Syria sent i 2024, hvor Ahmed al-Sharaa tok over makten. 

– Det regimet som satt ved makten, og som var ansett for å være gjennomkorrupt – slik holdt de makten – forsvant med regimeskiftet. Da forsvant også den korrupte strukturen som regimet støttet seg på.

Forsøk på legitimering

Mye ble nullstilt, forteller Hellestveit. Hun forklarer at de nye syriske myndighetene nå har invitert inn brede krefter fra opposisjonen som har vært utestengt flere år. Krefter som de siste ti årene har lært mye om sivilsamfunn og anti-korrupsjonstiltak for å bygge opp en annen type statsmakt. 

– Det er kommet flere ordrer fra de nye styresmaktene om at man ønsker å dra korrupsjonskulturen opp med roten.

Nylig deltok representanter fra syriske myndigheter i samtaler med jordanske myndigheter om hvordan de skulle styrke samarbeidet rundt åpenhet og anti-korrupsjon.

– Endringen er forventet, men spørsmålet er hvorvidt den kommer til å stå seg. Strukturen som fantes før krigen, ble regnet som noe av det mest korrupte i verden.

Fortsatt krevende 

De nye syriske myndighetene forsøker nå å bringe sammen de store aktørene: rester av statsapparatet, kurderne i nord, drusere i sør, alawittene i vest og sunnimuslimene i øst. Under krigen opererte de som fraksjoner og hadde ulike posisjoner i løpet av årene da Assad-regimet styrte landet.

– Dette er et forsøk på å bygge et mye mer legitimt statsapparat. Her er det stor vilje. Det er enighet om at man ønsker en annen vei enn det Syria man hadde før. Jevnt over er det enighet blant alle fraksjoner om at de korrupte delene er det fint å bli kvitt.

Et annet poeng Hellestveit trekker frem er at utenlandske aktører som hadde etablert seg i Assad-regimet, har blitt presset ut. Det betyr at det tilsynelatende i større grad er Syria selv som har kontroll.

– Dette er positivt for folks tillit til at styresmaktene klarer å ta grep. Det er fortsatt en krevende situasjon, og mye er ikke avklart. Det er likevel et veldig godt tegn at man har vunnet mye allerede.

Betydelige feilmarginer

Mye tyder på at 2025 har vært et bedre år for flere av de nederste landene på lista til Transparency International. Målingen i 2024 kunne avsløre at de 17 nederste landene hadde mistet poeng. 

I 2025 er flere av landenes poengsum endret, og flere Sør-Sudan og Ekvatorial-Guinea har fått henholdsvis ett og to poeng flere enn ved forrige måling. Det er likevel et sammensatt bilde, hvor både Sudan og Afghanistan har mistet ett poeng hver. 

Korrupsjonsekspert Tina Søreide mener det er viktig at indeksen eksisterer, men advarer mot å tolke utviklingen basert på små endringer i indeksen Hun forklarer det med at listen er en såkalt composite index (sammensatt indeks), som er sammensatt av flere studier og tall i ulike land. 

– Underliggende undersøkelser kan være veldig forskjellige, selv om de har noen av de samme spørsmålene. Man har ikke et identisk datagrunnlag for alle land, så underlaget er ujevnt.

Feilmarginene er så betydelige, sier Søreide, at det ville være en bedre fremstilling å liste land i kategorier – som lite, mer, middels. Samtidig ville da resultatet bli misvisende på andre måter fordi land ville være mer eller mindre nær en kategori-terskel. 

Reell oppfatning av integritet 

– Slik indeksen er laget kan man ikke trekke definitive slutninger ut fra mindre variasjoner i indeksen. 

Hvis Syria fortsetter å bevege seg oppover på indeksen over flere år, derimot, er det grunn til å tro at det reflekterer reelle endringer i samfunnet. 

– Metodisk er det mye man kan kritisere ved en slik indeks, men den fanger opp reelle trekk i samfunnet. Det er grunn til å ta slike tall på alvor, sier hun og legger til:

– Indeksen beskriver hva folk tror om korrupsjon i et samfunn. Men det er store metodeutfordringer knyttet til å finne ut hva folk tror om et problem de i liten grad observerer.

Det reelle som indeksen fanger opp, mener Søreide, er oppfatningen av integritet i statsforvaltningen og redelighet blant mektige aktører i et samfunn.

– Det er reelt. Omfanget av korrupsjon derimot er umulig å fastslå presist. Selv om du hadde alle data om hva som foregikk av korrupsjon i et land, ville det være svært utfordrende å bestemme hvordan man skulle måle det riktig, sier hun og legger til:

– Korrupsjon som fenomen er nærmest umulig å kvantifisere perfekt, selv med god tilgang til data.