Sverige og Danmark vurderer britiske fregatter

Denne artikkelen ble først publisert hos Finansavisen.

Storbritannia er i avanserte samtaler om å bygge krigsskip for Danmark og Sverige, noe som kan bli et solid løft for skotske skipsverft og den britiske forsvarsindustrien, skriver Financial Times.

Samtalene kommer etter at britene i helgen inngikk sin største krigsskipeksportavtale noensinne, med Norge. Britene har den senere tiden styrket forsvarsalliansene med Skandinavia for å møte russisk aktivitet i Arktis og Nord-Atlanteren, etter Trumps advarsler om at amerikanske sikkerhetsgarantier til Europa ikke er gitt.

Type-31-fregatter

Forhandlingene dreier seg om at forsvarskonsernet Babcock International skal produsere Type-31 fregatter ved Rosyth-verftet i Skottland. Danmark ventes å bestille tre «Arrowhead 140»-fregatter allerede denne måneden. Sverige vurderer fire fregatter, men beslutningen er ventet mot slutten av året.

Type-31 er Storbritannias nye flerbruksfregatt. Royal Navy skal selv ta imot fem skip de kommende årene, med en med en prislapp på rundt 250 millioner pund pr. skip, ifølge FT.

Danmarks forsvarsminister Troels Lund Poulsen uttalte denne uken at landet ønsker internasjonalt samarbeid om fregattbygging, med sikte på å få deler av produksjonen til Danmark.

Konkurranse fra Frankrike

Samtalene med Sverige beskrives som positive, men mer komplekse fordi Stockholm også vurderer et rivaliserende tilbud fra Frankrike. Paris og Stockholm inngikk i juni en avtale om tettere forsvarssamarbeid. Den endelige beslutningen ligger hos Sveriges uavhengige anskaffelsesbyrå.

Babcock er i tillegg i samtaler med Saab om bygging av nye Luleå-klasse korvetter for Sverige.

Både den danske og svenske avtalen, dersom de blir gjennomført, vil gi et solid løft til Babcocks verft i Rosyth, ifølge FT.

Norge inngikk i helgen en stor kontrakt med britene om fem Type-26-fregatter – et kjøp som kan koste over 100 milliarder kroner. Skipene skal i hovedsak bygges i Glasgow av BAE Systems, noe som sikrer fullt ordreprogram i ti år fremover.

Britenes forsvarsminister John Healey beskrev avtalen som en bekreftelse på at «Storbritannias forsvarsindustri er verdensledende» og et styrket bånd til de nordeuropeiske allierte.