Svensk admiral om svensk forsvarsvilje: – Vi er klare hvis Russland angriper

I et intervju med Expressen etterlater viseadmiral Ewa Skoog ingen tvil om den svenske motstandsviljen og forsvarsevnen dersom Russland skulle velge å utfordre den svenske suvereniteten, eller en Nato-alliert.

– Hvis de skulle starte en krig mot Nato, vet de hvor sterk motstand de ville møte. Jeg synes det er vanskelig å se at Russland ville være så dumt å trykke på den knappen. Men vi er forberedt, forsikrer Ewa Skoog Haslum.

Hun var tidligere sjef for den svenske marinen. I dag leder hun den svenske militæroperasjons-kommandoen, som også inkluderer koordinering med Nato.

Da hun tiltrådte for et drøyt år siden takket hun for tilliten:

– I den alvorlige globale situasjonen vi lever i, og hvor Forsvaret ikke bare må øke sine kapasiteter, men også stadig kunne utnyttes, er det en enorm ære å bli betrodd den store tilliten med å lede Forsvarets operasjoner og innsats, sa hun ifølge Försvarsmakten.

Formidable investeringer på forsvar

Sverige har ikke ligget på latsiden etter at Russland invaderte Ukraina i februar 2022. Fram til i dag har det svenske forsvaret investert betydelig. Inneværende år har den svenske Riksdagen vedtatt et militærbudsjett på 143 milliarder svenske kroner, skriver den svenske regjeringen på sin hjemmeside.

I løpet av neste tiårsperiode er det planlagt investeringer i størrelsesorden 300 milliarder svenske kroner fordelt på alle våpengrenser.

Flere soldater – Norden samarbeider tettere

Fram til 2030 skal antall soldater økes fra dagens 57.000 til 90.000 soldater. Samtidig fortsetter samkjøringen av nordiske styrker, som skal kunne operere under felles Nato-kommando i en skarp situasjon. Dette inkluderer den finske hæren, som kan mobilisere opp mot 270.000 soldater i krig, pluss en reservestyrke på hele 900.000 soldater.

I forrige uke advarte Natos generalsekretær Mark Rutte alle Nato-land om hvilken fare alliansen står overfor, og hvorfor medlemslandene må våkne opp og grave dypt i budsjettene for å avskrekke en potensiell fiende.

– Vi er Russlands neste mål. Jeg frykter at for mange er stilltiende tilfredse. For mange kjenner ikke på hastverket. Og for mange tror vi har god tid. Det har vi ikke. Handlingens tid er nå. Konflikt står ved døren vår. Russland har brakt krig tilbake til Europa. Og vi må være forberedt på krig på skalaen som våre besteforeldre og oldeforeldre gjennomgikk, sa Rutte, ifølge BBC.

– Hvis noen tøyer grensene våre, vil vi vise muskler

Viseadmiral Ewa Skoog Haslum har fått med seg de mange advarslene om at Nato må være klar innen kort tid. Hun tolker budskapet fra Nato-sjefen slik:

– De sier innen fem år, men det kan like gjerne være om to år. Hver gang slike uttalelser kommer, høres det ut som om vi prøver å skremme for å få gehør for aktivitetene våre. Men det er feil tolkning. Vi sier: Vi er klare. Hvis noen tøyer grensene våre, vil vi vise muskler. Det er det ingen tvil om, understreker den svenske viseadmiralen.

Natos yttergrense rykker nærmere Russland

Sverige ble offisielt medlem av Nato 7. mars 2024. Det markerte slutten på over 200 år med militær alliansefrihet. Både Finland og Sverige valgte å søke om medlemsskap etter Russlands invasjon av Ukraina.

Dermed rykket Natos yttergrense betydelig nærmere Russland, og den mektige forsvarsalliansen ble med det enda mer slagkraftig og avskrekkende. For Norge har finsk og svensk Nato-medlemskap stor strategisk betydning.

Det svenske medlemskapet innebærer at Sverige omfattes av Natos kollektive forsvar. Et angrep på Sverige vil derfor anses som et angrep på hele alliansen.