Svekket – men farlig: Russland kan true Nato, ifølge tenketank

Den russiske hæren er i 2025 fundamentalt endret etter snart fire år med krig i Ukraina. Ifølge ISW er styrken blitt «degradert og posisjonsbasert» – den kan kjempe langs frontlinjer, men mangler evne til raske, koordinerte offensiver.

Likevel advarer tenketanken mot en farlig misforståelse: at Russland derfor ikke lenger utgjør en trussel.

«Vesten må ikke anta at Russland må bli ferdig med sin militære gjenoppbygging før det igjen kan angripe,» skriver ISW.

Les alt om krigen i Ukraina her. 

ISW: Kan sette alliansen i fare

Rapporten understreker at Moskva fortsatt kan gjennomføre begrensede angrep mot Nato-land dersom Kreml ser en politisk åpning eller vestlig svakhet. Selv et «halvreformert» russisk forsvar, mener ISW, kan sette alliansen i fare.

Sjefsforsker Tor Bukkvoll ved Forsvarets Forskningsinstitutt er ikke enig i at det er en stor fare for å undervurdere Russland, slik ISW advarer om. 

Overfor ABC Nyheter sier han det i teorien er mulig Russland har utstyr de kan bruke til et lite begrenset angrep, men han mener ISWs spådommer mangler kontekst og politikk. 

– Det er ikke sånn at Russland bare angriper så snart de har en mulighet til det, men dersom Russland skulle følt at helt vitale sikkerhetsinteresser står på spill, vil de kunne bruke landmakt før de er gjenoppbygd, forklarer han. 

Les også: Russland planlegger hybrid hær for 2030

Heller ikke oberstløytnant Palle Ydstebø, sjef for seksjon landmakt på Krigsskolen ved Forsvarets høyskole, er enig i ISWs vurdering, men han sier de har et poeng. 

Trenger tid

Ydstebø utdyper at det er lite sannsynlig med et russisk angrep på kort sikt, hvis vi tenker oss at Russland må bygge opp en militær kampkraft for å beseire Nato militært. 

Han forteller at både analytikere og etterretningstjenester mener minst fem år, litt avhengig av utfall i Ukraina og hvor raskt Europa klarer å ruste opp.

– En mulighet er at en grov russisk feilvurdering av egne og Natos styrker, kombinert med en doktrinell risikoadferd vi så i storskalainvasjonen av Ukraina i 2022, kan få de til å gjennomføre et angrep mot for eksempel Baltikum fordi de tror Nato vil kunne handle samlet, sier Ydstebø. 

Kreml: Ukraina må før eller siden forhandle med Russland

nyheter

Les også: Nato har tatt igjen Russlands store forsprang

Han sier et slikt angrep sannsynligvis også vil støttes av tydelige atomtrusler og aktive undergravings- og sabotasjeaksjoner i Europa. 

– I denne sammenheng kan ISWs analyse ha noe for seg.

«Fase null»

Slik det ser ut nå, mener ikke Ydstebø at Russland og deres hær er farlig for andre naboland, ettersom Russlands konvensjonelle styrker har nok med krigen i Ukraina. 

Likevel understreker han at Russlands irregulære aktiviteter er farlige for samfunnssikkerheten til andre land. 

Da tenker han på sabotasje, påvirkning og undergravingstiltak, både fysisk og digitalt (cyber). 

– ISW beskriver slike tiltak som en «fase null» i Russlands krig mot Vesten. Altså at Russland vil svekke samhold og forsvarsevne før et konvensjonelt angrep.