Sure toner i forholdet mellom Russland og Aserbajdsjan: – Prøver å score poeng
En flystyrt og en gammel drapsetterforskning har skapt trøbbel.

– Det er et berg-og-dal-bane-forhold, forteller Kristin Fjæstad til ABC Nyheter.
Fjæstad er seniorforsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi).
Hun uttaler seg om det anspente forholdet mellom Russland og Aserbajdsjan. De har ikke vært spesielt gode venner i 2025.
Flystyrt
Forholdet fikk sitt første skudd for baugen da et fly fra Azerbaijan Airlines styrtet første juledag i fjor. Myndighetene i Aserbajdsjan mener det ble truffet av russisk luftvern da det skulle lande i Groznyj i Tsjetsjenia.
Flystyrten som kostet 38 mennesker livet fikk Aserbajdsjans president Ilham Alijev til å rette usedvanlig hard kritikk mot Russland.

– Skylden for at aserbajdsjanske borgere døde, ligger hos representanter for den russiske føderasjonen, sa Alijev i januar.
– Flystyrten var veldig dramatisk og tragisk for Aserbajdsjan, og noe de selvfølgelig måtte reagere på, men man må også se det i et mønster hvor de har veldig mye å tjene på å markere avstand til Russland når de kan, sier Fjæstad.
Drapsetterforskning
En hendelse i juni har forverret forholdet mellom de to nabolandene ytterligere.
Da ble flere titalls aserbajdsjanere arrestert i Jekaterinburg, Russlands fjerde største by.
Arrestasjonene var del av en etterforskning av flere drap og drapsforsøk begått mellom 2001 og 2011. De to hovedmistenkte, et brødrepar, døde i politiets varetekt.
Det satte sinnene i kok i Aserbajdsjan, hvor myndighetene beskyldte Russland for å ha drept brødrene. Aserbajdsjan gikk også hardt til verks mot blant annet det russiske statskontrollerte nyhetsbyrået Sputnik, og kritiserte Russland i egen statspresse.
– Det er interessant at det er så voldsomt offentlig. Det skal vises frem til verden sier Fjæstad, med henvisning til at bildene av Sputnik-journalister som ble arrestert i Baku rullet over TV-skjermene i Aserbajdsjan.
Russland svarte med å kalle Aserbajdsjans ambassadør inn på teppet i Moskva.
– Benytter seg av muligheten
Seniorforskeren mener Aserbajdsjan bruker disse hendelsene som en anledning til å understreke mer underliggende spenninger mellom landene.
– Aserbajdsjan bruker hendelsene strategisk til å markere avstand til Russland, sier hun.

Aserbajdsjan ønsker ikke å bli sett på som Russlands autoritære allierte, påpeker hun.
– Når de har sjansen til å med god grunn markere avstand og uavhengighet, og kritisere russerne, så benytter de seg av muligheten, sier seniorforskeren.
– En mye sterkere posisjon enn før
Landene har hatt tette handelsforbindelser siden Sovjetunionen ble oppløst i 1991, men underveis har forholdet endret seg.
– Aserbajdsjan har en mye sterkere posisjon overfor Russland enn før, forteller Fjæstad.
Som nabo i sør er Aserbajdsjan et nøkkelland dersom Russland skal lykkes med å utvide handelen til Iran og India, trekker seniorforskeren fra Nupi frem.
Fjæstad forteller at forholdet mellom Aserbajdsjan og Russland har vært preget av Russlands sterke partnerskap med Armenia.
Armenia og Aserbajdsjan har vært i konflikt om området Nagorno-Karabakh. I 2023 tok Aserbajdsjan kontroll over dette området.

– Aserbajdsjan tok da tilbake noe av det som har gitt Russland status som en viktig aktør i regionen, forklarer Fjæstad.
Fredag kveld norsk tid inngikk for øvrig Aserbajdsjan og Armenia en avtale som et første steg mot fred mellom de to landene.
– Viktig overfor befolkningen
Ifølge Fjæstad er Aserbajdsjan en av de tidligere Sovjet-statene som har vært mest opptatt av å styrke sin suverenitet og demonstrere uavhengighet fra Russland. Det har blant annet resultert i et tett forhold til Tyrkia.
– Å markere avstand til Russland når det er mulig er også viktig overfor befolkningen i Aserbajdsjan, som ikke er veldig pro-russisk, sier hun.
Samtidig er det tette forhold mellom elitene i Aserbajdsjan og Russland. Det skal derfor mye til for at forholdet kollapser fullstendig, tror Fjæstad.
Den innenrikspolitiske situasjonen i Aserbajdsjan karakteriserer Fjæstad som veldig alvorlig.
– Etter krigen i Nagorno-Karabakh håpet mange det skulle bli litt friere på hjemmebane. Det motsatte har skjedd. Det er ingen uavhengig presse eller opposisjon igjen, sier hun.
Hun understreker også at Russland ikke er det eneste landet som Aserbajdsjan har brust med fjærene overfor.
– President Ilham Alijev virker ikke så opptatt av å innynde seg hos noen. Selv om de prøver å score noen poeng og ha gode relasjoner med mange land, så har de også blitt veldig selvsikre i utenrikspolitikken. Det ser vi ikke bare overfor Russland, men også overfor Frankrike og USA.