Strid om Ukraina på EU-toppmøtet

Striden setter sitt preg på torsdagens EU-toppmøte.

– Prosessen går altfor sakte. Vi hadde håpet å se rask framgang, sier Sveriges EU-minister Jessica Rosencrantz til nordisk presse i Brussel.

Ukraina har sammen med Moldova hatt status som kandidatland siden 2022, og president Volodymyr Zelenskyj er igjen invitert til å tale til toppmøtet, denne gang på videolink.

Urokkelig Orban

Polen, som har hatt EU-formannskapet dette halvåret, har hatt som ambisjon å få åpnet forhandlingene med Ukraina dette halvåret. Det samme ønsker 26 av EUs 27 medlemsland.

Men Ungarns Viktor Orban har vært urokkelig. Han sier nei. Å få Ukraina som EU-medlem vil være en ulykke for unionen, mener han.

– Vi ønsker ikke å være i en union med et land som er i krig, og som representerer en nær forestående trussel mot oss, sa han på vei inn til EU-toppmøtet.

Ettersom et vedtak må være enstemmig, har Orban i praksis vetorett.

Nye Russlands-sanksjoner

Derimot ser det ut til å gå mot enighet om en 18. sanksjonspakke mot Russland, ifølge Rosencrantz.

Slovakia truer imidlertid med å legge ned veto mot pakken på grunn av EUs vedtak om å forby import av russisk gass.

Men Slovakia kommer til å gi seg, tror Rosencrantz.

– Sanksjonene mot Russland er helt avgjørende for å få slutt på krigen i Ukraina, sier hun.

Sanksjonspakken kommer imidlertid ikke til å inneholde et pristak på russisk olje, som først foreslått. På det siste møtet til G7 i midten av juni var det liten appetitt for et slikt tiltak.

Rosencrantz forventer også at tidligere sanksjonspakker, herunder frys av minst 300 russiske milliarder euro i europeiske banker, får fornyet godkjenning, såkalt «roll over».

Følge opp Nato-mål

EU-toppmøtet skjer dagen etter Nato-toppmøtet, der et nytt 5-prosentmål ble vedtatt. Vedtaket innebærer at mange EU-land må mer enn doble sine forsvarsbudsjetter fram mot 2035.

Et flertall av EU-landene er også medlem av Nato, og på EU-toppmøtet blir det diskusjon om hvordan landene kan omsette målet til virkelighet, og ikke minst hva EU kan og bør gjøre for å hjelpe dem.

En låneordning til forsvarsformål – SAFE – er allerede vedtatt, og EUs nye program for forsvarsindustrien, EDIP, er snart over målstreken.

Israel splitter

Også Midtøsten står på agendaen. I en fersk gjennomgang av samarbeidsavtalen med Israel har EUs utenrikstjeneste EEAS konkludert med at Israel har brutt med kravet i avtalen om respekt for menneskerettigheter.

Spanias statsminister Pedro Sánchez mener det beyr at EU snarest må sette samarbeidsavtalen på pause.

– Det gir ingen mening at vi har vedtatt 18 pakker med sanksjoner mot Russland, men ikke engang er i stand til å suspendere en samarbeidsavtale. EU opererer med doble standarder, sa han på vei inn til toppmøtet.

Men EU er svært splittet når det gjelder Israel, og et vedtak om å suspendere avtalen krever enstemmighet.

Ifølge et utkast til slutterklæring, som NTB har sett, gir toppmøtet likevel marsjordre til EU-kommisjonen om å komme med forslag til tiltak.

De skal da behandles på EUs utenriksministermøte 15. juli.

USA-handel

Tysklands forbundskansler Friedrich Merz har også fått presset inn en diskusjon om handelsforhandlingene med USA på den tettpakkede toppmøteagendaen.

Merz mener at EU må raske på for å få en handelsavtale på plass innen fristen utløper 9. juli.