– Stortingsarbeidet har nesten blitt en sidegeskjeft

Siden hun ble valgt inn på Stortinget i 1989 har Høyre-leder Erna Solberg (64) vært en del av norsk rikspolitikk. Etter at hun ved valget i høst ble valgt inn for en ny periode, vil hun ha sittet på Stortinget i 40 år. 

Det er mer enn noen annen i etterkrigstiden.

ABC Nyheter møter henne på kontoret hennes på Stortinget i førjulstiden. Gjennom sin lange periode på Stortinget har hun vært innom mange ulike kontorer. Akkurat dette flyttet hun inn i nå i høst. Det er et hjørnekontor, ser man ut av vinduet kan man skimte Eidsvolls plass. Ved siden av henger det bilder av ektemannen Sindre Finnes og deres to barn.

På sofaen i rommet ligger det flere små hauger med brev. Solberg viser stolt frem innholdet i konvoluttene – det er årets julekort. Bildet som preger kortet, har hun tatt selv.

– Det er tatt ute nær Gardermoen. Jeg var på en konferanse der ute, og så var det så fint lys. Jeg fant det på telefonen min da jeg lette etter motiv.

Mottakeren av julekortet er alt fra ansatte på Stortinget, tidligere regjeringsmedlemmer, ordførere og andre folk som har jobbet for Høyre, blant annet.

– Skriver du en personlig hilsen til alle?

– Det er jo litt avhengig av hvem det er til. Jeg pleier som regel å skrive en liten hilsen til dem, enten om ting jeg vet de har jobbet med, eller andre saker. Det er min årlige tilbakemelding til alle rådgiverne våre, spøker hun og kaster et blikk bort på rådgiveren som sitter ved enden av bordet. 

– Jeg er nemlig grådig god på «OK fint, greit»-sms-er. Det kommer ikke lange sms-er fra meg. Jeg er oppvokst i en familie hvor telefonen var brukt muntlig til å gi korte biter, så jeg har alltid vært fascinert av alle som har lange telefonsamtaler. 

– Nesten blitt litt sidegeskjeft

Første gang Solberg ble valgt inn på Stortinget var hun bare 28 år gammel. Ting har, kanskje naturligvis, endret seg siden den gang.

– De første årene mine på Stortinget satt vi på denne tiden til klokken halv tre–tre om natten og jobbet, mimrer Solberg.

– Vi satt og diskuterte hver eneste post i budsjettet, ikke kapitler som nå.

– Siden den gang har vi hatt mange reformer som har gjort det enklere. Nesten for enkelt, tror jeg. Jeg tror mange stortingsrepresentanter opplever at stortingsarbeidet nesten har blitt en litt sånn sidegeskjeft, fordi det ikke er så stor oppmerksomhet eller spenning rundt debattene i Stortinget.

Nå har medieoppmerksomhet, og det å være politiker «der ute» blitt viktigere, sier hun. Det er også forventninger til å være på konferanser og arrangementer som ikke var der før, sier hun.

Derfor gikk hun ikke av på valgnatta

I 2004 ble Solberg valgt som ny partileder i Høyre. På det tidspunktet var hun kommunal- og regionalminister i Bondevik II-regjeringen.

Etter to stortingsperioder i opposisjon var det hennes tur til å bli statsminister i 2013. En rolle hun hadde frem til valget i 2021.

Gode målinger gjennom 2024, gjorde at det så lyst ut for Solberg, Høyre og resten av borgerlig side i forkant av årets stortingsvalg. I stedet reiste Støre og Arbeiderpartiet kjerringa, og Høyre gikk på det som av mange betegnes som et «katastrofevalg», med bare 14,4 prosent av stemmene.

Men uansett resultat, hadde Solberg bestemt seg for at dette ble siste gang hun stilte som statsministerkandidat, og at hun i løpet av den kommende perioden skulle trekke seg som partileder.

Det første var hun åpen om under valgkampen, det andre valgte hun å annonsere fire dager etter valget.

– Jeg har sett partiledere som går av midt på valgnatten. Det skaper ofte kaos i organisasjonen, og folk reiser derfra triste og deprimerte. Jeg skjønner at det kan være emosjonelt, men jeg føler også at en del av lederansvaret er å ta nederlagene og sørge for at organisasjonen fungerer.

På et ekstraordinært landsmøte i februar 2026, vil Solberg offisielt tre av som leder. Ny leder blir etter all sannsynlighet Ine Marie Eriksen Søreide.

Dette rakk hun ikke å gjøre

Over 20 år som leder for et styringsparti som Høyre, har ført til flere oppturer. Men stoltest er Solberg uten tvil over at de satt i regjering i åtte år. 

– Jeg pleier å si at gjenvalget i 2017 var det beste. Da vi vant valget i 2013 ønsket folk forandring, og vi fikk muligheten. Men at folk faktisk, til tross for at det under den første perioden var flere store kriser som oljeprisnedgang, høyere ledighet og store asyltilstrømninger, likevel valgte oss. Det viste at vi hadde klart å bygge sammen et godt borgerlig samarbeid, sier hun.

– Er det noe du ikke rakk som leder, som du skulle ønske du fikk tid til?

– Kjempemye! 

– Særlig arbeidet med å løfte norsk konkurransekraft, sier hun. 

Solberg forteller at hennes regjering var på god vei til å gjøre Norge mindre oljeavhengig da de regjerte.

– Ikke ved å produsere mindre, men ved å bygge en mer robust økonomi, understreker hun.

– Men så kom pandemien, og mye måtte stoppe opp for å komme oss gjennom det, legger hun til.

Hun skulle også ønske hun rakk å satse enda mer på teknologi og jobbe med at flere tok utdanning innen realfag i Norge.

– Det er en utfordring i Norge at det er for få som tar realfag. Jeg hører folk snakke om at oljenæringen «spiser opp» alle de gode hodene. Problemet er bare at vi har for få gode hoder. 

– Kan være bra for både meg og velgerne

Den siste tiden før avgangen i februar skal Solberg bruke til å forberede seg til nettopp det.

– Det handler om å pakke det sammen og levere et parti som er «fit for fight» for en ny periode.

I tillegg prøver hun frem til da å unngå å legge føringene for hva som skal være de store politiske sakene for Høyre de neste årene. Det er det den nye ledelsen som skal, slår hun fast. 

– Nå skal du tilbake til å «bare» være stortingsrepresentant. Hva blir den største forskjellen?

– For meg betyr det faktisk litt mer fritid. Jeg har jo levd med en syvdagers uke de siste årene, og har helt sikkert lagt inn 60-timers uker hver uke i veldig mange år nå. Så det blir litt deilig å ha litt mer helgefri, sier hun.

Nå sitter Solberg i Utenrikskomiteen og skal jobbe med utenrikspolitikk og forsvarspolitikk.

– Da blir det mer dypdykk i saker som jeg kanskje ikke har fått så mye tid til før.

– Hvordan blir det for velgerne da?

– De kommer sikkert til å se litt mindre til meg, for det er andre som skal ha hovedoppmerksomheten. Det kan jo være bra, både for meg og for velgerne, sier hun.

Utelukker ikke deltakelse i reality-TV

– Kommer du til å stille til valg igjen i 2029?

– Jeg vet ikke. Jeg tror ikke det, men jeg kan ikke si hundre prosent sikkert. Det er lenge til neste valg, men jeg tror jeg kommer til å gjøre noe annet i 2029, sier hun.

– Har du gjort deg opp noen tanker om hva?

– Jeg er sikker på at noen har bruk for noen som kan ganske mye om det norske samfunnet og systemene. Samtidig er jeg jo på det tidspunktet kommet opp i en alder hvor det kanskje kan være naturlig å pensjonere seg.

Flere politikere har vært å se på ulike reality-TV-serier de siste årene. Og Solberg vil heller ikke utelukke at hun selv dukker opp i ett.

– Har du tenkt å gjøre sånn som mange andre politikere har gjort – delta på reality-TV?

– Foreløpig har jeg ikke sagt ja til noe. 

Solberg tror mange av de som deltar på reality, gjør det for å holde seg litt varme – eller bli mer kjent. Noe hun selv ikke har hatt særlig behov for.

– Men jeg skal ikke si at jeg ikke kommer til å si ja til noe jeg synes kan se gøy ut på et tidspunkt. Det har jeg lært meg: Man må aldri si absolutt nei på forhånd, for plutselig kommer det en gøy forespørsel som du ikke helt har tenkt over.

– Hva ville vært gøyest da?

– For meg har jo det å være statsminister vært gøyest. Det er jo et reality-show uten like. Men det er utstemning kun hvert fjerde år, sier hun med et lurt smil.