Stor andel nordmenn følger ikke kostrådene

Ifølge Helsedirektoratets oppskrift på god helse må man spise 800 gram frukt og grønnsaker om dagen, i tillegg til 20 gram usaltede nøtter, fisk to til tre ganger i uken og maks 350 gram rødt kjøtt i uken.

I en fersk undersøkelse utført av InFact for ABC Nyheter sier kun 4,6 prosent av den norske befolkningen at de følger Helsedirektoratets kostråd fullt ut.

Samtidig sier over 40 prosent at de ikke kjenner til eller følger rådene.

Med dagens matpriser kan rådene for mange føles mer som en luksusvare enn et realistisk kosthold.

– Vi vet at veldig mange er opptatt av å spise sunt, men når vi kommer i butikken er det prisene på maten som betyr mest, sier Erik Arnesen, rådgiver i avdeling for folkesykdommer i Helsedirektoratet.

Undersøkelse: I hvilken grad de følges kostrådene

I undersøkelsen, gjennomført av Infact, spurte ABC Nyheter nordmenn i hvilken grad de følger Helsedirektoratets kostråd.

Utfører: InFact AS
Populasjon: Hele landet - innbyggere +18 år
Antall intervjuer: 1157
Vekting: Kjønn, alder og geografi
Feilmargin: Se hvert enkelt spørsmål
Metode: InFact automatiske telefonintervjuer
Periode: 18. februar 2025

Kjønn	Mann	Kvinne	Total
Jeg følger dem helt	4,0%	5,2%	4,6%
Jeg følger noen av rådene, men ikke alle	47,4%	60,0%	53,7%
Jeg kjenner ikke til kostrådene	13,6%	7,3%	10,5%
Jeg velger selv hva jeg spiser	35,1%	27,5%	31,3%

Hvordan vil du vurdere din privatøkonomi?	1. Normalt god	2. Romslig	3. Anstrengt	4. Vet ikke	Total
Jeg følger dem helt	4,9%	6,3%	1,8%	1,7%	4,6%
Jeg følger noen av rådene, men ikke alle	58,0%	54,0%	45,0%	44,1%	53,7%
Jeg kjenner ikke til kostrådene	8,8%	10,4%	14,2%	11,9%	10,4%
Jeg velger selv hva jeg spiser	28,3%	29,3%	39,0%	42,4%	31,3%

Alder	18-29 år	30-44 år	45-64 år	+65 år	Total
Jeg følger dem helt	2,9%	4,5%	4,2%	6,4%	4,6%
Jeg følger noen av rådene, men ikke alle	38,2%	54,5%	59,5%	56,6%	53,8%
Jeg kjenner ikke til kostrådene	16,2%	10,8%	9,9%	6,4%	10,4%
Jeg velger selv hva jeg spiser	42,6%	30,1%	26,5%	30,6%	31,2%

Region	Oslo	Østlandet for øvrig	Sør-Norge	Vestlandet	Midt-Norge	Nord-Norge	Total
Jeg følger dem helt	3,9%	5,0%	4,4%	4,5%	4,5%	4,9%	4,6%
Jeg følger noen av rådene, men ikke alle	58,2%	51,7%	49,5%	57,4%	53,9%	53,4%	53,8%
Jeg kjenner ikke til kostrådene	8,5%	9,9%	12,3%	12,4%	6,5%	11,7%	10,4%
Jeg velger selv hva jeg spiser	29,4%	33,4%	33,8%	25,6%	35,1%	30,1%	31,3%

Sentralitet	Mest sentralt	Sentralt	Ruralt	Total
Jeg følger dem helt	4,4%	5,9%	1,9%	4,7%
Jeg følger noen av rådene, men ikke alle	55,2%	52,9%	51,2%	53,7%
Jeg kjenner ikke til kostrådene	9,4%	11,2%	11,1%	10,4%
Jeg velger selv hva jeg spiser	30,9%	30,0%	35,8%	31,3%

Skjevfordeling

Undersøkelsen viser at en betydelig større andel av dem som vurderer sin privatøkonomi som anstrengt, ikke tar hensyn til kostrådene.

Der 28 prosent av dem som vurderer sin økonomi som normalt god sier de velger selv hva de spiser, sier 39 prosent av dem med dårligere råd det samme.

– Er det slik at du må unngå å være fattig for å kunne overholde rådene?

– Rådene i seg selv betyr ikke nødvendigvis at man må spise dyrere mat, men det har vært større prisøkning på en del matvarer vi ønsker at folk skal spise mer av, sånn som fisk, frukt og grønnsaker, og det er veldig synd, sier Arnesen til ABC Nyheter.

Kostrådene

• Ha et variert kosthold, velg mest mat fra planteriket og spis med glede.
• Frukt, bær eller grønnsaker bør være en del av alle måltider.
• La grovt brød eller andre fullkornsprodukter være en del av flere måltider hver dag.
• Velg oftere fisk og sjømat, bønner og linser enn rødt kjøtt. Spis minst mulig bearbeidet kjøtt.
• Ha et daglig inntak av melk og meieriprodukter. Velg produkter med mindre fett.
• Godteri, snacks og søte bakevarer bør begrenses.
• Drikk vann!

Han mener at tallene er skjevfordelte.

– Vi vet også at de med lavest inntekt må bruke en ganske stor andel av budsjettet sitt på mat hvis de skal klare å følge kostrådene, sier Arnesen.

Helsedirektoratet har tidligere foreslått tiltak som kan gjøre det lettere å følge kostrådene, ifølge Arnesen.

– Vi har blant annet foreslått å redusere moms på frukt, grønt og sunne matvarer, og øke tilsvarende avgiftene på sukkerholdige drikker og godteri. Det er godt belegg for at det virker, men det må gjøres politiske vurderinger av det, sier Arnesen.

Han understreker samtidig at over halvparten sier at de følger i hvert fall noen av rådene.

– Så det er jo veldig positivt.

Se video: – Tenker kanskje ikke over konsekvensene

– Kan bli for mye på en gang

Samtidig er det mange ellers i befolkningen som ikke tenker på kostrådene når de kjøper mat.

Klinisk ernæringsfysiolog Martine Heir mener rådene ikke er for omfattende å følge, men sier imidlertid at den manglende etterlevelsen kan handle om vaner.

– Hvis man ikke har vært så bevisst kostholdet sitt tidligere, og plutselig skal gjøre om på vanene for å følge syv råd, så kan det bli for mye på en gang, sier Heir.

– Det er derfor jeg også er forkjemper for at man ikke trenger å følge alle rådene for å få god helse, men man kan følge noen og så få kjempeeffekt av det, utdyper hun.

– Tenker kanskje ikke over konsekvensene

Undersøkelsen viser også store forskjeller mellom ulike aldersgrupper. Spesielt de yngre i alderen 18-29 år har mye å gå på i forhold til de andre aldersgruppene.

Erik Arnesen mener det kan skyldes at unge er i en periode av livet hvor man ikke er etablert, mange er studenter med dårlig råd, og kanskje ikke har tid og gode muligheter til å lage maten selv.

– Det er veldig synd, for jo tidligere man starter med å spise sunt, jo bedre. Det er veldig viktig at de unge kjenner til rådene og føler at de vil følge dem, men når man er ung tenker man kanskje ikke over konsekvensene det kan ha senere i livet, forklarer Arnesen.