Stoltenberg-kritikk: – Dette slukker ikke brannen

Denne artikkelen ble først publisert av Finansavisen.no

Torsdag ble det kjent at Finansdepartementet har bedt Norges Bank om å vurdere skroting av tusenlappen. Departementet varslet samtidig at et forslag om å senke grensene for kontantbetaling til 10.000 kroner vil bli sendt ut i løpet av januar.

– Det er viktig for denne regjeringen å bekjempe økonomisk kriminalitet. Derfor må vi se på ulike virkemidler som kan bidra til dette, sa finansminister Jens Stoltenberg i en kommentar.

Direktør Rune Aale-Hansen i Regnskap Norge karakteriserer i en pressemelding fredag forslagene som interessante og gode, men er likevel ikke helt fornøyd.

– Regjeringen må frem i skoene og slå hardere til mot de kriminelle miljøene. Tiltak som motvirker bruk av kontanter er viktige grep, men en seddel på bålet slukker ikke brannen, sier han.

– Bør senke til 2.000 kroner

Aale-Hansen mener Stoltenberg bør driste seg til å gå enda lengre med grensen for kontantbetalinger. 

– Det viktigste argumentet for å beholde kontanter som betalingsmiddel, er av beredskapshensyn. I praksis betyr dette at vi skal kunne handle nødvendighetsvarer som mat og apotekvarer når alle digitale systemer eventuelt svikter samtidig. Den nedre grensen bør tilpasses dette, fortsetter Regnskap Norge-direktøren. 

– Et mer tilpasset nivå vil være å sette grensen til 2.000 kroner. Dette motvirker å betale for de kriminelles luksusvarer, og vil også bidra til at vi ikke opplever hamstring i en krisesituasjon, sier Aale-Hansen videre.

– Nekte kontanter for luksus

Han oppfordrer også myndighetene til å vurdere å nekte kontant betaling for typiske luksusvarer. 

– Dette vil være å ta målrettet grep for å gjøre det vanskeligere for kriminelle å hvitvaske kriminelle midler, sier direktøren.

Samtidig trekker han frem DNBs nye trusselrapport som ble lagt frem tidligere denne uken. Rapporten omtaler analyser DNB har bidratt til sammen med Økokrim, og disse viser at andelen kontantinnskudd på bedriftskundeforhold har økt betydelig.

– Økningen er størst blant bedrifter innen detaljhandel. Dette indikerer at kontanter fra kriminell virksomhet i økende grad inkorporeres i norsk næringsvirksomhet, sier Aale-Hansen.

– Kortbetaling må bli tryggere

Han understreker at beredskapsløsninger er viktig om kontantbruken skal reduseres eller fjernes ytterligere.

– Finansnæringen har jobbet systematisk med å se på dette, og en arbeidsgruppe la på oppdrag fra Finansdepartementet, i fjor frem forslag til tiltak for å styrke beredskapen i kortbetalingen, sier Regnskap Norge-direktøren. 

Forslaget har vært på høring og er fortsatt til behandling i departementet. 

– Vi bør få litt tempo i dette arbeidet. På den måten får vi stadfestet beredskap til kortbetalinger, som da altså ikke vil være kontanter, men faktisk bedre løsninger, fortsetter Aale-Hansen.

Regnskap Norge anslår at fullstendig avvikling av kontanter som betalingsmiddel vil spare norsk næringsliv for opptil 10 milliarder kroner i administrative kostnader tilknyttet kontantoppgjør, eventuelt rundt 5 milliarder om dagligvarehandel og apotek holdes utenfor.