Stoltenberg: Feil å tro at Norge vil tjene på krigen

Det er uklart hvordan Iran-krigen vil påvirke økonomien, sier Jens Stoltenberg. Han advarer mot å tro på at Norge vil tjene på krigen og varsler kutt framover.

Publisert Sist oppdatert

Mens oljeprisene går i været, kalte finansministeren mandag inn til pressekonferanse for å snakke om de økonomiske utsiktene framover. Tirsdag samles regjeringen til konferanse for å legge rammene for neste års statsbudsjett.

Regjeringen venter at den samlede verdiskapningen her i landet (bruttonasjonalprodukt) vil øke med 1,9 prosent neste år, men det er usikkerhet knyttet til anslaget. For 2026 var anslaget en vekst på 1,8 prosent.

Før budsjettkonferansen i fjor konstaterte Stoltenberg (Ap) at vi lever i en utrygg verden.

– Det er dessverre enda mer sant i år, var budskapet mandag.

Krigen i Midtøsten gjør at utviklingen i økonomien blir enda vanskeligere å forutse framover, både for Norge og internasjonalt, understreker han. I tillegg pågår fortsatt krigen i Ukraina, samtidig som vi USAs tollpolitikk er uforutsigbar.

Mandag steg oljeprisen opp mot 120 dollar fatet, før den sank noe igjen. Før Iran-krigen lå den på rundt 70 dollar fatet.

– Ikke på noen som helst måte tjent med krig

Krig og konflikt i verden har ofte vært godt nytt, rent økonomisk sett, for olje- og gassrike Norge. Stoltenberg viser til at internasjonal uro tjente skipsnasjonen Norge godt da fraktrater gikk opp under første verdenskrig. Som råvarenasjon nøt vi godt av høy oljepris under de to oljepriskrisene på 1970-tallet.

Men det er en feilslutning å tro at det er slik nå, understreker finansministeren.

– Det er et viktig budskap: Disse historiske eksemplene må ikke forlede oss til å tro at Norge på noen som helst måte er tjent med krig, sa Stoltenberg og listet opp tre grunner:

* Krig er alltid grusomt. Mennesker dør, hjem snadres og det fører til at store verdier ødelegges.

* En liten, åpen økonomi som den norske er tjent med en internasjonal regelbasert orden og fred og stabilitet i verden. Det har tiårene etter andre verdenskrig vist oss.

* Norge har gått fra å være en oljenasjon til en investornasjon der en betydelig del av våre inntekter kommer fra investeringer i aksjemarkedet. De globale investeringene er tjent med en verden med fred og stabilitet.

Norge er sårbare i finansmarkedene

Stoltenberg viste flere grafer og tabeller mandag, blant dem en som viser fordelingen av inntekter i norsk økonomi, og hvordan investeringene i Statens pensjonsfond utland (oljefondet) utgjør en betydelig større del enn eksportinntektene fra olje og gass.

Om oljeprisen stiger 10 prosent, vil verdien av norske olje- og gassforekomster øke med 400 milliarder kroner, men samtidig kan vi tape 2000 milliarder kroner på svekkede aksjemarkeder om det blir en varig nedgang i verdipapirer vi har investert i, forklarer han i et eksempel.

– Så en sårbarhet overfor energimarkedene er nå blitt erstattet med en sårbarhet overfor de internasjonale finansmarkedene, sa Stoltenberg.

Han avviser at krigen har endret prioriteringene opp mot statsbudsjettet.

– Foreløpig vi jeg si nei. Men klart at vi skal gjøre våre endelige vurderinger i august når vi vedtar budsjettet. Da kan det ha kommet ny informasjon som gjør at vi justere våre vurderinger, sa han på spørsmål fra E24.

Stoltenberg gikk i fjor langt i å love at folk skal få bedre råd, og han har ment at norske boliglånskunder kunne se fram mot lavere rente framover.

På spørsmål om hvordan han tror krigen vil påvirke renta, viser han til at den settes av Norges Bank og sier at regjeringens jobb er å føre en ansvarlig økonomisk politikk. Så hvordan skal vanlige folk forholde seg?

– Vi lever i en verden hvor ting kan svinge, men min erfaring er at folk er ganske ansvarlige og ikke har for stort forbruk. Samtidig må man tenke på at den gode utviklingen vi har hatt de siste årene, ikke er noen garanti, men vi skal gjøre det vi kan, svarer han NTB.

Venter at vekst i sysselsetting dabber av

Når regjeringen tirsdag setter seg rundt møtebordet, har finansministeren med seg nye anslag for utviklingen i norsk økonomi. Etter to år med forholdsvis lav vekst tok veksten seg opp i fjor. Det anslås at veksten holder seg oppe i år og neste år, ifølge anslagene.

Finansdepartementet mener arbeidsledigheten også neste år vil ligge stabilt på samme nivå som i år og i fjor. Men veksten i sysselsettingen ventes å synke noe.

Statsminister Jonas Gahr Støre har tidligere varslet at det blir nødvendig framover med strammere prioriteringer, blant annet ved å vektlegge forsvar og helse. Det kom mandag lignende toner fra Stoltenberg, som slo fast at det blir kutt også i neste års statsbudsjett.

Samtidig har regjeringen innført ordninger som norgespris og gratis ferje, som Stoltenberg lover skal ligge fast, selv om statens utgifter til norgespris vil øke når energiprisene stiger. Han angrer ikke.

– Det er en del av hva Arbeiderpartiet har ønsket. Regjeringen innførte norgespris for å gi folk forutsigbarhet, og det har norgespris gitt. Da har det en kostnad, og da må vi holde igjen på andre måter, sier han.