Statsviter om regjeringen: – Jeg synes de har klart seg helt elendig

Torsdag er det et halvt år siden regjeringen med Arbeiderpartiet og Senterpartiet tiltrådte. Etter stortingsvalget i september var SV med i regjeringssonderinger, men partiet trakk seg fra sonderingene. 14. oktober var regjeringskabalen klar, med statsminister Jonas Gahr Støre i spissen.

Regjeringens første halvår har vært preget av corona, høye strømpriser, pendlerboligsaker og krigen i Ukraina.

Svein Erik Tuastad, førsteamanuensis og statsviter ved universitetet i Stavanger, er ikke nådig i sin dom over regjeringen.

– Jeg syns de har klart seg helt elendig, for å si det rett ut, selv om det ikke bare skyldes udyktighet. For en ting er at ingen regjering ville klart å bli populære på strømkrisen og bensinprisene. Men samtidig ville mange regjeringer vist en større autoritet som gjorde at disse sakene ikke gav regjeringen varige mén, sier han til ABC Nyheter.

– Hovedgrunnen til at jeg er så kritisk, er at jeg opplever det som om partitaktiske hensyn forstyrrer for at landets samlede og langsiktige interesser er nok i sentrum, utdyper Tuastad.

– En tabbe å bare gå i regjering med Sp og Ap

På meningsmålingene har pilen pekt feil vei og Arbeiderpartiet og Senterpartiet etter valget. I oktober hadde Arbeiderpartiet en oppslutning på 26,6 prosent i snitt på de nasjonale meningsmålingene. Fem måneder senere, i mars, var oppslutningen nede på 22,8 prosent, ifølge nettstedet Poll of polls.

Under samme periode har Senterpartiet gått fra en oppslutning på 13,3 prosent til 8,3 prosent.

– Hva er den største feilen regjeringen har gjort?

– For det første var det en tabbe å bare gå i regjering Sp og Ap. Da ble den store valgseieren til venstresiden liksom ikke innfridd likevel, og de får stadig negativ oppmerksomhet når de må søke flertall med parti som byr høyere. De frasa seg oppstartbegeistring. Derfor kom de skjevt ut allerede fra hoppkanten, og det var helt selvvalgt, sier Tuastad.

– Senterpartiet har fått en markant smell

Valgforsker Bernt Aardal sier det har vært turbulent halvår for regjeringen, og at det nå topper seg med en av de største krisene i Europa siden andre verdenskrig på grunn av krigen i Ukraina.

– Ser vi på velgernes reaksjon etter valget, så er den negativ for regjeringens del. Senterpartiet har fått en markant smell, i tillegg var valget i fjor Arbeiderpartiets dårligste valgresultat på mange år. På meningsmålingene i etterkant har Arbeiderpartiet falt, særlig de siste månedene, sier han til ABC Nyheter.

Aardal sier videre at dette er en annerledes tendens enn hva som er vanlig etter et stortingsvalg med maktskifte.

– Ved et skifte ser vi gjerne regjeringspartiene får en form for «bryllupsreise-tilstand», og en positiv periode hvor de får ro fra opposisjonen.

Arbeiderpartiet fikk en oppslutning på 26,3 prosent under valget i fjor. Det var deres dårligste valg siden 2001, da partiet fikk 24,3 prosent av stemmene.

Tuastad mener også at regjeringen har bommet fullstendig på balansen mellom å være folkelige og distriktpopulistiske på den ene siden og styringsansvarlige «voksne i rommet» på den andre siden.

– Strømprisene gav rom for legitimt populistisk frieri, men her var de bakpå. Ukraina-krisen og energikrisen i Europa kaller så på ledere som viser vei, men her er de fanget i partitaktiske interesser. De vil utrede om en svekket relasjon til EU kan være mulig, når situasjonen kaller på det stikk motsatte, men det nekter de utrederne å si noe om. Det virker helt absurd, men er selvfølgelig ren partitaktikk.

– Hva har vært regjeringens største seier?

– Det kunne vært fordelingssaker, men på grunn av alle prisøkningene forsvant den. Derimot har de levert på arbeidslivssaker, for eksempel ved å fjerne den generelle adgangen til midlertidige ansettelser. Dette er viktig for å vise fagorganiserte, og det er jo svært mange som er det i Norge, at de gjør en forskjell. Så den største seieren er kanskje en styrket allianse med LO. De har jo også levert på en del distriktsaker, men de viser i liten grad igjen.

– Hvem bryr seg om Nesna når Europa brenner?

Tuastad sier corona, høye strømpriser, pendlerboligsakene og krigen i Ukraina har påvirket politikken på den måten at alle andre saker har kommet i skyggen.

– Dermed har sakene som kanskje kunne gå hjem hos noen velgere, blitt helt borte fra dagsordenen. Det er ikke rart Sp gjør det dårlig. Hvem bryr seg om Nesna når Europa brenner? De sakene som nå preger regjeringens politikk er systemsaker, frambrakt av gode styringssystem mer enn av partipolitikk. De gir ingen profil. Ukraina-krisen kunne markert regjeringen positivt og Støre er jo så å si den eneste som skinner i denne regjeringen, men den samlede profilen til regjeringen er for svak til at de får noen velgeruttelling for dette, påpeker Tuastad.

Han mener regjeringen framstår som «betydelig mindre» styringsansvarlig enn det for eksempel Høyre-regjeringen gjorde.

– Det gjør at de ikke får poeng som ansvarlige, sterke politikere i en vanskelig tid. At Hadia Tajik, den eneste utenom Støre som fikk noe til, havnet i pendlerbolig-rotet, var nesten utgjort. Da tenkte jeg: «Det er som om ingenting lykkes for denne regjeringen».

– Det er sjelden noe såpass stort og dramatisk skjer

Bernt Aardal peker på flere faktorer som gjorde et regjeringen fikk en vanskelig start, blant dem at pandemien tok seg opp igjen og høye strømpriser.

– Det var flere begivenheter som gjorde at man kanskje ikke fikk den tiden en regjering trenger til å sette seg. I tillegg fikk de Hadia Tajik-saken i vinter, og nå denne saken med Enoksen.

– Har regjeringen vært uheldige med tanke på alt som har skjedd på så kort tid?

– Ja, på en måte har de vært uheldige. Det er sjelden noe såpass stort og dramatisk skjer som med denne strømkrisen, for det griper inn i innbyggernes personlige liv og økonomi. Det er en ekstraordinær situasjon, og det tar litt tid før en regjering får satt seg, mange av statsrådene hadde heller ikke vært i regjering før, svarer Aardal, før han legger til:

– Det er grunn til å stille spørsmål ved om mannskapet man stilte med var det beste. Mange statsråder kan få en vanskelig start, men det kan senere vise seg at de gjør en god jobb. Man må være varsom med å konkludere for tidlig.

Aardal mener at opposisjonen har vært mer aktive og frampå enn det man kanskje hadde forventet, og at det har ført til at regjeringen ikke har klart å vise tilstrekkelig handlekraft.

– Et problem for regjeringen er at de stadig utfordres fra opposisjonen på begge sider av politikken på det de foreslår. Det er en ganske sterk opposisjon på høyre- og venstresiden, og det er en strukturell utfordring for regjeringen. Man kan spekulere i om dette hadde vært tilfelle hvis de hadde fått med seg SV i regjering, sier valgforskeren.

Aardal trekker også frem Senterpartiets fall på meningsmålingene.

– Det fallet til Senterpartiet er noe av det mest oppsiktsvekkende. De lå på over 20 prosent sent i 2020, men siden årsskiftet 2020/2021 har de falt kraftig. Det fallet er dramatisk, mener Aardal.

I 2022 har Senterpartiet ligget under 10 prosent i snitt på de nasjonale meningsmålingene.